Trondheims len - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:48:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:48
Linje 97:		Linje 97:

	[[Kategori:Len]]		[[Kategori:Len]]
	[[~~kategori~~:Midt-Norge]]		[[Kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]
	[[Kategori:Romsdal]]		[[Kategori:Romsdal]]
	[[~~kategori~~:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[~~kategori~~:1500-tallet]]		[[Kategori:1500-tallet]]
	[[~~kategori~~:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}

Janes: /* Trondheims län 1658–1660 */

2022-10-16T16:18:40Z

Trondheims län 1658–1660

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 16:18
Linje 80:		Linje 80:
	== Trondheims län 1658–1660 ==		== Trondheims län 1658–1660 ==
	I 1658 og etter at Jemtland og Herjedalen tidligere var tapt fall resten av lenet, inkludert [[Romsdal]], inn under svensk styre gjennom guvernør [[Claes Nilsson Stiernsköld]]. Jamtland og Herjedalen vart lagt til det nye svenske lenet, som fikk namnet «Trondheims län».		I 1658 og etter at Jemtland og Herjedalen tidligere var tapt fall resten av lenet, inkludert [[Romsdal]], inn under svensk styre gjennom guvernør [[Claes Nilsson Stiernsköld]]. Jamtland og Herjedalen vart lagt til det nye svenske lenet, som fikk namnet «Trondheims län».

			• Hans Hansen (1659)

	== Trondheims len 1660–1662 ==		== Trondheims len 1660–1662 ==

Kallrustad: korr.

2022-07-21T13:32:28Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 13:32
Linje 40:		Linje 40:
	Under høvedsmann Evert Bild vart det gjeve kongeleg løyve til å flytte administrasjonsstaden til byen og [[Erkebispegarden]] att i [[1556]], og lenet skifta da namn frå Steinvikholm til ''Trondheims len''.		Under høvedsmann Evert Bild vart det gjeve kongeleg løyve til å flytte administrasjonsstaden til byen og [[Erkebispegarden]] att i [[1556]], og lenet skifta da namn frå Steinvikholm til ''Trondheims len''.

	Kystlandskapa [[Romsdal]], [[Nordmør]], [[Fosen]] og [[Namdalen]], som alle haurde til [[Nidaros bispedømme]], låg under [[Bergenhus len\|Bergenhus hovudlen]] de første åra, men vart etter kvart overførte til Trondheims hovudlen. Namdalen vart overført til Trondheim i [[1532]] og Nordmør (Edøy) og Fosen vart overførte i i 1540-åra. [[Nord-Noreg]] òg låg under Trondheim nokre få år på 1500-talet, men kom snart under Bergenhus att. Romsdal låg ofte under Bergenhus, men låg under Trondheim blant anna i tida [[1604]]–[[1627]]. Frå [[4. januar]] [[1639]] til [[1642]] låg [[Østerdalen]], inkludert [[Idre og Serna]], under Trondheims len òg.		Kystlandskapa [[Romsdal]], [[Nordmør]], [[Fosen]] og [[Namdalen]], som alle haurde til [[Nidaros bispedømme]], låg under [[Bergenhus len\|Bergenhus hovudlen]] de første åra, men vart etter kvart overførte til Trondheims hovudlen. Namdalen vart overført til Trondheim i [[1532]] og Nordmør (Edøy) og Fosen vart overførte i 1540-åra. [[Nord-Noreg]] òg låg under Trondheim nokre få år på 1500-talet, men kom snart under Bergenhus att. Romsdal låg ofte under Bergenhus, men låg under Trondheim blant anna i tida [[1604]]–[[1627]]. Frå [[4. januar]] [[1639]] til [[1642]] låg [[Østerdalen]], inkludert [[Idre og Serna]], under Trondheims len òg.

	== Trondheims len 1556–1658 ==		== Trondheims len 1556–1658 ==

Janes: /* Høvedsmenn */

2020-04-11T18:09:57Z

Høvedsmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 18:09
Linje 22:		Linje 22:
	{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|[[Steinvikholm slott]]\|[[Bruker:Efloean\|Erik Fløan]]\|2007}}		{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|[[Steinvikholm slott]]\|[[Bruker:Efloean\|Erik Fløan]]\|2007}}
	=== Høvedsmenn ===		=== Høvedsmenn ===
	* 29. januar 1540: Christopher Huitfeldt [Steinvikholm]<ref>{{DN\|XIII\|654\|11792}}</ref>		* 1537: Esge Bille
			* 29. januar 1540: Christopher Ottesen Huitfeldt [Steinvikholm]<ref>{{DN\|XIII\|654\|11792}}</ref> (1538-1542)
	* 29. juni 1540: Christopher Huitfeldt høffuidzmandt paa Stenwigholm<ref>{{DN\|II\|1135\|2267}}</ref> (Christopher Ottesen Huitfeldt satt i perioden 1538-1542)		* 29. juni 1540: Christopher Huitfeldt høffuidzmandt paa Stenwigholm<ref>{{DN\|II\|1135\|2267}}</ref> (Christopher Ottesen Huitfeldt satt i perioden 1538-1542)
	* 24. juni 1545: [Tordt] Rodis høffwesmand paa Stenwigholmm<ref>{{DN\|VI\|760\|6493}}</ref>		* 24. juni 1545: [Tordt] Rodis høffwesmand paa Stenwigholmm<ref>{{DN\|VI\|760\|6493}}</ref>

Janes: /* Trondheims len 1556–1658 */

2019-09-05T18:26:44Z

Trondheims len 1556–1658

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 18:26
Linje 67:		Linje 67:
	• [[Tage Andersen Thott]] til Sirekøbing, Duveke og Egede (1620-1627)		• [[Tage Andersen Thott]] til Sirekøbing, Duveke og Egede (1620-1627)

	• [[Jens Juel]] til ~~Lindbjerg~~ (1627-1629)		• [[Jens Juel]] til Lindbjerggård (1627-1629)

	• [[Oluf Parsberg]] til Jernit og Palstrup (1629-1642)		• [[Oluf Parsberg]] til Jernit og Palstrup (1629-1642)
Linje 86:		Linje 86:
	==Referansar==		==Referansar==

	<references/>		<references />

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	* Dybdahl, Audun og Bull, Ida: ''Trøndelags historie'' bind 2: ''Fra pest til poteter 1350 - 1850''. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2005.		* Dybdahl, Audun og Bull, Ida: ''Trøndelags historie'' bind 2: ''Fra pest til poteter 1350 - 1850''. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2005.
	* [[Steinar Imsen\|Imsen, Steinar]]: [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Len «Len»] i ''[[Norsk historisk leksikon]].		* [[Steinar Imsen\|Imsen, Steinar]]: [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Len «Len»] i ''[[Norsk historisk leksikon]].''
	* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Trondheims_l%C3%A4n «Trondheims län»] på ''[[Svenska Wikipedia]]''		* [http://sv.wikipedia.org/wiki/Trondheims_l%C3%A4n «Trondheims län»] på ''[[Svenska Wikipedia]]''

Olve Utne: /* Trondheims len 1503–1537 */ Litt korrektur. Treng gjennomgang.

2019-09-05T10:32:31Z

Trondheims len 1503–1537: Litt korrektur. Treng gjennomgang.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 10:32
Linje 5:		Linje 5:
	== Trondheims len 1503–1537 ==		== Trondheims len 1503–1537 ==

	Det gamle stridsspørsmålet om kyrkja sine privilegiar blussa opp att mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Då erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnytta Hanssøn derfor høvet til å styrke Bergenhus len ved å leggje under seg erkebiskopens forleningar i [[Trøndelag]]. Annekteringa blei kortliva; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] fall Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som no heitte [[Olav Engelbrektsson]].		Det gamle stridsspørsmålet om kyrkja sine privilegiar blussa opp att mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnytta Hanssøn derfor høvet til å styrke Bergenhus len ved å leggje under seg erkebiskopens forleningar i [[Trøndelag]]. Annekteringa blei kortliva; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] fall Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som no heitte [[Olav Engelbrektsson]].

	~~Frpå~~ slutten av [[1520-årene\|1520-åra]] var lena ustabile over heile landet. I løpet av få år kunne eit len bli teke og gitt, erobra og tilbakekalla, og Trondheim var ikkje ett unntak. Då erkebiskopen var i unåde i [[1528]] blei [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ein holsteinar ved navn Follert Svynn mot ein årleg avgift på 40 gullgylden, medan Trøndelag og Trondheim by blei gitt til hans bror Sivert mot ein avgift på 100 rhinske gylden.		Frå slutten av [[1520-årene\|1520-åra]] var lena ustabile over heile landet. I løpet av få år kunne eit len bli teke og gitt, erobra og tilbakekalla, og Trondheim var ikkje ett unntak. Då erkebiskopen var i unåde i [[1528]] blei [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ein holsteinar ved navn Follert Svynn mot ein årleg avgift på 40 gullgylden, medan Trøndelag og Trondheim by blei gitt til hans bror Sivert mot ein avgift på 100 rhinske gylden.

	Det ser imidlertid ikkje ut til at dei nokon sinne tok over av lena i praksis, for ~~i følge~~ regnskapsbøkene av [[1529]] er det ~~fremdeles~~ erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte ~~lenene~~. Året etter blei kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornya erkebiskopen sitt lensbrev. I [[1532]] blei Gauldal og Sparbu nok ein gong overdratt, denne gang til ein danske, Otto Stigssøn, men heller ikkje dette ser ut til å ha fått nokre praktiske følgjer. I realiteten satt Engelbrektsson som eigenmektig lensherre heilt fram til han blei fordreven av [[reformasjonen]].		Det ser imidlertid ikkje ut til at dei nokon sinne tok over av lena i praksis, for ifølgje regnskapsbøkene av [[1529]] er det framleis erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for dei overførte lena. Året etter blei kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornya erkebiskopen sitt lensbrev. I [[1532]] blei Gauldal og Sparbu nok ein gong overdratt, denne gang til ein danske, Otto Stigssøn, men heller ikkje dette ser ut til å ha fått nokre praktiske følgjer. I realiteten satt Engelbrektsson som eigenmektig lensherre heilt fram til han blei fordreven av [[reformasjonen]].

	I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len en tid.		I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len en tid.

PaulVIF: /* Trondheims len 1503–1537 */

2019-05-18T10:12:39Z

Trondheims len 1503–1537

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 10:12
Linje 7:		Linje 7:
	Det gamle stridsspørsmålet om kyrkja sine privilegiar blussa opp att mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Då erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnytta Hanssøn derfor høvet til å styrke Bergenhus len ved å leggje under seg erkebiskopens forleningar i [[Trøndelag]]. Annekteringa blei kortliva; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] fall Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som no heitte [[Olav Engelbrektsson]].		Det gamle stridsspørsmålet om kyrkja sine privilegiar blussa opp att mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Då erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnytta Hanssøn derfor høvet til å styrke Bergenhus len ved å leggje under seg erkebiskopens forleningar i [[Trøndelag]]. Annekteringa blei kortliva; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] fall Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som no heitte [[Olav Engelbrektsson]].

	Frpå slutten av [[1520-åra]] var lena ustabile over heile landet. I løpet av få år kunne eit len bli teke og gitt, erobra og tilbakekalla, og Trondheim var ikkje ett unntak. Då erkebiskopen var i unåde i [[1528]] blei [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ein holsteinar ved navn Follert Svynn mot ein årleg avgift på 40 gullgylden, medan Trøndelag og Trondheim by blei gitt til hans bror Sivert mot ein avgift på 100 rhinske gylden.		Frpå slutten av [[1520-årene\|1520-åra]] var lena ustabile over heile landet. I løpet av få år kunne eit len bli teke og gitt, erobra og tilbakekalla, og Trondheim var ikkje ett unntak. Då erkebiskopen var i unåde i [[1528]] blei [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ein holsteinar ved navn Follert Svynn mot ein årleg avgift på 40 gullgylden, medan Trøndelag og Trondheim by blei gitt til hans bror Sivert mot ein avgift på 100 rhinske gylden.

	Det ser imidlertid ikkje ut til at dei nokon sinne tok over av lena i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter blei kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornya erkebiskopen sitt lensbrev. I [[1532]] blei Gauldal og Sparbu nok ein gong overdratt, denne gang til ein danske, Otto Stigssøn, men heller ikkje dette ser ut til å ha fått nokre praktiske følgjer. I realiteten satt Engelbrektsson som eigenmektig lensherre heilt fram til han blei fordreven av [[reformasjonen]].		Det ser imidlertid ikkje ut til at dei nokon sinne tok over av lena i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter blei kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornya erkebiskopen sitt lensbrev. I [[1532]] blei Gauldal og Sparbu nok ein gong overdratt, denne gang til ein danske, Otto Stigssøn, men heller ikkje dette ser ut til å ha fått nokre praktiske følgjer. I realiteten satt Engelbrektsson som eigenmektig lensherre heilt fram til han blei fordreven av [[reformasjonen]].

Cnyborg: /* Trondheims len 1503–1537 */

2019-03-25T11:18:03Z

Trondheims len 1503–1537

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 11:18
Linje 5:		Linje 5:
	== Trondheims len 1503–1537 ==		== Trondheims len 1503–1537 ==

	Det gamle stridsspørsmålet om ~~kirkens privilegier blusset~~ opp mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet ~~utnyttet~~ Hanssøn derfor ~~anledningen~~ til å styrke Bergenhus len ved å ~~legge~~ under seg erkebiskopens ~~forleninger~~ i [[Trøndelag]]. ~~Annekteringen ble imidlertid kortlivet~~; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] ~~falt~~ Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som ~~nå het~~ [[Olav Engelbrektsson]].		Det gamle stridsspørsmålet om kyrkja sine privilegiar blussa opp att mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Då erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnytta Hanssøn derfor høvet til å styrke Bergenhus len ved å leggje under seg erkebiskopens forleningar i [[Trøndelag]]. Annekteringa blei kortliva; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] fall Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som no heitte [[Olav Engelbrektsson]].

	~~Fra~~ slutten av [[1520-~~årene~~]] var ~~lenene~~ ustabile over ~~hele~~ landet. I løpet av få år kunne et len bli ~~tatt~~ og gitt, ~~erobret~~ og ~~tilbakekalt~~, og Trondheim var ~~ikke et~~ unntak. Da erkebiskopen var i unåde i [[1528]] ~~ble~~ [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ~~en holsteiner~~ ved navn Follert Svynn mot ~~en årlig~~ avgift på 40 gullgylden, ~~mens~~ Trøndelag og Trondheim by ~~ble~~ gitt til hans bror Sivert mot en avgift på 100 rhinske gylden.		Frpå slutten av [[1520-åra]] var lena ustabile over heile landet. I løpet av få år kunne eit len bli teke og gitt, erobra og tilbakekalla, og Trondheim var ikkje ett unntak. Då erkebiskopen var i unåde i [[1528]] blei [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til ein holsteinar ved navn Follert Svynn mot ein årleg avgift på 40 gullgylden, medan Trøndelag og Trondheim by blei gitt til hans bror Sivert mot ein avgift på 100 rhinske gylden.

	Det ser imidlertid ~~ikke~~ ut til at ~~de noensinne kom i besittelse~~ av ~~lenene~~ i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter ~~ble~~ kongen og erkebiskopen forsont, og kongen ~~fornyet erkebiskopens~~ lensbrev. I [[1532]] ~~ble~~ Gauldal og Sparbu nok ~~en gang~~ overdratt, denne gang til en danske, Otto Stigssøn, men heller ~~ikke~~ dette ser ut til å ha fått ~~noen~~ praktiske ~~følger~~. I realiteten satt Engelbrektsson som ~~egenmektig~~ lensherre ~~helt frem~~ til han ~~ble fordrevet~~ av [[reformasjonen]].		Det ser imidlertid ikkje ut til at dei nokon sinne tok over av lena i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter blei kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornya erkebiskopen sitt lensbrev. I [[1532]] blei Gauldal og Sparbu nok ein gong overdratt, denne gang til ein danske, Otto Stigssøn, men heller ikkje dette ser ut til å ha fått nokre praktiske følgjer. I realiteten satt Engelbrektsson som eigenmektig lensherre heilt fram til han blei fordreven av [[reformasjonen]].

	I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len en tid.		I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len en tid.

Cnyborg: /* Høvedsmenn */

2019-03-25T10:36:39Z

Høvedsmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 29:		Linje 29:
	* 29. november 1551: Christoffer Galle [Steinviksholm]<ref>{{DN\|XVI\|634\|14118}}</ref>		* 29. november 1551: Christoffer Galle [Steinviksholm]<ref>{{DN\|XVI\|634\|14118}}</ref>
	* 24. oktober 1554: Effuert Bildt til Raffnholt høffuijdtzmand paa Stenwigholm<ref>{{DN\|XII\|655\|11111}}</ref>		* 24. oktober 1554: Effuert Bildt til Raffnholt høffuijdtzmand paa Stenwigholm<ref>{{DN\|XII\|655\|11111}}</ref>
	* 19. juli 1555?: Effuertt Bild til Rhaffnholtt høffuidzman paa Steinuigholm{{DN\|XII\|656\|11112}}		* 19. juli 1555?: Effuertt Bild til Rhaffnholtt høffuidzman paa Steinuigholm<ref>{{DN\|XII\|656\|11112}}</ref>
	* 14. november 1555: Ewertt Bild till Rhaffnholdt, Høuidzman paa Stenuigholm<ref>{{DN\|XII\|658\|11114}}</ref>		* 14. november 1555: Ewertt Bild till Rhaffnholdt, Høuidzman paa Stenuigholm<ref>{{DN\|XII\|658\|11114}}</ref>
	* 13. januar 1559: waar øffrighedt vdj Steinuigholms lehenn Effuertt Bild<ref>{{DN\|IV\|1141\|4599}}</ref>		* 13. januar 1559: waar øffrighedt vdj Steinuigholms lehenn Effuertt Bild<ref>{{DN\|IV\|1141\|4599}}</ref>

Cnyborg: /* Trondheims len 1556–1658 */

2019-03-25T10:36:24Z

Trondheims len 1556–1658

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 43:		Linje 43:
	== Trondheims len 1556–1658 ==		== Trondheims len 1556–1658 ==

	Lensherrer/befalingsmenn ved Trondhjems len som var et av ~~hovedlenene~~. Etter ~~syvårskrigen~~ i 1570 ~~ble~~ det stadig ~~vanligere~~ at ~~lensherrene~~ måtte ~~oppholde~~ seg i sitt len og ~~fra~~ 1647 ~~ble~~ det ~~en alminnelig~~ regel om dette. En må ~~derfor anta~~ at de fleste på denne ~~listen~~ i lengre ~~perioder bodde~~ på residensen som ~~ble kalt~~ Kongsgaarden eller Trondhjemsgaard.		Lensherrer/befalingsmenn ved Trondhjems len som var eitt av hovudlena. Etter sjuårskrigen i 1570 blei det stadig vanlegare at lensherrane måtte opphalde seg i sitt len, og frå 1647 blei det ein allmenn regel om dette. Ein må difor tru at dei fleste på denne lista i lengre periodar budde på residensen som blei kalla Kongsgaarden eller Trondhjemsgaard.

	• [[Evert Bild]] til Ravnholt (1556-1564)		• [[Evert Bild]] til Ravnholt (1556-1564)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 18:09
Linje 22:		Linje 22:
	{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|[[Steinvikholm slott]]\|[[Bruker:Efloean\|Erik Fløan]]\|2007}}		{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|[[Steinvikholm slott]]\|[[Bruker:Efloean\|Erik Fløan]]\|2007}}
	=== Høvedsmenn ===		=== Høvedsmenn ===
	* 29. januar 1540: Christopher Huitfeldt [Steinvikholm]<ref>{{DN\|XIII\|654\|11792}}</ref>		* 1537: Esge Bille
			* 29. januar 1540: Christopher Ottesen Huitfeldt [Steinvikholm]<ref>{{DN\|XIII\|654\|11792}}</ref> (1538-1542)
	* 29. juni 1540: Christopher Huitfeldt høffuidzmandt paa Stenwigholm<ref>{{DN\|II\|1135\|2267}}</ref> (Christopher Ottesen Huitfeldt satt i perioden 1538-1542)		* 29. juni 1540: Christopher Huitfeldt høffuidzmandt paa Stenwigholm<ref>{{DN\|II\|1135\|2267}}</ref> (Christopher Ottesen Huitfeldt satt i perioden 1538-1542)
	* 24. juni 1545: [Tordt] Rodis høffwesmand paa Stenwigholmm<ref>{{DN\|VI\|760\|6493}}</ref>		* 24. juni 1545: [Tordt] Rodis høffwesmand paa Stenwigholmm<ref>{{DN\|VI\|760\|6493}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 29:		Linje 29:
	* 29. november 1551: Christoffer Galle [Steinviksholm]<ref>{{DN\|XVI\|634\|14118}}</ref>		* 29. november 1551: Christoffer Galle [Steinviksholm]<ref>{{DN\|XVI\|634\|14118}}</ref>
	* 24. oktober 1554: Effuert Bildt til Raffnholt høffuijdtzmand paa Stenwigholm<ref>{{DN\|XII\|655\|11111}}</ref>		* 24. oktober 1554: Effuert Bildt til Raffnholt høffuijdtzmand paa Stenwigholm<ref>{{DN\|XII\|655\|11111}}</ref>
	* 19. juli 1555?: Effuertt Bild til Rhaffnholtt høffuidzman paa Steinuigholm{{DN\|XII\|656\|11112}}		* 19. juli 1555?: Effuertt Bild til Rhaffnholtt høffuidzman paa Steinuigholm<ref>{{DN\|XII\|656\|11112}}</ref>
	* 14. november 1555: Ewertt Bild till Rhaffnholdt, Høuidzman paa Stenuigholm<ref>{{DN\|XII\|658\|11114}}</ref>		* 14. november 1555: Ewertt Bild till Rhaffnholdt, Høuidzman paa Stenuigholm<ref>{{DN\|XII\|658\|11114}}</ref>
	* 13. januar 1559: waar øffrighedt vdj Steinuigholms lehenn Effuertt Bild<ref>{{DN\|IV\|1141\|4599}}</ref>		* 13. januar 1559: waar øffrighedt vdj Steinuigholms lehenn Effuertt Bild<ref>{{DN\|IV\|1141\|4599}}</ref>