Trugels kantor - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Løtenboka 3

2024-10-17T13:25:16Z

Robot: Erstatter mal: Løtenboka 3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:25
Linje 28:		Linje 28:
	* Finne-Grønn, S.H. og Henning Sollied: «"Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1938 vol. 6 nr. 3. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981036_001}}		* Finne-Grønn, S.H. og Henning Sollied: «"Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1938 vol. 6 nr. 3. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981036_001}}
	* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.		* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.
	* {{~~Løtenboka 3~~}}.		* Morthoff, J.B.: ''Løtenboka: Garder og slekter''. Bind 3. Utg. [[Løten historielag]]. Løten. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112808108}}.
	* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.		* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
	* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.		* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.

Cnyborg på 11. apr. 2024 kl. 12:45

2024-04-11T12:45:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 12:45
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Trugels kantor}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:17Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 26:		Linje 26:

	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN).		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN).
	* Finne-Grønn, S.H. og Henning Sollied: «"Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1938 vol. 6 nr. 3. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981036_001}}		* Finne-Grønn, S.H. og Henning Sollied: «"Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1938 vol. 6 nr. 3. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981036_001}}
	* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.		* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.
	* {{Løtenboka 3}}.		* {{Løtenboka 3}}.
	* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.		* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
	* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.		* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.
	* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.		* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 9. feb. 2024 kl. 11:31

2024-02-09T11:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2024 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)\|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt. [[Ragnar Pedersen]] nevner et sannsynlig fødselsår mellom 1455 og 1460.<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>		'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)\|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt. [[Ragnar Pedersen (1941–2016)\|Ragnar Pedersen]] nevner et sannsynlig fødselsår mellom 1455 og 1460.<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:44:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:44
Linje 33:		Linje 33:
	* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.		* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.

	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kirkelige embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Kirkelige embets- og tjenestemenn]]
	[[~~kategori~~:Hamar bispedømme]]		[[Kategori:Hamar bispedømme]]
	[[~~kategori~~:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall på 1500-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 23. mai 2019 kl. 13:01

2019-05-23T13:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 13:01
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)\|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)\|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].		Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)\|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)\|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].

	Slektskapet til biskop Herman er nevnt i et diplom fra 1520. I forbindelse med noen eiendomsforhold som måtte avklares, står det: «[...] her Truels wor cantor bisps Hermens brodersøn [...]», altså «herr Truls, vår kanto, biskop Hermans brorsønn».<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6464&s=n&str= DN VI, nr. 713.</ref>		Slektskapet til biskop Herman er nevnt i et diplom fra 1520. I forbindelse med noen eiendomsforhold som måtte avklares, står det: «[...] her Truels wor cantor bisps Hermens brodersøn [...]», altså «herr Truls, vår kanto, biskop Hermans brorsønn».<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6464&s=n&str= DN VI, nr. 713].</ref>

	Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.		Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-05-23T13:00:51Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 13:00
Linje 4:		Linje 4:

	Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)\|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)\|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].		Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)\|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)\|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].

			Slektskapet til biskop Herman er nevnt i et diplom fra 1520. I forbindelse med noen eiendomsforhold som måtte avklares, står det: «[...] her Truels wor cantor bisps Hermens brodersøn [...]», altså «herr Truls, vår kanto, biskop Hermans brorsønn».<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6464&s=n&str= DN VI, nr. 713.</ref>

	Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.		Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-01-09T08:35:36Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 08:35
Linje 7:		Linje 7:
	Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.		Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.

	I ''[[Løtenboka]]'' skriver [[Jørgen Barthold Morthoff]]: «Den nye eieren [av [[Solberg (gård i Løten)\|Solberg]]] Olav trugelsen ()Oluff Trolsenn) var sønn til den gamle "Truls kantor"».<ref>Morthoff 1955: 746.</ref> Sokneprest [[B.O. Stuve]] ga i 1962 ut boka ''Hedemarkslekten Hummer'', der han regner Trugels kantor som Olafs far. Han har en viss innvending mot dette, idet han mente at Truls som katolsk kantor skulle ha levd i sølibat.<ref>Schilbred 1963: 77.</ref> Selv om kantorembetetet var en geistlig stilling er det allikevel ikke gitt at man praktiserte sølibat, og det er også mange eksempler på at sølibatet ble brutt. [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Henning Sollied]] skrev i en artikkel: «[...] hr. Truls Olufsson som var kantor ved Hamar domkirke i 1520'årene og ennu levet i høi alder i 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulsson, som var Hamar-bispens foged i 1530'årene, blev adlet av [[Christian II]] i 1532 og er stamfar til slekten Hummer».<ref>Finne-Grønn og Sollied 1938: 170.</ref>		I ''[[Løtenboka]]'' skriver [[Jørgen Barthold Morthoff]]: «Den nye eieren [av [[Solberg (gård i Løten)\|Solberg]]] Olav trugelsen ()Oluff Trolsenn) var sønn til den gamle "Truls kantor"».<ref>Morthoff 1955: 746.</ref> Sokneprest [[B.O. Stuve]] ga i 1962 ut boka ''Hedemarkslekten Hummer'', der han regner Trugels kantor som Olafs far. Han har en viss innvending mot dette, idet han mente at Truls som katolsk kantor skulle ha levd i sølibat.<ref>Schilbred 1963: 77.</ref> Selv om kantorembetetet var en geistlig stilling er det allikevel ikke gitt at man praktiserte sølibat, og det er også mange eksempler på at sølibatet ble brutt. [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Henning Sollied]] skrev i en artikkel: «[...] hr. Truls Olufsson som var kantor ved Hamar domkirke i 1520'årene og ennu levet i høi alder i 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulsson, som var Hamar-bispens foged i 1530'årene, blev adlet av [[Christian II]] i 1532 og er stamfar til slekten Hummer».<ref>Finne-Grønn og Sollied 1938: 170.</ref> Ragnar Pedersen nevner i det hele tatt ikke noen tvil, og skriver om Olus Trugelssons sønn: «Bestefaren til Thure [Olufsen Hummer] var [...] Trugels kantor».<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg på 9. jan. 2019 kl. 08:32

2019-01-09T08:32:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)\|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt.		'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)\|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt. [[Ragnar Pedersen]] nevner et sannsynlig fødselsår mellom 1455 og 1460.<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 9. jan. 2019 kl. 08:30

2019-01-09T08:30:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 08:30
Linje 27:		Linje 27:
	* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.		* Frøyshov, Øystein: ''Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner''. [Hønefoss]. 2000. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015060508215}}.
	* {{Løtenboka 3}}.		* {{Løtenboka 3}}.
			* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
	* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.		* Pettersen, Egil (red.): ''Hamarkrøniken''. Utg. Alvheim & Eide. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}.
	* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.		* Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 1963/1964 vol. 19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040981078_001}}.