Trygve Lysaker - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

2026-04-03T13:36:39Z

Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:36
Linje 7:		Linje 7:
	Lysaker vokste opp på en gård i Trøgstad sammen med moren og var yngst av fire søsken. Da han var to år, fikk han skadet et øye og da han var fem, døde faren. Mor Anna var nært knyttet til [[Kinamisjonen]] og ville at Trygve skulle bli misjonær, og han fikk ikke gå på skole utover folkeskolen i frykt for at han skulle miste sin barnetro. I stedet gikk han som dreng på gården til han var 17 år.		Lysaker vokste opp på en gård i Trøgstad sammen med moren og var yngst av fire søsken. Da han var to år, fikk han skadet et øye og da han var fem, døde faren. Mor Anna var nært knyttet til [[Kinamisjonen]] og ville at Trygve skulle bli misjonær, og han fikk ikke gå på skole utover folkeskolen i frykt for at han skulle miste sin barnetro. I stedet gikk han som dreng på gården til han var 17 år.

	I [[1935]] døde moren, og Trygve fikk ett år på [[Kinamisjonens folkehøgskole]] på Fjellhaug. Etter det fikk han begynne i andre klasse på middelskolen på [[Mysen kommune\|Mysen]]. I [[1937]] begynte han på [[St. Hanshaugen skole]] i Oslo, som var en videreføring av [[Heltbergs studentfabrikk]] fra [[1800-tallet]]. Han ville egentlig bli ingeniør da han hadde lett for realfag og matematikk. I stedet skulle det bli hovedfag i norsk. For å bli lektor måtte han i tillegg til graden cand. philol. også ta pedagogisk seminar som på den tiden var et halvårlig kurs med både praksis og teori.		I [[1935]] døde moren, og Trygve fikk ett år på [[Kinamisjonens folkehøgskole]] på Fjellhaug. Etter det fikk han begynne i andre klasse på middelskolen på [[Mysen kommune\|Mysen]]. I [[1937]] begynte han på [[St. Hanshaugen skole]] i Oslo, som var en videreføring av [[Heltbergs studentfabrikk]] fra [[1800-tallet]]. Han ville egentlig bli ingeniør da han hadde lett for realfag og matematikk. I stedet skulle det bli hovedfag i norsk. For å bli lektor måtte han i tillegg til graden cand.philol. også ta pedagogisk seminar som på den tiden var et halvårlig kurs med både praksis og teori.

	== Arrestert av okkupasjonsmakten ==		== Arrestert av okkupasjonsmakten ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Lektor og bygdebokforfatter i Harstad ==		== Lektor og bygdebokforfatter i Harstad ==
	I [[1947]] oppnådde han graden cand. philol. med bifagene tysk og historie og norsk hovedfag. Deretter ble det vikariat ved [[Stabekk skole]].		I [[1947]] oppnådde han graden cand.philol. med bifagene tysk og historie og norsk hovedfag. Deretter ble det vikariat ved [[Stabekk skole]].

	Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover. Han fikk jobb i [[Harstad Kommunale Høiere Almenskole]] i konkurranse med 53 søkere. I starten bodde han i en liten hybelleilighet. Han hadde ikke penger til innbo og søkte derfor lån i [[Trondenes Sparebank]]. I banken kom han i kontakt med banksjef [[Torleif Kulseng]], som var formann i Trondenes bygdeboknemnd og skolestyrer [[Hans Eidnes]], som var nestleder i nemnda. Av dem fikk han forespørsel om å skrive bygdehistorie for den gamle storkommunen [[Trondenes kommune\|Trondenes]], som den gang omfattet det som senere skulle bli [[Harstad kommune\|Harstad]], [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] og [[Skånland kommune\|Skånland]] kommuner. Arbeidet skulle bestå i en oversiktshistorie og en gårdshistorie. Dr. [[Axel Coldevin]] ble Lysakers konsulent for arbeidet.		Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover. Han fikk jobb i [[Harstad Kommunale Høiere Almenskole]] i konkurranse med 53 søkere. I starten bodde han i en liten hybelleilighet. Han hadde ikke penger til innbo og søkte derfor lån i [[Trondenes Sparebank]]. I banken kom han i kontakt med banksjef [[Torleif Kulseng]], som var formann i Trondenes bygdeboknemnd og skolestyrer [[Hans Eidnes]], som var nestleder i nemnda. Av dem fikk han forespørsel om å skrive bygdehistorie for den gamle storkommunen [[Trondenes kommune\|Trondenes]], som den gang omfattet det som senere skulle bli [[Harstad kommune\|Harstad]], [[Sandtorg kommune\|Sandtorg]] og [[Skånland kommune\|Skånland]] kommuner. Arbeidet skulle bestå i en oversiktshistorie og en gårdshistorie. Dr. [[Axel Coldevin]] ble Lysakers konsulent for arbeidet.

Kallrustad på 2. sep. 2024 kl. 10:58

2024-09-02T10:58:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}		{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}
	'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad, død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.		'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.

	Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.		Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.

Kallrustad: HBR

2024-09-02T10:58:27Z

HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}		{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}
	'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune~~]] i [[Østfold]]~~, død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.		'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad, død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.

	Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.		Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.
Linje 76:		Linje 76:
	*Grankvist, Rolf: «Historiker i lære i Kirken og byen»: i Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim 1998.		*Grankvist, Rolf: «Historiker i lære i Kirken og byen»: i Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim 1998.
	*Lunde, Øyvind, Sæbjørg W. Nordeide og Øysten Ekroll. «Vi må ringe Lysaker» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim, 1998.		*Lunde, Øyvind, Sæbjørg W. Nordeide og Øysten Ekroll. «Vi må ringe Lysaker» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, Trondheim, 1998.
	*Nielssen, Alf Ragnar: «Trygve Lysaker og Trondenes bygdebok» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, 1998		*Nielssen, Alf Ragnar: «Trygve Lysaker og Trondenes bygdebok» i Kirken og byen: Hedersskrift til Trygve Lysaker, 1998.
			*{{hbr1-1\|pc00000003291552\|Trygve Johan Kongerud Lysaker}}.

	{{DEFAULTSORT:Lysaker, Trygve}}		{{DEFAULTSORT:Lysaker, Trygve}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:28:33Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}		{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}
	'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune]] i [[Østfold]], død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.		'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune]] i [[Østfold]], død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-15T13:29:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 13:29
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Lektorer]]		[[Kategori:Lektorer]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Trøgstad kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Trøgstad»

2020-01-02T11:21:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Trøgstad kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Trøgstad»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:21
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Trøgstad ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Trøgstad]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2004]]		[[Kategori:Dødsfall i 2004]]

Gunnar Reppen: /* Bibliografi */

2014-02-15T22:17:54Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2014 kl. 22:17
Linje 57:		Linje 57:
	*«Erkebispegården som residens for lensherrene og de første stiftamtmenn.» Tromdhjemske Samlinger 1989.		*«Erkebispegården som residens for lensherrene og de første stiftamtmenn.» Tromdhjemske Samlinger 1989.
	*''Bakke kirke 1715-1990'', Trondheim 1990		*''Bakke kirke 1715-1990'', Trondheim 1990
	*«Grundtvigianismen i Trøndelag», Foredrag 1990 på ~~Vonheik~~ Folkehøgskole. Folkehøgskolen 1990.		*«Grundtvigianismen i Trøndelag», Foredrag 1990 på Vonheim Folkehøgskole. Folkehøgskolen 1990.
	*«Bakke kirke – kjente salmers føderom.» Grundtvigselskabet Norsk avdelings medemsblad nr. 11 1990.		*«Bakke kirke – kjente salmers føderom.» Grundtvigselskabet Norsk avdelings medemsblad nr. 11 1990.
	*''Et kirkehistorisk nærbilde fra den store mannedauden''. 1991.		*''Et kirkehistorisk nærbilde fra den store mannedauden''. 1991.
Linje 63:		Linje 63:
	*''Den gåtefulle kongestol på Domkirkegården''. Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992		*''Den gåtefulle kongestol på Domkirkegården''. Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992
	*«Erkebiskop Eilifs råd og instruks fra 1320-årene». Nidaros domkirkes småskrifter nr 1 1992.		*«Erkebiskop Eilifs råd og instruks fra 1320-årene». Nidaros domkirkes småskrifter nr 1 1992.
	*«Den norske kirkeprovins i ~~Svartedauens~~ kjølvann.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1992		*«Den norske kirkeprovins i Svartedaudens kjølvann.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1992
	*«Axel Johannes Coldevin.» K norske vidensk. Selskab. 1994		*«Axel Johannes Coldevin.» K norske vidensk. Selskab. 1994
	*''Kongsgård og kruttmagasin.'' Trondheim 1995		*''Kongsgård og kruttmagasin.'' Trondheim 1995

Gunnar Reppen: /* Arrestert av okkupasjonsmakten */

2014-02-15T22:13:54Z

Arrestert av okkupasjonsmakten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2014 kl. 22:13
Linje 10:		Linje 10:

	== Arrestert av okkupasjonsmakten ==		== Arrestert av okkupasjonsmakten ==
	Etter artium [[1939]] ble han immatrikulert som student ved [[Universitetet i Oslo]] og tok tysk bifag i [[1941]] på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen [[1942]]. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet, noe som førte til arrestasjon med opphold på [[Berg fangeleir]] ved [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] og senere i Tyskland. Der pådro ~~hn eg~~ armbrudd og fikk reise hjem i [[1944]].		Etter artium [[1939]] ble han immatrikulert som student ved [[Universitetet i Oslo]] og tok tysk bifag i [[1941]] på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen [[1942]]. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet, noe som førte til arrestasjon med opphold på [[Berg fangeleir]] ved [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]] og senere i Tyskland. Der pådro han seg armbrudd og fikk reise hjem i [[1944]].
	I [[1945]] tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra [[1943]] var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget.		I [[1945]] tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra [[1943]] var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget.

Gunnar Reppen: /* Bibliografi */ Tillegg og omredigering

2014-02-12T13:33:46Z

Bibliografi: Tillegg og omredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2014 kl. 13:33
Linje 39:		Linje 39:
	*''Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie''. (1958)		*''Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie''. (1958)
	*''Trondenes bygdebok – (oversiktsbind)''”.		*''Trondenes bygdebok – (oversiktsbind)''”.
			*«Erkebiskop Olav Engelbrektsons bakgrunn.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1961.
			*«Domprost Johan B. Rians viktigste publikasjoner.» Trondhjemske samlinger bind 10, hefte 1. 1976.
			*«Domkirkens siste brann. Et 250-årsminne». Nidaros Bispedømme årbok 1969. 10 s.
			*«En gåtefull periode i nordnorsk historie», Svorkmo 1971. (Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3).
			*''Domkirken i Trondheim. III, Fra katedral til sognekirke 1537-1869''. Oslo: Land og kirke, 1973
			*''Fra katedral til sognekirke 1537-1869''. Oslo: Land og kirke, 1973
			*«Olavstradisjonen – en åndsmakt i nordisk middelalder.» Trondhjemske Samlinger, bind II, hefte II, 1981
			*''Knut Eik-Nes, en av de siste grundtvigianere i Den norske kirke.'' - Ungdomspresten som ble sokneprest i Sparbu og Ongdal i 35 år, 1985
			*''Biskop Peter Olivarius Bugge og kronprins Christian Fredrik.'' K. norske vidensk. selskab, 1985.
			*«Var Trondenes kirke en kollegialkirke i senmiddelalderen?» Håløygminne 1987, 4. Hefte.
	*''Nidaros erkepispestol og bispesete 1153-1953'' - 6 bind. (1955-1987).		*''Nidaros erkepispestol og bispesete 1153-1953'' - 6 bind. (1955-1987).
	*''Reformasjon og enevelde 1537-1804''. (1987) (Nidaros bispedømme) Del 1, bind 2:		*''Reformasjon og enevelde 1537-1804''. (1987) (Nidaros bispedømme) Del 1, bind 2:
	*''Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953''. (1987) (Vår Frue kirke Trondheim) Del 1, bind 3:		*''Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953''. (1987) (Vår Frue kirke Trondheim) Del 1, bind 3:
	*«Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» i Trondhjemske Samlinger''.		*«Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» i Trondhjemske Samlinger''.
	*~~«En gåtefull periode~~ i ~~nordnorsk historie», Svorkmo 1971~~. ~~(Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3)~~.		*''Kroninger etter 1814. Kroninger og regalier'', Trondheim 1988.
	*''~~Kirken og byen~~ - ~~Hedersskrift til Trygve Lysaker~~''. Trondheim~~: [Trondhjems historiske forening]~~, ~~1998~~		*«Sneedorfs reiser i Trøndelag 1790.» Trondhjemske Samlinger 1988.
			*«Erkebispegården som residens for lensherrene og de første stiftamtmenn.» Tromdhjemske Samlinger 1989.
			*''Bakke kirke 1715-1990'', Trondheim 1990
			*«Grundtvigianismen i Trøndelag», Foredrag 1990 på Vonheik Folkehøgskole. Folkehøgskolen 1990.
			*«Bakke kirke – kjente salmers føderom.» Grundtvigselskabet Norsk avdelings medemsblad nr. 11 1990.
			*''Et kirkehistorisk nærbilde fra den store mannedauden''. 1991.
	*''Erkebiskop Eilifs tredje statutt.'' [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1991		*''Erkebiskop Eilifs tredje statutt.'' [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1991
			*''Den gåtefulle kongestol på Domkirkegården''. Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992
			*«Erkebiskop Eilifs råd og instruks fra 1320-årene». Nidaros domkirkes småskrifter nr 1 1992.
			*«Den norske kirkeprovins i Svartedauens kjølvann.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1992
			*«Axel Johannes Coldevin.» K norske vidensk. Selskab. 1994
			*''Kongsgård og kruttmagasin.'' Trondheim 1995
	*''Høyalteret i Nidarosdomen''. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl., 1996		*''Høyalteret i Nidarosdomen''. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl., 1996
	*''Erkebispegården som setegård for danske lensherrer''. [Trondheim] : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1997		*''Erkebispegården som setegård for danske lensherrer''. [Trondheim] : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1997
	*~~''Den gåtefulle kongestol~~ på ~~Domkirkegården''~~. ~~Trondheim]:~~ Nidaros ~~domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992~~		*«Biskop Peder Krog. Forsøk på et portrett.» Årbok for Nidaros bispedømme 1997.
	*''~~Fra katedral~~ til ~~sognekirke 1537-1869~~''. ~~Oslo~~: ~~Land og kirke~~, ~~1973~~		*''Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker''. Trondheim: [Trondhjems historiske forening], 1998

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Selvlært historiker */

2014-02-12T09:58:03Z

Selvlært historiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2014 kl. 09:58
Linje 28:		Linje 28:

	== Selvlært historiker ==		== Selvlært historiker ==
	Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning ~~gjennom~~ en periode på hele åtte år. Dette gjorde han så grundig at hans arbeider skulle danne mønster for andre historikere. Dette ga medlemskap i [[Det kongelige norske Videnskabs Selskap]] i Trondheim i [[1957]] Han har også undervist på Historisk institutt i norsk historie.		Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning i en periode på hele åtte år. Dette gjorde han så grundig at hans arbeider skulle danne mønster for andre historikere. Dette ga medlemskap i [[Det kongelige norske Videnskabs Selskap]] i Trondheim i [[1957]]. Han har også undervist på Historisk institutt i norsk historie.

	Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker.		Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker.

	I mars [[1997]] kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk.		I mars [[1997]] kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk.


	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}		{{Thumb\|Trygve Lysaker.jpg\|Trygve Lysaker.\|Trondhjemske Samlinger. Fotograf ukjent.}}
	'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad, død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.		'''[[Trygve Lysaker\|Trygve Johan Kongerud Lysaker]]''' (født 8. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]]) var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu\|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.

	Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.		Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune\|Harstad]] og Trondheim.