Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-06-05T17:17:25Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 17:17
Linje 5:		Linje 5:
	==Innføring av forhåndssensur==		==Innføring av forhåndssensur==

	I 1701 ble forhåndssensur innført. Alle nyheter som skulle trykkes måtte leses og godkjennes av sensurkommissærene. Man var spesielt opptatt av at ingenting som kunne være ufordelaktig for kongen eller øvrigheta skulle spres. Etter hvert gjorde man det noe enklere for trykkerier i provinsene ved å innvilge lokal sensur, men begrensningene besto. Denne forhåndssensuren kommer ikke alltid tydelig fram for oss i ettertid. Vi kan ane spor etter den når vi leser artikler og ser på stoffutvalg, og vi kan se det på enkelte avisforsider, som i teksten «Maae trykkkes. Blom.» på forsiden av av Trondheims Efterretninger fra 1810 til 1813 – en bekreftelse fra politimester [[Jan Blom (politimester)\|Jan Blom]] om at avisa var ferdig sensurert.		I 1701 ble forhåndssensur innført. Alle nyheter som skulle trykkes måtte leses og godkjennes av sensurkommissærene. Man var spesielt opptatt av at ingenting som kunne være ufordelaktig for kongen eller øvrigheta skulle spres. Etter hvert gjorde man det noe enklere for trykkerier i provinsene ved å innvilge lokal sensur, men begrensningene besto. Denne forhåndssensuren kommer ikke alltid tydelig fram for oss i ettertid. Vi kan ane spor etter den når vi leser artikler og ser på stoffutvalg, og vi kan se det på enkelte avisforsider, som i teksten «Maae trykkkes. Blom.» på forsiden av Trondheims Efterretninger fra 1810 til 1813 – en bekreftelse fra politimester [[Jan Blom (politimester)\|Jan Blom]] om at avisa var ferdig sensurert.

	1701-reglene hadde også et forbud mot det man kalte «nouvellisters raisonnements». Med dette menes at avisskribentene ikke skulle kommentere og tolke nyhetsstoffet. Man skilte mellom nyhetsorganer, som bare skulle gjengi det som skjedde på en nøytral måte, og tidsskrifter som kunne ha resonnerende artikler – men da ikke egentlig nyhetsstoff. Redaktøren ble da en innsamler av informasjon, og det var også slik de omtalte seg selv. Vi ser at dette i stor grad ble fulgt opp av utgiverne, som til nød refererte til andre nyheter for å gi leseren en viss kontekst. Dette forbudet mot journalistikk begrensa en form for ytringer, men samtidig kan den ha bidratt til en form for meningsutveksling som er vanskeligere å gjennomføre der nyhetene allerede er ferdigtolka. Med den nøkterne stil man brukte ble det nemlig opp til leserne å tolke betydningen av nyheter, og dette ga rom for diskusjoner som ellers kanskje ikke ville oppstått. Det første virkelige forsøket på å lage en tolkende nyhetsavis kom først i 1808, da presten [[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Wulfsberg]] i [[Oslo\|Christiania]] lagde et blanda tidsskrift med nyheter og kommentarer. I dag er dette standarden, og for den som vil finne nyheten bak avissaken er det ofte nødvendig å lese flere versjoner – og selv ikke da er det sikkert at man finner den utilslørte sannhet.		1701-reglene hadde også et forbud mot det man kalte «nouvellisters raisonnements». Med dette menes at avisskribentene ikke skulle kommentere og tolke nyhetsstoffet. Man skilte mellom nyhetsorganer, som bare skulle gjengi det som skjedde på en nøytral måte, og tidsskrifter som kunne ha resonnerende artikler – men da ikke egentlig nyhetsstoff. Redaktøren ble da en innsamler av informasjon, og det var også slik de omtalte seg selv. Vi ser at dette i stor grad ble fulgt opp av utgiverne, som til nød refererte til andre nyheter for å gi leseren en viss kontekst. Dette forbudet mot journalistikk begrensa en form for ytringer, men samtidig kan den ha bidratt til en form for meningsutveksling som er vanskeligere å gjennomføre der nyhetene allerede er ferdigtolka. Med den nøkterne stil man brukte ble det nemlig opp til leserne å tolke betydningen av nyheter, og dette ga rom for diskusjoner som ellers kanskje ikke ville oppstått. Det første virkelige forsøket på å lage en tolkende nyhetsavis kom først i 1808, da presten [[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Wulfsberg]] i [[Oslo\|Christiania]] lagde et blanda tidsskrift med nyheter og kommentarer. I dag er dette standarden, og for den som vil finne nyheten bak avissaken er det ofte nødvendig å lese flere versjoner – og selv ikke da er det sikkert at man finner den utilslørte sannhet.

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T10:54:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 10:54
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 68:		Linje 68:
	* Rian, Øystein: ''Sensuren i Danmark-Norge: Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814''. Oslo. 2014.		* Rian, Øystein: ''Sensuren i Danmark-Norge: Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814''. Oslo. 2014.
	* Ringvej, Mona: «Trykkefrihetens grenser. På sporet av en flerstemmig offentlighet i Danmark-Norge før 1815» i ''ARR Idéhistorisk tidsskrift'' 4 (2008).		* Ringvej, Mona: «Trykkefrihetens grenser. På sporet av en flerstemmig offentlighet i Danmark-Norge før 1815» i ''ARR Idéhistorisk tidsskrift'' 4 (2008).
	* Schlegel, Johan Fredrik Wilhelm: ''Forsøg paa at bestemme Grændseskjellet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhed''. Christiania. 1821. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009010812001}}.		* Schlegel, Johan Fredrik Wilhelm: ''Forsøg paa at bestemme Grændseskjellet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhed''. Christiania. 1821. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009010812001}}.
	* Aarflot, Sivert: «[[Kjeldearkiv:Søknad om trykkeribevilling\|Søknad om trykkerbevilling]]» (1807). Transkribert og publisert på Lokalhistoriewiki, 2015.		* Aarflot, Sivert: «[[Kjeldearkiv:Søknad om trykkeribevilling\|Søknad om trykkerbevilling]]» (1807). Transkribert og publisert på Lokalhistoriewiki, 2015.

Cnyborg på 17. jan. 2019 kl. 16:12

2019-01-17T16:12:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge]]''' var et tema for var gjenstand for betydelig debatt i samtida. Johan Fredrik Wilhelm Schlegels artikkel ''Et forsøg paa at bestemme Grændseskillet imellom Trykkefrihet og Trykkefrækhed'', som han trykte i sitt eget tidsskrift ''Astræa'' i 1797 kan være en grei inngang til stoffet. Her finner vi en viktig kilde til forståelse av samtidas syn på trykkefrihetens grenser.		'''[[Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge]]''' var et tema for var gjenstand for betydelig debatt i samtida. Johan Fredrik Wilhelm Schlegels artikkel ''Et forsøg paa at bestemme Grændseskillet imellom Trykkefrihet og Trykkefrækhed'', som han trykte i sitt eget tidsskrift ''Astræa'' i 1797 kan være en grei inngang til stoffet. Her finner vi en viktig kilde til forståelse av samtidas syn på trykkefrihetens grenser.

Cnyborg på 17. jan. 2019 kl. 16:12

2019-01-17T16:12:23Z

Vis endringer

Cnyborg på 17. jan. 2019 kl. 16:02

2019-01-17T16:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 16:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	'''''[[Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge\|Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge]]''' var oppgaveteksten til en eksamen i realhistorisk mene i historie (HIS4110) våren 2016. Teksten er [[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborgs]] besvarelse på denne oppgaven, gjennomført som prøvelesning 26. mai 2016. Teksten har, ettersom den er skrevet som manus til en forelesning, et muntlig preg, ingen underoverskrifter og ingen fotnoter – men en kan håpe at den allikevel er informativ.''		'''''[[Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge\|Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge]]''' var oppgaveteksten til en eksamen i realhistorisk mene i historie (HIS4110) våren 2016. Teksten er [[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborgs]] besvarelse på denne oppgaven, gjennomført som prøvelesning 26. mai 2016. Teksten har, ettersom den er skrevet som manus til en forelesning, et muntlig preg, ingen underoverskrifter og ingen fotnoter – men en kan håpe at den allikevel er informativ.''

Cnyborg: Fjernet beskyttelse av «Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge»

2019-01-17T16:02:23Z

Fjernet beskyttelse av «Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge»

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 16:02

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge til Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge

2019-01-17T16:01:45Z

Cnyborg flyttet siden Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge til Trykkefrihet før 1814 i Danmark-Norge

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 16:01

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge til Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge

2019-01-17T15:59:59Z

Cnyborg flyttet siden Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge til Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Beskyttet «Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge» ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt))

2016-05-26T11:38:27Z

Beskyttet «Kjeldearkiv:Trykkefrihet og trykkefrekkhet - offentlighetens grenser før 1814 i Danmark-Norge» ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt))

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. mai 2016 kl. 11:38