Trykkerier i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:41:45Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:41
Linje 49:		Linje 49:

	{{DEFAULTSORT:Trykkerier i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Trykkerier i Harstad}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Trykkerier\|Harstad]]		[[Kategori:Trykkerier\|Harstad]]
	[[Kategori:Foretakslister]]		[[Kategori:Foretakslister]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

2025-04-16T07:52:04Z

Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:52
Linje 12:		Linje 12:
	*[[1902]] Harstad Papirforretnings Aksidenstrykkeri og Bokbinderi. (Mosaas Trykkeri). (Forholdet mellom disse to trykkerinavnene er usikkert. Det kan ha vært samme trykkeriet med forskjellig navn.)		*[[1902]] Harstad Papirforretnings Aksidenstrykkeri og Bokbinderi. (Mosaas Trykkeri). (Forholdet mellom disse to trykkerinavnene er usikkert. Det kan ha vært samme trykkeriet med forskjellig navn.)
	*[[1902]] Haalogalands Trykkeri (senere Aktietrykkeriet Haalogaland).		*[[1902]] Haalogalands Trykkeri (senere Aktietrykkeriet Haalogaland).
	*[[1911]] Evensens Aksidenstrykkeri – ([[Alfred Evensen]]s trykkeri).		*[[1911]] Evensens Aksidenstrykkeri – ([[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]]s trykkeri).
	*[[1917]] [[Folkeviljen]]s Trykkeri. Ble opprettet 1911 på [[Sjøvegan]], flyttet til Harstad 1917.		*[[1917]] [[Folkeviljen]]s Trykkeri. Ble opprettet 1911 på [[Sjøvegan]], flyttet til Harstad 1917.
	*[[1917]] Olaf Peterssens Boktrykkeri. Ble i 1922 slått sammen med O. Aas Trykkeri.		*[[1917]] Olaf Peterssens Boktrykkeri. Ble i 1922 slått sammen med O. Aas Trykkeri.

Cnyborg: Teksterstatting – «Peder L. Hanssen» til «Peder L. Hanssen»

2025-04-16T07:47:59Z

Teksterstatting – «Peder L. Hanssen» til «Peder L. Hanssen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:47
Linje 19:		Linje 19:
	*[[1924]] Aas & Søns Boktrykkeri ble etablert [[12. februar]] [[1924]]. Ble siden aksjeselskap. Bedriften kjøpte i [[1930]] Haalogalands trykkeri i [[Havnegata 20]] og Einar Amundsens trykkeri i [[1949]]. Skiftet i [[1996]] navn til Admiralen Reklame og Trykk. Firmaet opphørte i [[2006]].		*[[1924]] Aas & Søns Boktrykkeri ble etablert [[12. februar]] [[1924]]. Ble siden aksjeselskap. Bedriften kjøpte i [[1930]] Haalogalands trykkeri i [[Havnegata 20]] og Einar Amundsens trykkeri i [[1949]]. Skiftet i [[1996]] navn til Admiralen Reklame og Trykk. Firmaet opphørte i [[2006]].
	*[[1932]] [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] etablert av Alf Johannessen. Trykkeri og kundeporteføljen for aksidenskunder solgt til [[Trykksentralen]] AS i 1982. (Beholdt selv sitt blankettforlag, som i 1986 ble solgt til Aas & Søn).		*[[1932]] [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] etablert av Alf Johannessen. Trykkeri og kundeporteføljen for aksidenskunder solgt til [[Trykksentralen]] AS i 1982. (Beholdt selv sitt blankettforlag, som i 1986 ble solgt til Aas & Søn).
	*[[1933]] [[Peder L. Hanssen]]s Trykkeri. En fortsettelse av Evensens Aksidenstrykkeri. Solgte trykkeriet til Einar Amundsen i 1946. (Årstallet 1933 er usikkert.)		*[[1933]] [[Peder L. Hanssen (1869–1947)\|Peder L. Hanssen]]s Trykkeri. En fortsettelse av Evensens Aksidenstrykkeri. Solgte trykkeriet til Einar Amundsen i 1946. (Årstallet 1933 er usikkert.)
	*[[1945]] [[Handelstrykkeriet]]. Etablert av John Heyerdahl Berthung og senere overtatt av hans sønn Bjørn Berthung. Trykkeriet opphørte i 2002.		*[[1945]] [[Handelstrykkeriet]]. Etablert av John Heyerdahl Berthung og senere overtatt av hans sønn Bjørn Berthung. Trykkeriet opphørte i 2002.
	*[[1946]]Einar Amundsens trykkeri. Ble solgt til Aas & Søn 1949. (Årstallet er litt usikkert.)		*[[1946]]Einar Amundsens trykkeri. Ble solgt til Aas & Søn 1949. (Årstallet er litt usikkert.)

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i begynnelsen leide lokaler i [[Storgata (Harstad)\|Storgata 29]]. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}		{{Thumb\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i begynnelsen leide lokaler i [[Storgata (Harstad)\|Storgata 29]]. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}		{{Thumb\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}

	Fra [[1887]] og frem til [[2007]] har Harstad hatt flere mindre trykkerier i tillegg til avistrykkerier, som det til tider var flere. Avisenes trykkerier hadde også en såkalt aksidensavdeling (aksidens = tilfeldig og ble brukt som betegnelse for trykking av tilfeldige trykksaker i tillegg til hovedproduksjonen som var bøker eller aviser.) Denne bivirksomheten var oftest integrert i avisdriften, og avisene opererte med varierende navn på sine trykkerier. Oftest var det avisnavnet med tilføyelsen boktrykkeri, akcidenstrykkeri eller bare trykkeri. (Jfr. Harstad Tidendes Trykkeri.)		Fra [[1887]] og frem til [[2007]] har Harstad hatt flere mindre trykkerier i tillegg til avistrykkerier, som det til tider var flere. Avisenes trykkerier hadde også en såkalt aksidensavdeling (aksidens = tilfeldig og ble brukt som betegnelse for trykking av tilfeldige trykksaker i tillegg til hovedproduksjonen som var bøker eller aviser.) Denne bivirksomheten var oftest integrert i avisdriften, og avisene opererte med varierende navn på sine trykkerier. Oftest var det avisnavnet med tilføyelsen boktrykkeri, akcidenstrykkeri eller bare trykkeri. (Jfr. Harstad Tidendes Trykkeri.)

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-04T09:27:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 09:27
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Foretakslister]]		[[Kategori:Foretakslister]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-05-30T11:55:47Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:55
Linje 12:		Linje 12:
	*[[1902]] Harstad Papirforretnings Aksidenstrykkeri og Bokbinderi. (Mosaas Trykkeri). (Forholdet mellom disse to trykkerinavnene er usikkert. Det kan ha vært samme trykkeriet med forskjellig navn.)		*[[1902]] Harstad Papirforretnings Aksidenstrykkeri og Bokbinderi. (Mosaas Trykkeri). (Forholdet mellom disse to trykkerinavnene er usikkert. Det kan ha vært samme trykkeriet med forskjellig navn.)
	*[[1902]] Haalogalands Trykkeri (senere Aktietrykkeriet Haalogaland).		*[[1902]] Haalogalands Trykkeri (senere Aktietrykkeriet Haalogaland).
	*[[1911]] Evensens Aksidenstrykkeri – ([[Alfred Evensen]]s trykkeri).		*[[1911]] Evensens Aksidenstrykkeri – ([[Alfred Evensen]]s trykkeri).
	*[[1917]] [[Folkeviljen]]s Trykkeri. Ble opprettet 1911 på [[Sjøvegan]], flyttet til Harstad 1917.		*[[1917]] [[Folkeviljen]]s Trykkeri. Ble opprettet 1911 på [[Sjøvegan]], flyttet til Harstad 1917.
	*[[1917]] Olaf Peterssens Boktrykkeri. Ble i 1922 slått sammen med O. Aas Trykkeri.		*[[1917]] Olaf Peterssens Boktrykkeri. Ble i 1922 slått sammen med O. Aas Trykkeri.
Linje 49:		Linje 49:

	{{DEFAULTSORT:Trykkerier i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Trykkerier i Harstad}}
	[[~~kategori~~:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Trykkerier\|Harstad]]
			[[Kategori:Foretakslister]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Trykkerier\|Harstad]]~~

PaulVIF på 31. mai 2017 kl. 09:36

2017-05-31T09:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2017 kl. 09:36
Linje 37:		Linje 37:
	Et mer edruelig forsøk på reklamebyråvirksomhet sto den senere redaktøren av bladet Haalogaland, [[Thor C. Conradi]], for da han i [[1930]]-årene startet et eget reklamebyrå. Han var en flink tegner og hadde alltid tegneblokka klar. Noen eksempler på trykksaker han designet har vi ikke klart å oppspore.		Et mer edruelig forsøk på reklamebyråvirksomhet sto den senere redaktøren av bladet Haalogaland, [[Thor C. Conradi]], for da han i [[1930]]-årene startet et eget reklamebyrå. Han var en flink tegner og hadde alltid tegneblokka klar. Noen eksempler på trykksaker han designet har vi ikke klart å oppspore.

	På [[1950]]-tallet tegnet harstadkunstneren Odd Steiro noen logoer for enkelte firmaer – blant annet logoen til [[Harstad Sparebank]], [[Kaarbøs Mek. Verksted]] og [[Hotell Viking]] (senere Nordichotellene. Men noe formelt reklamefirma hadde han ikke.		På [[1950]]-tallet tegnet harstadkunstneren Odd Steiro noen logoer for enkelte firmaer – blant annet logoen til [[Harstad Sparebank]], [[Kaarbøs Mek. Verksted]] og [[Hotell Viking (Harstad)\|Hotell Viking]] (senere Nordichotellene. Men noe formelt reklamefirma hadde han ikke.

	Da offsetteknologien satte trykkeriene i stand til å reprodusere bilder og tegninger på en rimelig måte, var det flere kunstneriske begavelser som så muligheten til å skaffe seg et levebrød innen reklametegning. I Harstad dukket Hans Kristian Bertelsen opp og startet Hakrib Reklame i 1970-årene. Det ble et kortvarig opphold, men han satte spor etter seg og viste at trykkeriene ikke lenger hadde monopol på å tilby kundene trykksaker. Kort levetid fikk også Reidar Steens firma, Resist Reklame i 1980-årene.		Da offsetteknologien satte trykkeriene i stand til å reprodusere bilder og tegninger på en rimelig måte, var det flere kunstneriske begavelser som så muligheten til å skaffe seg et levebrød innen reklametegning. I Harstad dukket Hans Kristian Bertelsen opp og startet Hakrib Reklame i 1970-årene. Det ble et kortvarig opphold, men han satte spor etter seg og viste at trykkeriene ikke lenger hadde monopol på å tilby kundene trykksaker. Kort levetid fikk også Reidar Steens firma, Resist Reklame i 1980-årene.

Gunnar Reppen: /* Trykkeriene blir reklamebyråer */

2016-10-03T13:11:46Z

Trykkeriene blir reklamebyråer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2016 kl. 13:11
Linje 33:		Linje 33:
	Det tradisjonelle trykksakmarkedet var før innføringen av offset- og datateknologien på [[1970]]- og [[1980]]-tallet i realiteten avhengig av de tekniske mulighetene trykkeriene hadde til å lage kreative trykksaker. Her var alt annet en tekst, faste ornamenter og rette streker en utfordring fordi foto og tegninger krevde bruk av kostbare klisjeer.		Det tradisjonelle trykksakmarkedet var før innføringen av offset- og datateknologien på [[1970]]- og [[1980]]-tallet i realiteten avhengig av de tekniske mulighetene trykkeriene hadde til å lage kreative trykksaker. Her var alt annet en tekst, faste ornamenter og rette streker en utfordring fordi foto og tegninger krevde bruk av kostbare klisjeer.

	Av denne grunn var det heller ikke særlig etterspørsel etter kreative trykksaker, men det fantes likevel noen som i beskjeden grad syslet med reklamebyråarbeid. Det første eksemplet på det finner vi i 1920-årene, da ~~Annenæus~~ Myklevand dukket opp i byen og etablerte Nord-Norges Avertissement- og Reklamebyrå. Dette var en mann som var full av virkelyst og forretningsideer. Dessverre var han også ofte full i mer fuktig betydning av ordet, noe som kom i veien for realisering av de gode ideene. Han flyttet fra byen i 1928.		Av denne grunn var det heller ikke særlig etterspørsel etter kreative trykksaker, men det fantes likevel noen som i beskjeden grad syslet med reklamebyråarbeid. Det første eksemplet på det finner vi i 1920-årene, da Annæus Myklevand dukket opp i byen og etablerte Nord-Norges Avertissement- og Reklamebyrå. Dette var en mann som var full av virkelyst og forretningsideer. Dessverre var han også ofte full i mer fuktig betydning av ordet, noe som kom i veien for realisering av de gode ideene. Han flyttet fra byen i 1928.

	Et mer edruelig forsøk på reklamebyråvirksomhet sto den senere redaktøren av bladet Haalogaland, [[Thor C. Conradi]], for da han i [[1930]]-årene startet et eget reklamebyrå. Han var en flink tegner og hadde alltid tegneblokka klar. Noen eksempler på trykksaker han designet har vi ikke klart å oppspore.		Et mer edruelig forsøk på reklamebyråvirksomhet sto den senere redaktøren av bladet Haalogaland, [[Thor C. Conradi]], for da han i [[1930]]-årene startet et eget reklamebyrå. Han var en flink tegner og hadde alltid tegneblokka klar. Noen eksempler på trykksaker han designet har vi ikke klart å oppspore.

Gunnar E. Kristiansen på 16. nov. 2013 kl. 10:57

2013-11-16T10:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2013 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i ~~begynnelse4n~~ leide lokaler i [[Storgata (Harstad)\|Storgata 29]]. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i begynnelsen leide lokaler i [[Storgata (Harstad)\|Storgata 29]]. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}
	{{thumb høyre\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}		{{thumb høyre\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}

Gunnar Reppen på 16. nov. 2013 kl. 10:52

2013-11-16T10:52:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2013 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\|Vizuelli.jpg\|Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i begynnelse4n leide lokaler i [[Storgata (Harstad)\|Storgata 29]]. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.\|Gunnar Reppen.}}
	{{thumb høyre\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}		{{thumb høyre\|Settemaskin.jpg\|Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.\|Harstad Tidende.}}