Aslak Kittelsen på 11. feb. 2026 kl. 15:05

2026-02-11T15:05:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 15:05
Linje 3:		Linje 3:
	Skogfinnene ser ut til ha bosatt seg i Trysil Finnskog fra 1660-åra, og i [[finnemanntallet 1686]] er det oppgitt 58 finner i [[Elverum prestegjeld]], alle bosatt i Trysil, og flertallet på matrikkelgardene [[Galåsen (Trysil gnr. 5)\|Galåsen]] og [[Tørberget (Trysil gnr. 72)\|Tørberget]].<ref>Se detaljert tabell hos Johansen, vedlegg V.</ref> Fram mot 1750 ble det ifølge Kristian Østberg tatt opp flere finnegarder: Østenheden, Lutnes, Ifarneset, Skjærberget, Røbuknappen, Nyhus, Otteråsen, Rundfloen og Grønoset.<ref>Østberg, side 7-13.</ref>		Skogfinnene ser ut til ha bosatt seg i Trysil Finnskog fra 1660-åra, og i [[finnemanntallet 1686]] er det oppgitt 58 finner i [[Elverum prestegjeld]], alle bosatt i Trysil, og flertallet på matrikkelgardene [[Galåsen (Trysil gnr. 5)\|Galåsen]] og [[Tørberget (Trysil gnr. 72)\|Tørberget]].<ref>Se detaljert tabell hos Johansen, vedlegg V.</ref> Fram mot 1750 ble det ifølge Kristian Østberg tatt opp flere finnegarder: Østenheden, Lutnes, Ifarneset, Skjærberget, Røbuknappen, Nyhus, Otteråsen, Rundfloen og Grønoset.<ref>Østberg, side 7-13.</ref>

	Det [[finsk]]e språket var fortsatt levende i 1784, da sokneprest [[Axel Christian Smith]] skrev sin Beskrivelse over ''Trysild Præstegjeld''. Smith skriver at «Jeg har Finner i mit Sogn, hvoraf en deel læse og forstaae det Finske sprog ligesaa godt, som om de skulde bo i Storfinnland», men at det finske språket «nermer sig sin undergang da mange finners barn kun lidet forstå deraf og slet ikke tale det».<ref>Trysil Finnskog, side 182.</ref>		Det [[finsk]]e språket var fortsatt levende i 1784, da sokneprest [[Axel Christian Smith]] skrev sin ''[[Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge (1796-1798)\|Beskrivelse over Trysild Præstegjeld]]''. Smith skriver at «Jeg har Finner i mit Sogn, hvoraf en deel læse og forstaae det Finske sprog ligesaa godt, som om de skulde bo i Storfinnland», men at det finske språket «nermer sig sin undergang da mange finners barn kun lidet forstå deraf og slet ikke tale det».<ref>Trysil Finnskog, side 182.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: Ny side: '''Trysil Finnskog''' er den delen av Finnskogen som ligger i Trysil, og som har fått navn av at den ble bosatt av skogfinner på 1600-tallet. Den omfatter en del matrikkelgarder i den søndre delen av kommunen, nær riksgrensa mot Norra Finnskoga, og mot Søre Osen, ved grensa mot Elverum kommune. Skogfinnene ser ut til ha bosatt seg i Trysil Finnskog fra 1660-åra, og i finnemanntallet 1686 er det oppgitt 58 finner i Elverum…

2025-07-31T11:26:26Z

Ny side: '''Trysil Finnskog''' er den delen av Finnskogen som ligger i Trysil, og som har fått navn av at den ble bosatt av skogfinner på 1600-tallet. Den omfatter en del matrikkelgarder i den søndre delen av kommunen, nær riksgrensa mot Norra Finnskoga, og mot Søre Osen, ved grensa mot Elverum kommune. Skogfinnene ser ut til ha bosatt seg i Trysil Finnskog fra 1660-åra, og i finnemanntallet 1686 er det oppgitt 58 finner i Elverum…

Ny side

'''[[Trysil Finnskog]]''' er den delen av [[Finnskogen]] som ligger i [[Trysil kommune|Trysil]], og som har fått navn av at den ble bosatt av [[skogfinner]] på 1600-tallet. Den omfatter en del matrikkelgarder i den søndre delen av kommunen, nær [[riksgrensa]] mot [[Norra Finnskoga]], og mot [[Søre Osen]], ved grensa mot [[Elverum kommune]].

Skogfinnene ser ut til ha bosatt seg i Trysil Finnskog fra 1660-åra, og i [[finnemanntallet 1686]] er det oppgitt 58 finner i [[Elverum prestegjeld]], alle bosatt i Trysil, og flertallet på matrikkelgardene [[Galåsen (Trysil gnr. 5)|Galåsen]] og [[Tørberget (Trysil gnr. 72)|Tørberget]].<ref>Se detaljert tabell hos Johansen, vedlegg V.</ref> Fram mot 1750 ble det ifølge Kristian Østberg tatt opp flere finnegarder: Østenheden, Lutnes, Ifarneset, Skjærberget, Røbuknappen, Nyhus, Otteråsen, Rundfloen og Grønoset.<ref>Østberg, side 7-13.</ref>

Det [[finsk]]e språket var fortsatt levende i 1784, da sokneprest [[Axel Christian Smith]] skrev sin Beskrivelse over ''Trysild Præstegjeld''. Smith skriver at «Jeg har Finner i mit Sogn, hvoraf en deel læse og forstaae det Finske sprog ligesaa godt, som om de skulde bo i Storfinnland», men at det finske språket «nermer sig sin undergang da mange finners barn kun lidet forstå deraf og slet ikke tale det».<ref>Trysil Finnskog, side 182.</ref>

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* Garaasen, Haakon: ''Frå grensebygder og finnskogar. Samling 1 : Trysilmalm og andre malmar''. Utg. Det norderlenske forlag. 1923. 221 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040804135}}.
* Johansen, Annikken: ''"At sådan ukrutt måtte ganske utryddes" Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2014. {{duo|NBN:no-46848}}.
* Opsahl, Erik og Harald Winge (red.): ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo. 1990. 274 sider. [Trykt utgave av [[Finnemanntallet 1686]].] {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
*''Trysil Finnskog : de første generasjonene''. Utg. Tørberget Historielag. Trysil. 2020. 248 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091148514}}.
* Østberg, Kristian: «Finnenes rydning i Trysil», side 1-15 i ''Ny jord'' nr. 1, 11. aarg. Kristiania. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024052480003_020}}.

[[Kategori:Trysil kommune]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
{{bm}}

Trysil Finnskog - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 11. feb. 2026 kl. 15:05