Tryterud (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 13:24

2026-02-19T13:24:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:24
Linje 47:		Linje 47:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.6462882\|N\|9.9829999\|Ø}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:14Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 3:		Linje 3:
	==Navnet==		==Navnet==
	{{Thumb\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>		{{Thumb\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>
	[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>		[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>


Linje 10:		Linje 10:
	I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at ''«sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.		I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at ''«sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.

	Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>		Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>

	Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet.		Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet.

	I september 1542 solgte Thorger Olafssøn ''«Trydervth och andre ødegaarde som lygger østen och vesten ath ffornemde Eickestrand»'' til lensherren i [[Akershus len\|Akerhus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8089&s=n&str= Rygh, bind VIII, s.800-801]</ref> Dermed ble Tryterud innlemmet i [[Fossesholmgodset]], og gården var et leilendingsbruk under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] fram til 1822. I 1846 ble gården delt i to like store bruk - Østre og Vestre Tryterud. Den videre gårds- og bosetningshistorien er behandlet i artiklene:		I september 1542 solgte Thorger Olafssøn ''«Trydervth och andre ødegaarde som lygger østen och vesten ath ffornemde Eickestrand»'' til lensherren i [[Akershus len\|Akerhus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8089&s=n&str= Rygh, bind VIII, s.800-801]</ref> Dermed ble Tryterud innlemmet i [[Fossesholmgodset]], og gården var et leilendingsbruk under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] fram til 1822. I 1846 ble gården delt i to like store bruk - Østre og Vestre Tryterud. Den videre gårds- og bosetningshistorien er behandlet i artiklene:
	*[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud østre (bnr.5)]]		*[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud østre (bnr.5)]]
	*[[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Tryterud vestre (bnr.4)]]		*[[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Tryterud vestre (bnr.4)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:55Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 3:		Linje 3:
	==Navnet==		==Navnet==
	{{Thumb\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>		{{Thumb\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>
	[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>		[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>


Linje 10:		Linje 10:
	I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at ''«sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.		I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at ''«sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.

	Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>		Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>

	Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet.		Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet.

	I september 1542 solgte Thorger Olafssøn ''«Trydervth och andre ødegaarde som lygger østen och vesten ath ffornemde Eickestrand»'' til lensherren i [[Akershus len\|Akerhus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= Rygh, bind VIII, s.800-801]</ref> Dermed ble Tryterud innlemmet i [[Fossesholmgodset]], og gården var et leilendingsbruk under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] fram til 1822. I 1846 ble gården delt i to like store bruk - Østre og Vestre Tryterud. Den videre gårds- og bosetningshistorien er behandlet i artiklene:		I september 1542 solgte Thorger Olafssøn ''«Trydervth och andre ødegaarde som lygger østen och vesten ath ffornemde Eickestrand»'' til lensherren i [[Akershus len\|Akerhus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hanssøn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= Rygh, bind VIII, s.800-801]</ref> Dermed ble Tryterud innlemmet i [[Fossesholmgodset]], og gården var et leilendingsbruk under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] fram til 1822. I 1846 ble gården delt i to like store bruk - Østre og Vestre Tryterud. Den videre gårds- og bosetningshistorien er behandlet i artiklene:
	*[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud østre (bnr.5)]]		*[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud østre (bnr.5)]]
	*[[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Tryterud vestre (bnr.4)]]		*[[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Tryterud vestre (bnr.4)]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:18:25Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:18
Linje 2:		Linje 2:

	==Navnet==		==Navnet==
	{{~~thumb høyre~~\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>		{{Thumb\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>
	[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>		[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:41:47Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:41
Linje 46:		Linje 46:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:25:29Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:25
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>		{{thumb høyre\|Tryterud-1822-kart.jpeg\|Tryterud, gnr.115 i Øvre Eiker\|Eiker Arkiv}}Navnet kommer trolig av at elva som renner ut ved Tryterud opprinnelig het [[Tryterudelva\|«Tryta»]], som kommer av fiskeslaget «tryte» - et annet navn på [[Abbor\|åbbor]].<ref>
	[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>		[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS93937%4021403=on Rygh, bind 5, s.272]</ref> Eldre skriftformer er blant annet «Trytharud» (1468)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= D.N. II-868</ref>, «Tryterwdh» (1532)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= D.N.VIII-709]</ref> og «Trydervth» (1542).<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8089&s=n&str= D.N.VIII-751]</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Historie==		==Historie==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-20T00:22:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 00:22
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori: Tryterud (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]

PaulVIF på 5. mai 2021 kl. 08:15

2021-05-05T08:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 08:15
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)\|Finnebråtan]]		*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)\|Finnebråtan]]

	Foruten selve gården har det vært 5-6 husmannsplasser som sogner til «Tryterudgrenda», og i perioder har det bodd rundt 30 mennesker i området. Fra Tryterud er det rundt 7 kilometer til [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]], som er nærmeste gård nordover og 1,5 kilometer sørover til [[Torrud (Hof)\|Torrud]] i [[Hof kommune\|Hof]]. Det er rundt 13 kilometer til tettstedet [[Vestfossen]] i Øvre Eiker, men bare 7 kilometer til [[Eidsfoss]] i Hof, og grenda har på mange måter vært knyttet til Eidsfoss og nordre del av Vestfold. Dit kom det også veiforbindelse tidlig, mens eneste forbindelse til Vestfossen var en ridevei, samt båtforbindelse. [[Eidsfos jernverk]]s rutebåt [[~~Stadshauptmand Schwartz~~]] hadde anløp ved Tryterud. Først da [[Eikernveien (Øvre Eiker)\|Eikernveien]] ble fullført i 1944, kom det veiforbindelse med resten av Eiker.		Foruten selve gården har det vært 5-6 husmannsplasser som sogner til «Tryterudgrenda», og i perioder har det bodd rundt 30 mennesker i området. Fra Tryterud er det rundt 7 kilometer til [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]], som er nærmeste gård nordover og 1,5 kilometer sørover til [[Torrud (Hof)\|Torrud]] i [[Hof kommune\|Hof]]. Det er rundt 13 kilometer til tettstedet [[Vestfossen]] i Øvre Eiker, men bare 7 kilometer til [[Eidsfoss]] i Hof, og grenda har på mange måter vært knyttet til Eidsfoss og nordre del av Vestfold. Dit kom det også veiforbindelse tidlig, mens eneste forbindelse til Vestfossen var en ridevei, samt båtforbindelse. [[Eidsfos jernverk]]s rutebåt [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] hadde anløp ved Tryterud. Først da [[Eikernveien (Øvre Eiker)\|Eikernveien]] ble fullført i 1944, kom det veiforbindelse med resten av Eiker.

	En annonse for ledige skoleposter i 1877 gir et innblikk i skoleforholdene for dem som bodde på Tryterud mot slutten av 1800-tallet. Posten omfattet kretsene [[Viksetrene skolekrets\|Vigsæter]], [[Åssetrene skolekrets\|Aassætrene]] og [[Mastebogen skolekrets\|Mastebogen med Tryterud]]. Det ble holdt skole i leide lokaler 40 uker per år. Lønnen var 8 kroner per uke, i tillegg til kr.5,60 for kosthold - men med et fratrekk på kr.60 i året for fri lærerbolig.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/2df01527d3d38b2fea79a45b3a1c9f5d?index=15#3 Fædrelandet, 25.4.1877 s,4]</ref> Seinere ble elevene i Tryterudgrenda overført til [[Brekke skole\|Brekke skolekrets]], med en skolevei på rundt 10 kilometer hver vei.		En annonse for ledige skoleposter i 1877 gir et innblikk i skoleforholdene for dem som bodde på Tryterud mot slutten av 1800-tallet. Posten omfattet kretsene [[Viksetrene skolekrets\|Vigsæter]], [[Åssetrene skolekrets\|Aassætrene]] og [[Mastebogen skolekrets\|Mastebogen med Tryterud]]. Det ble holdt skole i leide lokaler 40 uker per år. Lønnen var 8 kroner per uke, i tillegg til kr.5,60 for kosthold - men med et fratrekk på kr.60 i året for fri lærerbolig.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/2df01527d3d38b2fea79a45b3a1c9f5d?index=15#3 Fædrelandet, 25.4.1877 s,4]</ref> Seinere ble elevene i Tryterudgrenda overført til [[Brekke skole\|Brekke skolekrets]], med en skolevei på rundt 10 kilometer hver vei.
Linje 37:		Linje 37:

	Fra 1930-tallet ble det utskilt flere hyttetomter langs Eikeren, og i 1938 åpnet [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud Turisthotell]], som var i drift i flere år.		Fra 1930-tallet ble det utskilt flere hyttetomter langs Eikeren, og i 1938 åpnet [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud Turisthotell]], som var i drift i flere år.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]		*[[Oluf Rygh]]: [[Norske Gaardnavne]]
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|«Sigden og sagbladet»]]. Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.[[1994]]
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent: /* Kilder */

2017-12-11T13:02:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 13:02
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			[[Kategori: Tryterud (Øvre Eiker)]]

Bent: /* Historie */

2017-12-06T01:40:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 01:40
Linje 8:		Linje 8:

	==Historie==		==Historie==
	I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at «sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.		I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at ''«sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»''<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen.

	Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>		Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)\|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750]</ref>