Tryvann stadion - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Marka fra A til Å

2024-10-17T13:26:38Z

Robot: Erstatter mal: Marka fra A til Å

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:26
Linje 12:		Linje 12:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Vevstad, Andreas: ''Det begynte med Frognerseterskogen'', ss. 101-102. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062105020\|side=102}}.		* Vevstad, Andreas: ''Det begynte med Frognerseterskogen'', ss. 101-102. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062105020\|side=102}}.
	* {{Marka fra A til Å}}.		* H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: ''Marka fra A til Å''. Utg. Universitetsforlaget. 1984. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016021807579}}.

	{{Artikkelkoord\|59.98673\|N\|10.66689\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.98673\|N\|10.66689\|Ø}}

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:23

2022-12-31T15:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:23
Linje 4:		Linje 4:
	Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.		Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned da det ikke var mulig å drive ~~denne~~ økonomisk.		Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned da det ikke var mulig å drive anlegget økonomisk.

	Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:22

2022-12-31T15:22:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:22
Linje 4:		Linje 4:
	Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.		Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned da det ikke var ~~muligå~~ drive denne økonomisk.		Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned da det ikke var mulig å drive denne økonomisk.

	Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:21

2022-12-31T15:21:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:21
Linje 4:		Linje 4:
	Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.		Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned ~~etter kort tid~~. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned da det ikke var muligå drive denne økonomisk.

			Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

	Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.		Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:20

2022-12-31T15:20:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:20
Linje 4:		Linje 4:
	Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.		Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Allerede våren 1938 konkluderte kommunen med at banen var mislykket. Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

	Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.		Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:16

2022-12-31T15:16:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget ble bygget som [[nødsarbeid]] og sto ferdig i 1934, og planen var at det skulle bli «Norges Davos».		'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget ble bygget som [[nødsarbeid]] og sto ferdig i 1934, og planen var at det skulle bli «Norges Davos».

	Den offisielle åpningen var da [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.		Den offisielle åpningen var 11. november 1934 da blant andre [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:15

2022-12-31T15:15:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|591 Oslo. Skøitebanen på Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00159 bldsa PK05376.jpg\|Tryvann stadion under et skøyteløp.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|591 Oslo. Skøitebanen på Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00159 bldsa PK05376.jpg\|Tryvann stadion under et skøyteløp.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget ble bygget som [[nødsarbeid]] og sto ferdig i ~~1936~~, og planen var at det skulle bli «Norges Davos».		'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget ble bygget som [[nødsarbeid]] og sto ferdig i 1934, og planen var at det skulle bli «Norges Davos».

			Den offisielle åpningen var da [[Oscar Mathisen]] gikk noen runder.

	Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.
Linje 15:		Linje 17:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i ~~1936~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1934]]
	[[Kategori:Opphør i 1965]]		[[Kategori:Opphør i 1965]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 15:12

2022-12-31T15:12:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|591 Oslo. Skøitebanen på Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00159 bldsa PK05376.jpg\|Tryvann stadion under et skøyteløp.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|591 Oslo. Skøitebanen på Tryvasshøgda - no-nb digifoto 20151008 00159 bldsa PK05376.jpg\|Tryvann stadion under et skøyteløp.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget sto ferdig i 1936, og planen var at det skulle bli «Norges Davos». Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget ble bygget som [[nødsarbeid]] og sto ferdig i 1936, og planen var at det skulle bli «Norges Davos».

			Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

	Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.		Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 14:54

2022-12-31T14:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 14:54
Linje 5:		Linje 5:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Vevstad, Andreas: ''Det begynte med Frognerseterskogen'', ss. 101-102. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062105020\|side=102}}.
	* {{Marka fra A til Å}}.		* {{Marka fra A til Å}}.

Stigrp: retter liten feil

2022-12-24T09:11:16Z

retter liten feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2022 kl. 09:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget sto ferdig i 1936, og planen var at det skulle bli «Norges Davos». Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.		'''[[Tryvann stadion]]''' var en skøytebane på toppen av [[Tryvannshøgda]] i [[Oslo]]. Anlegget sto ferdig i 1936, og planen var at det skulle bli «Norges Davos». Det viste seg at vindforholdene på stedet gjorde det vanskelig å gjennomføre løp, og derfor ble anlegget lagt ned etter kort tid. Under [[Vinter-OL i Oslo 1952]] var Tryvann stadion reservearena. Den ble så brukt som treningsarena fram til sesongen 1965/1966, da Oslo kommune bestemte seg for å slutte å islegge den.

	Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 ~~bilder~~.		Siden nedleggelsen har området vært i bruk som parkeringsplass med kapasitet til rundt 500 biler.

	==Litteratur==		==Litteratur==