Tryvannsbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:12:01Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:12
Linje 26:		Linje 26:
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:33Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4		* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
	* Nilsen, Knut A.: ''Nordmarkstrikken - Holmenkollbanen gjennom 100 år'', Oslo 1998, ISBN 820-32-2262-5 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010060803024}}		* Nilsen, Knut A.: ''Nordmarkstrikken - Holmenkollbanen gjennom 100 år'', Oslo 1998, ISBN 820-32-2262-5 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010060803024}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

E W Johansson på 5. mar. 2024 kl. 11:15

2024-03-05T11:15:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 11:15
Linje 12:		Linje 12:
	For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene og personalet tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene og personalet tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

	Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 da A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>		Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 - året etter at A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.

E W Johansson på 4. mar. 2024 kl. 21:15

2024-03-04T21:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 21:15
Linje 10:		Linje 10:
	Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.		Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.

	For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene og personalet tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

	Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 da A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>		Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 da A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>

E W Johansson: Fjernet det at selskapet Tryvannsbanen stod for driften med eget materiell. Kontrakten mellom A/S Tryvandsbanen og A/S Holmenkolbanen slår fast at det er A/S Holmenkolbanen som ivaretar både drift og vedlikehold av Tryvannsbanen mot at A/S Tryvandsbanen får 25 % av billettinntektene. Fjernet at det med å dele trafikken i Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde sammenheng med selskapene - ordningen fortsatte i mange år videre (men nok i mindre og mindre grad).

2024-03-04T21:14:30Z

Fjernet det at selskapet Tryvannsbanen stod for driften med eget materiell. Kontrakten mellom A/S Tryvandsbanen og A/S Holmenkolbanen slår fast at det er A/S Holmenkolbanen som ivaretar både drift og vedlikehold av Tryvannsbanen mot at A/S Tryvandsbanen får 25 % av billettinntektene. Fjernet at det med å dele trafikken i Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde sammenheng med selskapene - ordningen fortsatte i mange år videre (men nok i mindre og mindre grad).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 21:14
Linje 10:		Linje 10:
	Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.		Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.

	Tryvannsbanen ~~var de første årene~~ et eget ~~selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer~~ som skulle ~~videre enn til Holmenkollen~~. ~~Dette skapte stor misnøye~~. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

			Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 da A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:09:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 1. feb. 2022 kl. 10:25

2022-02-01T10:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 10:25
Linje 20:		Linje 20:
	Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}		Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}
	Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>		Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>
	Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>		Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|[[Korketrekkeren (akebakke)\|Korketrekkeren]] - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>
	Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>		Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}

PaulVIF på 11. des. 2021 kl. 11:33

2021-12-11T11:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 11:33
Linje 12:		Linje 12:
	Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.

	[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].		[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].

PaulVIF på 25. nov. 2021 kl. 13:07

2021-11-25T13:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 13:07
Linje 13:		Linje 13:

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.
	Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
			[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.		Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.

PaulVIF på 15. mar. 2021 kl. 13:00

2021-03-15T13:00:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og ~~traseen~~ videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}		{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og foreslått trase videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
			{{thumb\|Tryvannsbanen.jpg\|Kart med banens endelige trase.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].		'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 10:25
Linje 20:		Linje 20:
	Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}		Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}
	Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>		Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>
	Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>		Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|[[Korketrekkeren (akebakke)\|Korketrekkeren]] - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>
	Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>		Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og ~~traseen~~ videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}		{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og foreslått trase videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
			{{thumb\|Tryvannsbanen.jpg\|Kart med banens endelige trase.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].		'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].