Tryvannshøgda - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:45:53Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:45
Linje 27:		Linje 27:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	{{Artikkelkoord\|59.98859\|N\|10.66862\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.98859\|N\|10.66862\|Ø}}
	[[~~kategori~~:Åser og høgder]]		[[Kategori:Åser og høgder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]		[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 31. des. 2022 kl. 14:52

2022-12-31T14:52:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 14:52
Linje 10:		Linje 10:

	[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.		[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.

			En høststorm i 1930 feide over området, og raserte den gamle skogen øst og sør for Tryvann og felte rundt 36 000 trær, rundt 7 000 m³ som var store og lå på kryss og tvers. Vindfallstømmeret ble blant annet brukt til å bygge [[Tryvannsstua]] med uthus og det tredje [[Tryvannstårnet]]. Kleiva ned til Tryvannene ble ryddet til [[Tryvannskleiva]].

	== Idrettsanlegg ==		== Idrettsanlegg ==
Linje 22:		Linje 24:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* Vevstad, Andreas: ''Det begynte med Frognerseterskogen'', s. 97. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062105020\|side=98}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	{{Artikkelkoord\|59.98859\|N\|10.66862\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.98859\|N\|10.66862\|Ø}}

PaulVIF på 23. des. 2022 kl. 16:20

2022-12-23T16:20:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 16:20
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg\|Fra lysløypa.\|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg\|Fra lysløypa.\|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}
	[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.		[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.
	{{thumb\|Tryvann Vinterpark løypekart.png\|~~Wyllerløypa er den lange, sorte løypa ned til høyre, merket 12~~.\|Skimore Oslo\|2022}}		{{thumb\|Tryvann Vinterpark løypekart.png\|Tryvann Vinterpark løypekart.\|Skimore Oslo\|2022}}
	Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.		Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.

PaulVIF: /* Idrettsanlegg */

2022-12-23T16:17:01Z

Idrettsanlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 16:17
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg\|Fra lysløypa.\|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg\|Fra lysløypa.\|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}
	[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.		[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.
			{{thumb\|Tryvann Vinterpark løypekart.png\|Wyllerløypa er den lange, sorte løypa ned til høyre, merket 12.\|Skimore Oslo\|2022}}
	Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.		Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.

PaulVIF: /* Idrettsanlegg */

2022-12-23T16:15:57Z

Idrettsanlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 16:15
Linje 12:		Linje 12:

	== Idrettsanlegg ==		== Idrettsanlegg ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg\|Fra lysløypa.\|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}
	[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.		[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.

PaulVIF på 23. des. 2022 kl. 16:11

2022-12-23T16:11:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 16:11
Linje 11:		Linje 11:
	[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.		[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.

	== ~~Skianlegg~~ ==		== Idrettsanlegg ==
			[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.

	Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.		Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.

PaulVIF: /* Skianlegg */

2022-12-23T15:07:58Z

Skianlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 15:07
Linje 12:		Linje 12:

	== Skianlegg ==		== Skianlegg ==
	Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. ~~En finner~~ også [[Wyllerløypa]] fra [[Ringeriksflaka]] til [[Sørkedalen]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.		Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.

			På Tryvannshøgda er også [[Wyllerløypa]] fra [[Ringeriksflaka]] til [[Sørkedalen]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.

	[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.		[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.

PaulVIF på 21. des. 2022 kl. 10:12

2022-12-21T10:12:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 10:12
Linje 5:		Linje 5:
	Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av [[Telenor]], og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.		Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av [[Telenor]], og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.

	I ~~tilleg~~ til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.		I tillegg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.

	Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble etter at de var fullført ~~nedlagt~~.		Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble lagt ned etter at arbeidet var fullført.

	[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.		[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.

	Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. En finner også [[Wyllerløypa]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden.		== Skianlegg ==
			Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. En finner også [[Wyllerløypa]] fra [[Ringeriksflaka]] til [[Sørkedalen]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.

	[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.		[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.

PaulVIF: korr

2022-12-21T10:10:04Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 10:10
Linje 7:		Linje 7:
	I tilleg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.		I tilleg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.

	Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble ~~eetter~~ at de var fullført nedlagt.		Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble etter at de var fullført nedlagt.

	[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.		[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.

PaulVIF: korr

2022-12-21T10:09:21Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 10:09
Linje 7:		Linje 7:
	I tilleg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.		I tilleg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.

	Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i ~~19156~~ ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble eetter at de var fullført nedlagt.		Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble eetter at de var fullført nedlagt.

	[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.		[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.