Tuen Bruk - Sideversjonshistorikk

Brimsn på 17. des. 2024 kl. 13:55

2024-12-17T13:55:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2024 kl. 13:55
Linje 24:		Linje 24:
	*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.		*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
	*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960''. Utgitt av Fet Historielag 2006.		*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960''. Utgitt av Fet Historielag 2006.
			{{artikkelkoord\|59.94282\|N\|11.10068\|Ø}}
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:35:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 21:		Linje 21:
	*Albertsen, Alf og Åge Albertsen: ''Åkrene arbeiderlag av DNA. 90 år 1912-10/8-2002. Et tilbakeblikk på 90 års virke.'' Lillestrøm 2002.		*Albertsen, Alf og Åge Albertsen: ''Åkrene arbeiderlag av DNA. 90 år 1912-10/8-2002. Et tilbakeblikk på 90 års virke.'' Lillestrøm 2002.
	*Folketellinga 1900.		*Folketellinga 1900.
	*Horgen, Jan E.: ''Fet bygdebok. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. 1985. 709 s. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}. ”Tuen.” s. 112-117, 208-211.		*Horgen, Jan E.: ''Fet bygdebok. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. 1985. 709 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}. ”Tuen.” s. 112-117, 208-211.
	*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.		*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
	*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960''. Utgitt av Fet Historielag 2006.		*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960''. Utgitt av Fet Historielag 2006.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:05:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:05
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	{{bm}}		{{bm}}

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2021-11-18T07:21:48Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:21
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Tuen Bruk 1963.png\|Tuen Bruk 1963.\|Akershusbasen}}		{{thumb\|Tuen Bruk 1963.png\|Tuen Bruk 1963.\|Akershusbasen}}
	==Sagbruk og ferdighusproduksjon==		==Sagbruk og ferdighusproduksjon==
	Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, [[Tuen ~~stasjon~~]].		Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen holdeplass]].

	I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.		I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.

Nils Steinar Våge: Språkformsmal, kat

2021-05-11T08:58:58Z

Språkformsmal, kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 08:58
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
			[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Korr

2020-08-05T08:54:33Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tuen Bruk.jpg\|Tuen Bruk i Fet omkring 1920\|Fra Westbye 2006}}.		<onlyinclude>{{thumb\|Tuen Bruk.jpg\|Tuen Bruk i Fet omkring 1920\|Fra Westbye 2006}}.
	'''[[Tuen Bruk]]''' på [[Åkrene]] i [[Fet]] ble etablert av Peter Normann i [[1895]], og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet [[A/S L. Gulbrandsen]] som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av [[Glommen Skogeier- og Salgsforening]], som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[~~Nerdrum Bruk~~]], og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.</onlyinclude>		'''[[Tuen Bruk]]''' på [[Åkrene]] i [[Fet]] ble etablert av Peter Normann i [[1895]], og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet [[A/S L. Gulbrandsen]] som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av [[Glommen Skogeier- og Salgsforening]], som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrumbruket (Fet)\|Nerdrumbruket]], og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.</onlyinclude>

	==Rikelig tilgang på tømmer==		==Rikelig tilgang på tømmer==
Linje 13:		Linje 13:
	I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.		I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.

	25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[~~Nerdrum Bruk~~]], og det fikk navnet [[Nerdrum og Tuen Bruk]]. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.		25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrumbruket (Fet)\|Nerdrumbruket]], og det fikk navnet [[Nerdrum og Tuen Bruk]]. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.

	==Åkrene arbeiderlag==		==Åkrene arbeiderlag==

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2020-02-18T10:35:58Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 10:35
Linje 7:		Linje 7:
	==Arbeiderbrakke og arbeiderbruk==		==Arbeiderbrakke og arbeiderbruk==
	For å skaffe husrom til arbeiderne ble det reist ei arbeiderbrakke omkring 1900. Folketellingen dette året forteller at det bodde 19 mennesker i brakka. De fleste var arbeidere med sine familier. Brakka ble revet i 1970-åra. I tillegg ble det ryddet flere arbeiderbruk med litt jord. Arbeid på Tuen bruk og tømmerfløting på Leira var det viktigste næringsgrunnlaget for disse, og de fleste hadde såpass mye jord at de fødde noen få husdyr. Det vokste i første halvdel av 1900-tallet fram ei grend med eneboliger, butikk, skole, vannverk, forsamlingslokale og noen mindre småbedrifter.		For å skaffe husrom til arbeiderne ble det reist ei arbeiderbrakke omkring 1900. Folketellingen dette året forteller at det bodde 19 mennesker i brakka. De fleste var arbeidere med sine familier. Brakka ble revet i 1970-åra. I tillegg ble det ryddet flere arbeiderbruk med litt jord. Arbeid på Tuen bruk og tømmerfløting på Leira var det viktigste næringsgrunnlaget for disse, og de fleste hadde såpass mye jord at de fødde noen få husdyr. Det vokste i første halvdel av 1900-tallet fram ei grend med eneboliger, butikk, skole, vannverk, forsamlingslokale og noen mindre småbedrifter.
			{{thumb\|Tuen Bruk 1963.png\|Tuen Bruk 1963.\|Akershusbasen}}
	==Sagbruk og ferdighusproduksjon==		==Sagbruk og ferdighusproduksjon==
	Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, [[Tuen stasjon]].		Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, [[Tuen stasjon]].

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2020-02-18T08:23:26Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tuen Bruk]]''' på [[Åkrene]] i [[Fet]] ble etablert av Peter Normann i [[1895]], og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet [[A/S L. Gulbrandsen]] som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av [[Glommen Skogeier- og Salgsforening]], som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrum Bruk]], og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tuen Bruk.jpg\|Tuen Bruk i Fet omkring 1920\|Fra Westbye 2006}}.
			'''[[Tuen Bruk]]''' på [[Åkrene]] i [[Fet]] ble etablert av Peter Normann i [[1895]], og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet [[A/S L. Gulbrandsen]] som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av [[Glommen Skogeier- og Salgsforening]], som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrum Bruk]], og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.</onlyinclude>

	==Rikelig tilgang på tømmer==		==Rikelig tilgang på tømmer==

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Tuen Bruk''' på Åkrene i Fet ble etablert av Peter Normann i 1895, og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl…

2020-02-13T10:17:18Z

Ny side: <onlyinclude>'''Tuen Bruk''' på Åkrene i Fet ble etablert av Peter Normann i 1895, og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl…

Ny side

<onlyinclude>'''[[Tuen Bruk]]''' på [[Åkrene]] i [[Fet]] ble etablert av Peter Normann i [[1895]], og det hadde omkring 30 arbeidere ved århundreskiftet. I 1906 overtok August Opsahl eierskapet, og etter ett års stillstand solgte han bruket til firmaet [[A/S L. Gulbrandsen]] som eide saga fra 1915 til 1934. Sagbruket var ikke i drift fra 1927 til det ble kjøpt av [[Glommen Skogeier- og Salgsforening]], som var en sammenslutning av skogeiere i Glommavassdraget. 25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrum Bruk]], og det fikk navnet Nerdrum og Tuen Bruk. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.</onlyinclude>

==Rikelig tilgang på tømmer==
Sagbruket ble reist på Tuen som lå i vannkanten ved [[Svelle]] i nordre del av [[Øyeren]]. Det lå sentralt til med hensyn til tømmerlevering. Tømmeret ble slept hit med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]] og fløtet på [[Leira (elv)|Leira]] av fløtere ved [[Leirelvens Fellesfløtning]]. Området omkring sagbruket var ikke bebygd, bortsett fra en banevokterbolig som ble reist da [[Kongsvingerbanen]] ble satt i drift 1862. Fram til bruket ble reist, var denne delen av Åkrene benyttet til beite for gardene i området.

==Arbeiderbrakke og arbeiderbruk==
For å skaffe husrom til arbeiderne ble det reist ei arbeiderbrakke omkring 1900. Folketellingen dette året forteller at det bodde 19 mennesker i brakka. De fleste var arbeidere med sine familier. Brakka ble revet i 1970-åra. I tillegg ble det ryddet flere arbeiderbruk med litt jord. Arbeid på Tuen bruk og tømmerfløting på Leira var det viktigste næringsgrunnlaget for disse, og de fleste hadde såpass mye jord at de fødde noen få husdyr. Det vokste i første halvdel av 1900-tallet fram ei grend med eneboliger, butikk, skole, vannverk, forsamlingslokale og noen mindre småbedrifter.

==Sagbruk og ferdighusproduksjon==
Bruket omfattet sagbruk og høvleri og senere en egen avdeling for framstilling av ferdighus. Sagbruket hadde to rammesager med moderne maskineri, høvleriet to kløyvesager og en høvelmaskin. Produktene ble sendt til store deler av landet, og en del høvellast ble eksportert til utlandet. Sagbrukets sidespor til Kongsvingerbanen var en forutsetning for effektiv transport. I 1932 fikk Tuen eget stoppested for jernbanen, [[Tuen stasjon]].

I 1946 ble alle eldre maskiner byttet ut ved bruket, og driften ble rasjonalisert. Det var stor etterspørsel både etter sagbruksprodukter og ferdighus i etterkrigsåra. Den første serien ferdighus ble levert til Stor-Oslo Byggelag i 1947. Seksjonshusene ble produsert i et stort antall, og de fleste ble levert til Nord-Norge som en del av gjenreisingen etter krigen. På dette tidspunktet hadde bruket 30 arbeidere.

25. april 1950 brant bruket opp med sagbruk og høvleri. Etter brannen ble det slått sammen med [[Nerdrum Bruk]], og det fikk navnet [[Nerdrum og Tuen Bruk]]. I 1963 kjøpte firmaet [[Brødrene Nilsen]] bruket, og det produserte spesiallistverk og laminater.

==Åkrene arbeiderlag==
[[Åkrene Arbeiderlag]] som ble stifta i 1912, hadde nært samarbeid med Tuen Bruks fagforening, og arbeiderlagets forsamlingslokale, [[Åkrene Folkets Hus]], ble reist ikke så langt fra bruket. Lokalet ble benyttet til mye mer enn politisk virksomhet. Det var et samlingssted der folk fra hele Åkrene-bygda deltok i ulike arrangementer, og dette skapte samhold blant innbyggerne. Arbeiderlaget var aktivt i arbeidet med å skaffe nødsarbeid til de arbeidsløse på Tuen da saga sto fra 1927 til den kom i drift igjen i 1935.

==Kilder og litteratur==
*Albertsen, Alf og Åge Albertsen: ''Åkrene arbeiderlag av DNA. 90 år 1912-10/8-2002. Et tilbakeblikk på 90 års virke.'' Lillestrøm 2002.
*Folketellinga 1900.
*Horgen, Jan E.: ''Fet bygdebok. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. 1985. 709 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}. ”Tuen.” s. 112-117, 208-211.
*Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv. 12. Akershus fylkesleksikon''. Bergen 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
*Westbye, Kari: ''Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960''. Utgitt av Fet Historielag 2006.

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]