Tullinløkka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. apr. 2026 kl. 08:03

2026-04-07T08:03:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 13:		Linje 13:

	I 2009 det ble vedtatt at Nasjonalgalleriet skal flytte til et nybygg ved [[Vestbanen (Oslo)\|Vestbanen]]. Status pr. 2014 er at plassen er opparbeida som park, og at den trolig vil bli bevart slik. Det er etablert noen parkeringsplasser i tilknytning til plassen, men ikke på langt nær i samme omfang som før 2005.		I 2009 det ble vedtatt at Nasjonalgalleriet skal flytte til et nybygg ved [[Vestbanen (Oslo)\|Vestbanen]]. Status pr. 2014 er at plassen er opparbeida som park, og at den trolig vil bli bevart slik. Det er etablert noen parkeringsplasser i tilknytning til plassen, men ikke på langt nær i samme omfang som før 2005.

			[[Tullinkvartalet]] og [[Tullinpassasjen]] har navn etter plassen.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 30. des. 2025 kl. 15:09

2025-12-30T15:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:

	I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].		I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].
	{{utdypende artikkel\|Den norske Industri- og ~~Kunstutdstilling~~ 1883}}		{{utdypende artikkel\|Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883}}
	Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.		Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:42Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 26:		Linje 26:
	*[http://www.osloby.no/nyheter/Krangleplass-i-160-ar-5343873.html Artikkel ''osloby.no'' 12. oktober 2011: ''Krangleplass i 160 år''].		*[http://www.osloby.no/nyheter/Krangleplass-i-160-ar-5343873.html Artikkel ''osloby.no'' 12. oktober 2011: ''Krangleplass i 160 år''].


			{{artikkelkoord\|59.91648\|N\|10.73653\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	~~{{artikkelkoord\|59.91648\|N\|10.73653\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:17:22Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:17
Linje 25:		Linje 25:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	*[http://www.osloby.no/nyheter/Krangleplass-i-160-ar-5343873.html Artikkel ''osloby.no'' 12. oktober 2011: ''Krangleplass i 160 år''].		*[http://www.osloby.no/nyheter/Krangleplass-i-160-ar-5343873.html Artikkel ''osloby.no'' 12. oktober 2011: ''Krangleplass i 160 år''].
	* {{kartverket\|392246}}

	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:47:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:47
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{artikkelkoord\|59.91648\|N\|10.73653\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91648\|N\|10.73653\|Ø}}

PaulVIF på 1. mar. 2023 kl. 07:04

2023-03-01T07:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2023 kl. 07:04
Linje 5:		Linje 5:

	I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].		I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].
			{{utdypende artikkel\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883}}
	Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.		Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 09:20

2023-02-22T09:20:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tullinløkka i Oslo.JPG\|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tullinløkka i Oslo.JPG\|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.\|Chris Nyborg\|2013}}
			{{thumb\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 hovedbygning.jpg\|Litografi som viser utstillingsområdeneunder [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]]: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av [[Nasjonalgalleriet]], også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen [[Slottsparken]] med [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]] var «retirader» (toalettbygning). [[Norges Geografiske Opmaaling]] øverste høyre hjørne. [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] er ikke bygget ennå (1898–1902).<br><small>C.B./[[Oslo Museum]](1883)</small>}}
	{{thumb\|Tullinløkka Oslo 2012.jpg\|Tullinløkka er nå opparbeida til park.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Tullinløkka Oslo 2012.jpg\|Tullinløkka er nå opparbeida til park.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)\|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt.		'''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)\|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt.

PaulVIF på 21. feb. 2023 kl. 09:45

2023-02-21T09:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 09:45
Linje 5:		Linje 5:
	I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].		I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].

	Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883, der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.		Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.

	I nyere tid har det blitt lagt flere planer for bruk av Tullinløkka. Den var lenge offentlig parkeringsplass. Flere forslag ble behandla, men hver gang endte det med at planene ble stoppa. En av de planene som kom lengst var et tilbygg som sammenføyer Nasjonalgalleriet og Historisk museum.		I nyere tid har det blitt lagt flere planer for bruk av Tullinløkka. Den var lenge offentlig parkeringsplass. Flere forslag ble behandla, men hver gang endte det med at planene ble stoppa. En av de planene som kom lengst var et tilbygg som sammenføyer Nasjonalgalleriet og Historisk museum.

PaulVIF: /* Galleri */

2023-02-20T08:33:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:33
Linje 16:		Linje 16:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg\|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline\|[[Per Adolf Thorén]]}}		Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg\|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline\|[[Per Adolf Thorén]]}}
	Fil:O. Jakobsons Tullinløkka 1883.jpg\|~~Stand til~~ [[O. Jakobsons Maskinverksted]] på Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}		Fil:O. Jakobsons Tullinløkka 1883.jpg\|[[O. Jakobsons Maskinverksted]] på Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}
	Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg\|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg\|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2023-02-20T08:32:14Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:32
Linje 15:		Linje 15:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg\|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline\|Per Adolf Thorén}}		Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg\|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline\|[[Per Adolf Thorén]]}}
			Fil:O. Jakobsons Tullinløkka 1883.jpg\|Stand til [[O. Jakobsons Maskinverksted]] på Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883.{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]\|1883}}
	Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg\|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg\|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tullinløkka i Oslo.JPG\|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tullinløkka i Oslo.JPG\|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.\|Chris Nyborg\|2013}}
			{{thumb\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 hovedbygning.jpg\|Litografi som viser utstillingsområdeneunder [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]]: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av [[Nasjonalgalleriet]], også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen [[Slottsparken]] med [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]] var «retirader» (toalettbygning). [[Norges Geografiske Opmaaling]] øverste høyre hjørne. [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] er ikke bygget ennå (1898–1902).<br><small>C.B./[[Oslo Museum]](1883)</small>}}
	{{thumb\|Tullinløkka Oslo 2012.jpg\|Tullinløkka er nå opparbeida til park.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Tullinløkka Oslo 2012.jpg\|Tullinløkka er nå opparbeida til park.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)\|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt.		'''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)\|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)\|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)\|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt.