Tulluan midtre (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:22
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:41:01Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:41
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

PaulVIF: /* Eiere */

2018-08-12T15:12:25Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 15:12
Linje 22:		Linje 22:
	# Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.		# Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.
	# Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[Forseth (Klæbu)\|Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.		# Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[Forseth (Klæbu)\|Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.
	# Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[Litjelva]] ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).		# Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[Litjelva]] ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).
	# Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.		# Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.
	# Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.		# Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.
	# Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.		# Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:01:15Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:01
Linje 30:		Linje 30:
	* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: strukturerer/formaterer

2013-03-12T10:16:14Z

strukturerer/formaterer

Cnyborg på 8. mar. 2013 kl. 14:19

2013-03-08T14:19:14Z

Astrid Grendstad: Skrev ferdig eiere på Tulluan midtre.

2013-03-08T14:10:12Z

Skrev ferdig eiere på Tulluan midtre.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Tulluan midtre (Klæbu)|Tulluan midtre]]''' (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i [[Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom 1549 og 1557. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 rd. i skipsskatt.
 Brukere:
@@ Linje 11: / Linje 14: @@
 . Ole Eriksen fra Sør Tulluan (1661-1715) giftet seg med enken etter Peder Olsen. De hadde ingen barn, men manntallslisten for 1701 forteller at Ole Eriksen hadde en stesønn Ole Pedersen født i 1685, og en forstersønn Helge Pedersen født i 1696. I 1714 bygsler Ole Pedersen Tulluan søndre. Helge Pedersen var sønn til Peder Larsen Brøttem som bodde på Teigen. Gården ble i 1718 plyndret av Armfeldts soldater. Ingeborg greide da ikke lengre å sitte med gården og overlater bygselen til Anders Iversen i 1721.
 . Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.
-. Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon hansen og Jon Olsen.
+. Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon Hansen og Jon Olsen.
 [[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Cnyborg: formatering

2013-03-07T22:51:53Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 22:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Tulluan midtre (Klæbu)''' ~~====~~		'''[[Tulluan midtre (Klæbu)\|Tulluan midtre]]''' (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i [[Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom 1549 og 1557. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 rd. i skipsskatt.

	~~Tulluan midtre~~ (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i [[~~Kategori:~~ Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom 1549 og 1557. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 rd. i skipsskatt.

	Brukere:		Brukere:
Linje 14:		Linje 12:
	9. Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.		9. Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.
	10. Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon hansen og Jon Olsen.		10. Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon hansen og Jon Olsen.

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== '''Tulluan midtre (Klæbu)''' ==== Tulluan midtre (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i Kategori: Klæbu kommune. Gården ble skilt ut fra den opprinneli...

2013-03-07T19:50:16Z

Ny side: ==== '''Tulluan midtre (Klæbu)''' ==== Tulluan midtre (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i Kategori: Klæbu kommune. Gården ble skilt ut fra den opprinneli...

Ny side

==== '''Tulluan midtre (Klæbu)''' ====

Tulluan midtre (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i [[Kategori: Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom 1549 og 1557. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 rd. i skipsskatt.

Brukere:
1. Karl er bruker i 1557.
2. Enken Ingeborg er den andre brukeren. Hun står for gården i 1627 til 1631.Ingeborg er da fattig og gir fra seg bygselsretten til Anders Olsen.
3. Anders Olsen har gården i åtte år.
4. Enken etter Anders Olsen giftet seg med Rasmus Rolfsen som bygsler gården. De giftet seg i 1639. Han betaler 20 rd. i bygselsavgift.
5. I 1649 er Tore bygselmann. Fire år etterpå deler han gården med svigersønn Ole Jonsen. Han bygsler 1 spann, mens Tore har igjen 1 øre.
6. Ole Jonsen gift med Tores datter bygsler 1 spann i 1653, og hele gården i 1657. Ole nevnes som bygselmann helt frem til 1677. Etter manntallslisten i 1664 har han sønnen Jon født i 1659.
7. Peder Olsen er neste bruker. Han er knekt på gården i 1677 og må bøte 1 ort da geværet hans ikke er i orden. (En forordning av 1654 bestemte at det på hver fullgård skulle finnes et gevær og 10 til 12 skudd, sverd eller sabel og øks). Peder er nevnt som bruker på Tulluan midtre i 1679. I 1681 giftet han seg med Ingeborg Brønhildsdtr. Hun var trolig datter til Brønhild Harkildsen Grendstad som var husmann og sagmester hos Steffen Ler i Flå i 1655. Peder må være død i 1688 da det er enken som driver gården det året.
8. Ole Eriksen fra Sør Tulluan (1661-1715) giftet seg med enken etter Peder Olsen. De hadde ingen barn, men manntallslisten for 1701 forteller at Ole Eriksen hadde en stesønn Ole Pedersen født i 1685, og en forstersønn Helge Pedersen født i 1696. I 1714 bygsler Ole Pedersen Tulluan søndre. Helge Pedersen var sønn til Peder Larsen Brøttem som bodde på Teigen. Gården ble i 1718 plyndret av Armfeldts soldater. Ingeborg greide da ikke lengre å sitte med gården og overlater bygselen til Anders Iversen i 1721.
9. Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.
10. Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon hansen og Jon Olsen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tulluan midtre (Klæbu)\|Tulluan midtre]]''' (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for midtigården, og ligger i [[Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom 1549 og 1557. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 ~~rd.~~ i skipsskatt.		'''[[Tulluan midtre (Klæbu)\|Tulluan midtre]]''' (gnr. 37, bnr. 1) kalles også for '''midtigården''', og ligger i [[Klæbu kommune]]. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige storgården en gang mellom [[1549]] og [[1557]]. Gården er første gang nevnt i 1557, og er da fullgård. Bonden Karl betaler det året 1 riksdaler i skipsskatt.

	Husene:		== Husene ==
	I 1972 og 1973 ble det bygd ny driftsbygning på gården med plansilo. Våningshuset ble restaurert i årene 1977 til 1979. Låven som dannet vinkel med gammelfjøset ble revet i 1985. En kårbolig ca. 150 meter fra gården ble bygget i 1960.		I 1972 og 1973 ble det bygd ny driftsbygning på gården med plansilo. Våningshuset ble restaurert i årene 1977 til 1979. Låven som dannet vinkel med gammelfjøset ble revet i 1985. En kårbolig ca. 150 meter fra gården ble bygget i 1960.

	Brukere:		== Brukere ==
	1. Karl er bruker i 1557.		# Karl er bruker i 1557.
	2. Enken Ingeborg er den andre brukeren. Hun står for gården i 1627 til 1631.Ingeborg er da fattig og gir fra seg bygselsretten til Anders Olsen.		# Enken Ingeborg er den andre brukeren. Hun står for gården i 1627 til 1631.Ingeborg er da fattig og gir fra seg bygselsretten til Anders Olsen.
	3. Anders Olsen har gården i åtte år.		# Anders Olsen har gården i åtte år.
	4. Enken etter Anders Olsen giftet seg med Rasmus Rolfsen som bygsler gården. De giftet seg i 1639. Han betaler 20 rd. i bygselsavgift.		# Enken etter Anders Olsen giftet seg med Rasmus Rolfsen som bygsler gården. De giftet seg i 1639. Han betaler 20 rd. i bygselsavgift.
	5. I 1649 er Tore bygselmann. Fire år etterpå deler han gården med svigersønn Ole Jonsen. Han bygsler 1 spann, mens Tore har igjen 1 øre.		# I 1649 er Tore bygselmann. Fire år etterpå deler han gården med svigersønn Ole Jonsen. Han bygsler 1 spann, mens Tore har igjen 1 øre.
	6. Ole Jonsen gift med Tores datter bygsler 1 spann i 1653, og hele gården i 1657. Ole nevnes som bygselmann helt frem til 1677. Etter manntallslisten i 1664 har han sønnen Jon født i 1659.		# Ole Jonsen gift med Tores datter bygsler 1 spann i 1653, og hele gården i 1657. Ole nevnes som bygselmann helt frem til 1677. Etter manntallslisten i 1664 har han sønnen Jon født i 1659.
	7. Peder Olsen er neste bruker. Han er knekt på gården i 1677 og må bøte 1 ort da geværet hans ikke er i orden. (En forordning av 1654 bestemte at det på hver fullgård skulle finnes et gevær og 10 til 12 skudd, sverd eller sabel og øks). Peder er nevnt som bruker på Tulluan midtre i 1679. I 1681 giftet han seg med Ingeborg Brønhildsdtr. Hun var trolig datter til Brønhild Harkildsen Grendstad som var husmann og sagmester hos Steffen Ler i Flå i 1655. Peder må være død i 1688 da det er enken som driver gården det året.		# Peder Olsen er neste bruker. Han er knekt på gården i 1677 og må bøte 1 ort da geværet hans ikke er i orden. (En forordning av 1654 bestemte at det på hver fullgård skulle finnes et gevær og 10 til 12 skudd, sverd eller sabel og øks). Peder er nevnt som bruker på Tulluan midtre i 1679. I 1681 giftet han seg med Ingeborg Brønhildsdtr. Hun var trolig datter til Brønhild Harkildsen Grendstad som var husmann og sagmester hos Steffen Ler i Flå i 1655. Peder må være død i 1688 da det er enken som driver gården det året.
	8. Ole Eriksen fra Sør Tulluan (1661-1715) giftet seg med enken etter Peder Olsen. De hadde ingen barn, men manntallslisten for 1701 forteller at Ole Eriksen hadde en stesønn Ole Pedersen født i 1685, og en forstersønn Helge Pedersen født i 1696. I 1714 bygsler Ole Pedersen Tulluan søndre. Helge Pedersen var sønn til Peder Larsen Brøttem som bodde på Teigen. Gården ble i 1718 plyndret av Armfeldts soldater. Ingeborg greide da ikke lengre å sitte med gården og overlater bygselen til Anders Iversen i 1721.		# Ole Eriksen fra Sør Tulluan (1661-1715) giftet seg med enken etter Peder Olsen. De hadde ingen barn, men manntallslisten for 1701 forteller at Ole Eriksen hadde en stesønn Ole Pedersen født i 1685, og en forstersønn Helge Pedersen født i 1696. I 1714 bygsler Ole Pedersen Tulluan søndre. Helge Pedersen var sønn til Peder Larsen Brøttem som bodde på Teigen. Gården ble i 1718 plyndret av Armfeldts soldater. Ingeborg greide da ikke lengre å sitte med gården og overlater bygselen til Anders Iversen i 1721.
	9. Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.		# Anders Iversen (1682-1762) var sønn til lensmann Iver Jonsen Tiller. Han var gift med Ingeborg Jonsdtr. Løvseth fra Melhus (døde i 1743). I 1729 fikk han tilvist et veistykke i Ståggån.
	~~10.~~ Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon Hansen og Jon Olsen.		# Jon Hansen Lettingvoll (1728-1782) bygslet Tulluan midtre av Carstein Schiøtt i 1763. Han var sønnesønn til Klaus Hansen som var tømmerfogd ved Hyttens saug, og bodde på Lettingmo. Han hadde dårlig helse og hadde sin søster Kjersti som husholderske (født i 1731, døde ugift i 1783). I 1772 ble jordegodset Telluen solgt på auksjon av Carstein Schiøtt for 1401 rd. til to av tre bygselmenn på Tulluan, Jon Hansen og Jon Olsen.

	Eiere:		== Eiere ==
	1. Lars Larsen (1752-1844) var født på [[Flå (Melhus)\|Flå]] i Melhus kommune. Han giftet seg i 1784 med Karen Estensdtr. Tulluan (1767-1813). Lars fikk skjøte i 1784. Faren Lars Ler fikk 300 rd. for halvdelen av Tulluan midtre, den delen som hans andre kone Guri Hansdtr. skulle ha hatt i arv etter broren Jon Hansen. De fikk 10 barn sammen. Lars Larsen Tulluan var en dyktig kar, og var i mange år prestens medhjelper. På sine gamle dager ble han blind. I 1817 var det et stort samfrendeskifte på Tulluan midtre. Boet ble da delt mellom Lars og barna, og det var på hele 3471 sp.d. Lars Larsen delte så Tulluan midtre i to bruk, og samme år bygde han nye hus der Tulluan nordre nå ligger. Denne delingen gjelder fremdeles.		# Lars Larsen (1752-1844) var født på [[Flå (Melhus)\|Flå]] i Melhus kommune. Han giftet seg i 1784 med Karen Estensdtr. Tulluan (1767-1813). Lars fikk skjøte i 1784. Faren Lars Ler fikk 300 rd. for halvdelen av Tulluan midtre, den delen som hans andre kone Guri Hansdtr. skulle ha hatt i arv etter broren Jon Hansen. De fikk 10 barn sammen. Lars Larsen Tulluan var en dyktig kar, og var i mange år prestens medhjelper. På sine gamle dager ble han blind. I 1817 var det et stort samfrendeskifte på Tulluan midtre. Boet ble da delt mellom Lars og barna, og det var på hele 3471 sp.d. Lars Larsen delte så Tulluan midtre i to bruk, og samme år bygde han nye hus der Tulluan nordre nå ligger. Denne delingen gjelder fremdeles.
	2. Jon Larsen Tulluan (1786-1831) overtok bruket i 1818. Han giftet seg i 1823 med jordtausa på Tulluan søndre, Karen Clemmetsdtr.		# Jon Larsen Tulluan (1786-1831) overtok bruket i 1818. Han giftet seg i 1823 med jordtausa på Tulluan søndre, Karen Clemmetsdtr.
	3. Lars Jonsen Tulluan f. i 1825. Han var for ung til å drive gården, og som ungdom hadde han det vi i dag kaller rusproblemer. I 1850 forpaktet han bort gården til søskenbarnet Lars Klausen Brøttem f. i 1820.		# Lars Jonsen Tulluan f. i 1825. Han var for ung til å drive gården, og som ungdom hadde han det vi i dag kaller rusproblemer. I 1850 forpaktet han bort gården til søskenbarnet Lars Klausen Brøttem f. i 1820.
	4. Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.		# Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.
	5. Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[Forseth (Klæbu)\|Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.		# Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[Forseth (Klæbu)\|Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.
	6. Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[Litjelva]]ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).		# Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[Litjelva]] ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).
	7. Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.		# Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.
	8. Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.		# Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.
	9. Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.		# Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.

	==Kilder==		==Kilder==

	* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 14:19
Linje 17:		Linje 17:

	Eiere:		Eiere:
	1. Lars Larsen (1752-1844) var født på [[~~Kategori:~~ Flå]] i Melhus kommune. Han giftet seg i 1784 med Karen Estensdtr. Tulluan (1767-1813). Lars fikk skjøte i 1784. Faren Lars Ler fikk 300 rd. for halvdelen av Tulluan midtre, den delen som hans andre kone Guri Hansdtr. skulle ha hatt i arv etter broren Jon Hansen. De fikk 10 barn sammen. Lars Larsen Tulluan var en dyktig kar, og var i mange år prestens medhjelper. På sine gamle dager ble han blind. I 1817 var det et stort samfrendeskifte på Tulluan midtre. Boet ble da delt mellom Lars og barna, og det var på hele 3471 sp.d. Lars Larsen delte så Tulluan midtre i to bruk, og samme år bygde han nye hus der Tulluan nordre nå ligger. Denne delingen gjelder fremdeles.		1. Lars Larsen (1752-1844) var født på [[Flå (Melhus)\|Flå]] i Melhus kommune. Han giftet seg i 1784 med Karen Estensdtr. Tulluan (1767-1813). Lars fikk skjøte i 1784. Faren Lars Ler fikk 300 rd. for halvdelen av Tulluan midtre, den delen som hans andre kone Guri Hansdtr. skulle ha hatt i arv etter broren Jon Hansen. De fikk 10 barn sammen. Lars Larsen Tulluan var en dyktig kar, og var i mange år prestens medhjelper. På sine gamle dager ble han blind. I 1817 var det et stort samfrendeskifte på Tulluan midtre. Boet ble da delt mellom Lars og barna, og det var på hele 3471 sp.d. Lars Larsen delte så Tulluan midtre i to bruk, og samme år bygde han nye hus der Tulluan nordre nå ligger. Denne delingen gjelder fremdeles.
	2. Jon Larsen Tulluan (1786-1831) overtok bruket i 1818. Han giftet seg i 1823 med jordtausa på Tulluan søndre, Karen Clemmetsdtr.		2. Jon Larsen Tulluan (1786-1831) overtok bruket i 1818. Han giftet seg i 1823 med jordtausa på Tulluan søndre, Karen Clemmetsdtr.
	3. Lars Jonsen Tulluan f. i 1825. Han var for ung til å drive gården, og som ungdom hadde han det vi i dag kaller rusproblemer. I 1850 forpaktet han bort gården til søskenbarnet Lars Klausen Brøttem f. i 1820.		3. Lars Jonsen Tulluan f. i 1825. Han var for ung til å drive gården, og som ungdom hadde han det vi i dag kaller rusproblemer. I 1850 forpaktet han bort gården til søskenbarnet Lars Klausen Brøttem f. i 1820.
	4. Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.		4. Klaus Larsen Brøttem fikk kjøpekontrakt på gården, samtidig som sønnen ble forpakter.
	5. Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[~~Kategori:~~ Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.		5. Lars Klausen Brøttem (1820-1882) fikk skjøte på gården i 1856. I dette skjøtet ble det fastsatt at Lars Jonsen Tulluan skulle ha rett til et rom og vask på gården. Lars giftet seg i 1855 med Marit Olsdtr. Eggan (1820-1899). De var barnløse og tok til seg den uekte datteren til Gunhild Olsdtr. Storsve som tjente hos dem. Hun het Ingeborg Anna Eriksdtr. født i 1871. Hennes far var tjener Erik Andersen på [[Forseth (Klæbu)\|Forseth]], og var født i Flå. Ingeborg arvet alt etter Marit og Lars.
	6. Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[~~Kategori:~~ Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[~~Kategori:~~ Litjelva]]ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[~~Kategori:~~ Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).		6. Klemmet Nilsen Mule (1875-1909) var fra [[Byneset]] i Trondheim. Han ble i 1896 gift med Ingeborg Eriksdtr. Tulluan (1871-1953). Klemmet fikk skjøte på gården i 1896 for 260 kr, pluss kår til Marit Olsdtr. for en årlig verdi på 340 kr. Klemmet bygde nye uthus på gården. Han bygde brua over [[Litjelva]]ved Moen. I 1900 solgte han et skogstykke til firmaet Huitfeldt for 3600 kr. Da Klemmet døde fikk hans enke Ingeborg Anna Eriksdtr. hjemmelsbrev fra skifteretten på gården for 14500 kr. Samme året selger hun plassen [[Storsve]] til Ole Olsen for 1050 kr. Ingeborg Anna Eriksdtr. ble gift for andre gang med Gunnerius Johnsen Bromstad (1891-1922).
	7. Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.		7. Anders Larsen Braa (1901-1977) fra Byneset overtok gården i 1928. Han var utdannet agronom, og dyrket blant annet opp mer enn 100 da. ny jord. Anders var flink med oppdrett av storfe. Giftet seg i 1927 med Pauline Kristine Klemmetsdtr. Tulluan (1903-1992). Hun var en dyktig kvinne og ofte benyttet i styre og stell i hummanitære organisasjoner i bygda.
	8. Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.		8. Lars Braa født i 1930 overtok gården i 1967. Han er utdannet sivilagronom, og brukt i en rekke offentlige verv i og utenfor kommunen. Giftet seg i 1955 med Anne Taranrød (1931-2003) fra Oslo.
	9. Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.		9. Asbjørn Braa f. i 1961 overtok gården av sine foreldre i 1996. Asbjørn har økonomisk utdannelse fra høgskolen i Telemark, og utdannet agronom fra Skjetlein jordbruksskole. Husdyrholdet ble avviklet i 2003. Giftet seg i 1987 med Ragnhild Hongset født i 1961 fra Klæbu. Hun har bygd ride hall på gården og driver med sprangridning og hester.

	~~<references/>~~ Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		==Kilder==

			* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]