Turistvegen over Folgefonna - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

2023-11-26T03:10:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:10
Linje 67:		Linje 67:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~veger~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Isbreer]]		[[Kategori:Isbreer]]
	[[Kategori:Hardanger]]		[[Kategori:Hardanger]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:43:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:43
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:veger]]		[[Kategori:veger]]
	[[Kategori:Isbreer]]		[[Kategori:Isbreer]]
	[[~~kategori~~:Hardanger]]		[[Kategori:Hardanger]]
	[[Kategori:Etne kommune]]		[[Kategori:Etne kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]

Louise: /* Eksterne lenker */

2022-03-24T10:33:06Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:33
Linje 58:		Linje 58:
	* Historiske vandreruters hjemmeside: [http://historiskevandreruter.no www.historiskevandreruter.no]		* Historiske vandreruters hjemmeside: [http://historiskevandreruter.no www.historiskevandreruter.no]
	*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]		*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]
			* Film med Nils Gausvik som forteller om Turistvegen: https://vimeo.com/showcase/7294406/video/433601983
	* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]		* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]
	*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]		*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2021-05-11T13:09:40Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 13:09
Linje 61:		Linje 61:
	*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]		*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]
	*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]		*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]
	*~~Intervju med Nils Gausvik på Minner.no om Turistvegen:~~ https://minner.no/tema/historiskevandreruter/1198		*[https://minner.no/tema/historiskevandreruter/1198 Intervju med Nils Gausvik på Minner.no om Turistvegen]

	== Referanser ==		== Referanser ==

Louise: /* Eksterne lenker */

2021-05-11T12:39:46Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 12:39
Linje 61:		Linje 61:
	*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]		*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]
	*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]		*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]
			*Intervju med Nils Gausvik på Minner.no om Turistvegen: https://minner.no/tema/historiskevandreruter/1198

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2020-04-20T11:14:44Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 11:14
Linje 59:		Linje 59:
	*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]		*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]
	* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]		* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]
			*[http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Om Niels Hertzberg på Digitalt fortalt/Digitalt museum]
	*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]		*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]

Kallrustad: /* Turbeskrivelse */

2020-04-20T11:00:27Z

Turbeskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 11:00
Linje 18:		Linje 18:
	== Turbeskrivelse ==		== Turbeskrivelse ==
	{{thumb\|Fonnabu 01.jpg\|Turisthytta Fonnabu}} <onlyinclude>		{{thumb\|Fonnabu 01.jpg\|Turisthytta Fonnabu}} <onlyinclude>
	Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.		Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.</onlyinclude>

	Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu. Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden.		Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu. Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden.
	~~</onlyinclude>~~
	Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tokheimsskaret. Her går man også på en fint anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse med turistferdselen på slutten av 1800-tallet, og nennsomt restaurert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. På vei ned ser man ned i Støladalen hvor det tidligere var stølsdrift, men hvor driften ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Lenger ned møter man den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til fjorden. Her ble turistene hentet med båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometrene inn til Odda, eller hoppe på en buss tilbake til Sundal, evt Jondal eller Rosendal.		Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tokheimsskaret. Her går man også på en fint anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse med turistferdselen på slutten av 1800-tallet, og nennsomt restaurert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. På vei ned ser man ned i Støladalen hvor det tidligere var stølsdrift, men hvor driften ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Lenger ned møter man den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til fjorden. Her ble turistene hentet med båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometrene inn til Odda, eller hoppe på en buss tilbake til Sundal, evt Jondal eller Rosendal.

Kallrustad på 20. apr. 2020 kl. 10:59

2020-04-20T10:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bondhusdalen.jpg\|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra [[Sundal]] i [[Mauranger]] til [[Sørfjorden]] i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bondhusdalen.jpg\|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra [[Sundal]] i [[Mauranger]] til [[Sørfjorden]] i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Folgefonnvegen.jpg\|Til Breidablikk på hesteryggen}}		{{thumb\|Folgefonnvegen.jpg\|Til Breidablikk på hesteryggen}}
	{{thumb\|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg\|Sledeskyss over fonna 1892}}		{{thumb\|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg\|Sledeskyss over fonna 1892}}
	Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og ~~<onlyinclude>~~Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i Alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon, og Hardangerfjorden var rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske [[Keiser Wilhelm]] etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.~~</onlyinclude>~~		Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i Alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon, og Hardangerfjorden var rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske [[Keiser Wilhelm]] etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.

	Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.		Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.

Kallrustad: Litt lengre utdrag, oppgraderer til F2

2020-04-20T10:57:15Z

Litt lengre utdrag, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 10:57
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Folgefonnvegen.jpg\|Til Breidablikk på hesteryggen}}		{{thumb\|Folgefonnvegen.jpg\|Til Breidablikk på hesteryggen}}
	{{thumb\|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg\|Sledeskyss over fonna 1892}}		{{thumb\|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg\|Sledeskyss over fonna 1892}}
	Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i ~~alpene~~ gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang ~~([http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Les mer på Digitalt fortalt])~~ usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Keiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.		Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og <onlyinclude>Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i Alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon, og Hardangerfjorden var rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske [[Keiser Wilhelm]] etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.</onlyinclude>

	Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.		Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F1}}		{{F2}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|60.1176365\|N\|6.2710644\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|60.1176365\|N\|6.2710644\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:26:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:26
Linje 68:		Linje 68:
	[[kategori:Hardanger]]		[[kategori:Hardanger]]
	[[Kategori:Etne kommune]]		[[Kategori:Etne kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Jondal]]		[[Kategori:Jondal]]
	[[Kategori:Kvinnherad kommune]]		[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|60.1176365\|N\|6.2710644\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|60.1176365\|N\|6.2710644\|Ø}}