Tussøya - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-11-10T11:27:04Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor [[Tromsø]] med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av [[Riksantikvaren]].		{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er ei øy utenfor [[Tromsø]] med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av [[Riksantikvaren]].

	Bare naboøya [[Sessøy]] var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av [[Kvaløya]] i Troms, i tidligere [[Hillesøy kommune]]. Kommunen ble delt mellom Tromsø og [[Lenvik kommune\|Lenvik]] i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.		Bare naboøya [[Sessøy]] var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av [[Kvaløya]] i Troms, i tidligere [[Hillesøy kommune]]. Kommunen ble delt mellom Tromsø og [[Lenvik kommune\|Lenvik]] i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

Siri Iversen: husk lenker

2025-10-17T13:11:22Z

husk lenker

Siri Iversen: /* Kjelder og litteratur */ oppsett litteratur

2025-10-17T08:41:46Z

Kjelder og litteratur: oppsett litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:41
Linje 28:		Linje 28:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

	* Bertheussen, ~~Karl~~: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1988)		* Bertheussen, Carl: ''Kulturbilder fra gamle Hillesøy.'' B.1 (1988). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017022048621}}.
	* Bertheussen, ~~Karl,~~ Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1998) ~~bind 2~~.		* Bertheussen, Carl og Jens Solvang: ''Kulturbilder fra gamle Hillesøy : B. 2 : Gårdshistoria.'' (1998). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010448072}}.
	* Hillesøyforeningens 4 bøker om Hillesøy kommune: Heimlengsel – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2019)		* [[Hillesøyforeningen\|Hillesøyforeningens]] 4 bøker om Hillesøy kommune:
	* I synsranda – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2013)		** ''Heimlengsel – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune'' (2019). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148550}}
	* Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)		** ''I synsranda – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune.'' (2013). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018101007071}}.
	* Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)		** ''Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune.'' (2009). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}
			** ''Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune''. (2007). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041748285}}.
	* Riksantikvaren: [https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/ Om fredingen av Nerstua på Tussøy]		* Riksantikvaren: [https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/ Om fredingen av Nerstua på Tussøy]
	* [https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/ Slekthistoriske kilder Hillesøy]		* [https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/ Slekthistoriske kilder Hillesøy]

Siri Iversen: /* Kjelder og litteratur */ eksterne lenker skrives slik

2025-10-17T08:31:42Z

Kjelder og litteratur: eksterne lenker skrives slik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:31
Linje 34:		Linje 34:
	* Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)		* Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)
	* Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)		* Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)
	* Riksantikvaren~~, om fredingen av Nerstua på Tussøy~~: https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/		* Riksantikvaren: [https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/ Om fredingen av Nerstua på Tussøy]
	* ~~Slekthistoriske kilder Hillesøy:~~ https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/		* [https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/ Slekthistoriske kilder Hillesøy]
	* Troms fylkeskommune: ~~Om fredning av Nerstua~~ https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf		* Troms fylkeskommune: [https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf Om fredning av Nerstua]
	{{Artikkelkoord\|69.65731\|N\|18.1421\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.65731\|N\|18.1421\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]

Siri Iversen: koord

2025-10-17T08:29:07Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:29
Linje 37:		Linje 37:
	* Slekthistoriske kilder Hillesøy: https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/		* Slekthistoriske kilder Hillesøy: https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/
	* Troms fylkeskommune: Om fredning av Nerstua https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf		* Troms fylkeskommune: Om fredning av Nerstua https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf
			{{Artikkelkoord\|69.65731\|N\|18.1421\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]

Siri Iversen: legg på lenker

2025-10-17T08:25:19Z

legg på lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor Tromsø med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.		{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor [[Tromsø]] med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av [[Riksantikvaren]].

	Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.		Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

Siri Iversen: satt inn bilde

2025-10-17T08:23:16Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor Tromsø med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.
	'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor Tromsø med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.

	Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.		Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

Siri Iversen: lagt inn lenke på tittelordet, lagt inn overskrifter, kildeliste og kategorier. Hvor ble det av koordinatene

2025-10-17T08:21:01Z

lagt inn lenke på tittelordet, lagt inn overskrifter, kildeliste og kategorier. Hvor ble det av koordinatene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:

	Tussøya utenfor Tromsø, med et areal på 9,3 kvadratkilometer, har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.		'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor Tromsø med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.

	Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.		Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

	~~'''~~Forhistorien~~'''~~		== Forhistorien ==
	Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.		Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.

	Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.		Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.
	Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy Tinglag der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.		Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy Tinglag der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.

	~~'''~~Eierskap~~'''~~		== Eierskap ==
	Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.		Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.

Linje 19:		Linje 19:
	I 1909 solgte Pike eiendommen med Nerstua til Amandus Johansen fra Nord-Hella på Ringvassøy. Familien bodde der til Amandus døde i 1966. Eiendommen er fortsatt i familiens eie, men hovedhuset, Nerstua, ble solgt til John Hansen i 1999, tidligere konservator ved Tromsø Museum. Han har renovert huset og gjenreist gamle små bygg på gårdstunet. Takket være ham er Nerstua sikret med varig vern som et kulturminne fra den gang sjøen var hoved ferdselsåren, og Tussøy var et livskraftig handelssted.		I 1909 solgte Pike eiendommen med Nerstua til Amandus Johansen fra Nord-Hella på Ringvassøy. Familien bodde der til Amandus døde i 1966. Eiendommen er fortsatt i familiens eie, men hovedhuset, Nerstua, ble solgt til John Hansen i 1999, tidligere konservator ved Tromsø Museum. Han har renovert huset og gjenreist gamle små bygg på gårdstunet. Takket være ham er Nerstua sikret med varig vern som et kulturminne fra den gang sjøen var hoved ferdselsåren, og Tussøy var et livskraftig handelssted.

	~~'''~~Varierende folketall~~'''~~		== Varierende folketall ==
	Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø på Tussøya. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.		Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø på Tussøya. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.

Linje 27:		Linje 27:
	På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar Brox på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng i Kattfjorden på Kvaløya. I 2010 var det fire fastboende personer igjen, mens det i 2025 har steget til 8 fastboende på øya.		På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar Brox på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng i Kattfjorden på Kvaløya. I 2010 var det fire fastboende personer igjen, mens det i 2025 har steget til 8 fastboende på øya.

			== Kjelder og litteratur ==

			* Bertheussen, Karl: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1988)
			* Bertheussen, Karl, Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1998) bind 2.
			* Hillesøyforeningens 4 bøker om Hillesøy kommune: Heimlengsel – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2019)
			* I synsranda – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2013)
			* Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)
			* Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)
			* Riksantikvaren, om fredingen av Nerstua på Tussøy: https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/
			* Slekthistoriske kilder Hillesøy: https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/
			* Troms fylkeskommune: Om fredning av Nerstua https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf

	~~Litteratur~~:		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	~~Bertheussen, Karl: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1988)~~		[[Kategori:Øyer]]
	~~Bertheussen, Karl, Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1998) bind 2.~~
	~~Hillesøyforeningens 4 bøker om Hillesøy~~ kommune:
	~~Heimlengsel – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2019)~~
	~~I synsranda – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2013)~~
	~~Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)~~
	~~Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)~~
	~~Riksantikvaren, om fredingen av Nerstua på Tussøy:~~
	~~https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/~~
	~~Slekthistoriske kilder Hillesøy:~~
	~~https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/~~
	~~Troms fylkeskommune: Om fredning av Nerstua~~
	~~https~~:~~//www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf~~

Hst002 på 16. okt. 2025 kl. 13:44

2025-10-16T13:44:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 13:44
Linje 6:		Linje 6:
	'''Forhistorien'''		'''Forhistorien'''
	Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.		Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.

	Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.		Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.
	Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy Tinglag der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.		Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy Tinglag der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.
Linje 11:		Linje 12:
	'''Eierskap'''		'''Eierskap'''
	Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.		Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.

	Den siste av Brox-familien flyttet fra Tussøy i 2023. Begge familiene satt i sine velmaktsdager med stor rikdom, og hadde både handel, gjestgiveri og jektehandel. Men dampskipene og etableringen av kjøpstaden Tromsø utkonkurrerte jektefarten, og medførte nedgangstider for handelshusene i distriktene. Broxfamilen solgte to store bygninger på Tussøy som ble gjenreist i Tromsø, den ene som Hotel du Nord, og den andre som Schøningbrygga.		Den siste av Brox-familien flyttet fra Tussøy i 2023. Begge familiene satt i sine velmaktsdager med stor rikdom, og hadde både handel, gjestgiveri og jektehandel. Men dampskipene og etableringen av kjøpstaden Tromsø utkonkurrerte jektefarten, og medførte nedgangstider for handelshusene i distriktene. Broxfamilen solgte to store bygninger på Tussøy som ble gjenreist i Tromsø, den ene som Hotel du Nord, og den andre som Schøningbrygga.

Hst002: Jeg har fått en tekst av Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister som hadde utfyllende informasjon til artikkelen som allerede var skrevet om Tussøya. Jeg har derfor lagt hans informasjon, og jeg har også endret noen setninger og strøket et par setninger der det var gjentagelser så den gamle og den nye teksten skulle passe sammen.

2025-10-16T13:05:34Z

Jeg har fått en tekst av Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister som hadde utfyllende informasjon til artikkelen som allerede var skrevet om Tussøya. Jeg har derfor lagt hans informasjon, og jeg har også endret noen setninger og strøket et par setninger der det var gjentagelser så den gamle og den nye teksten skulle passe sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~
	'''[[Tussøya]]''' i [[Troms]] har i 2010 bare fire fastboende personer igjen. På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og [[fiske]] var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og [[melkebåt]]en tre ganger. I [[1966]] ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos [[Hjalmar Brox]] på [[Løkkeneset]], men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var [[Tulleng]] lenger inn i [[Kattfjorden]].</onlyinclude>

	~~Årsaken til at folketallet~~ på ~~øya steg markant etter andre verdenskrig~~, og ~~fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet~~, ~~skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet~~ og ~~videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller~~ som ble ~~gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya~~, ~~men nå ble også parseller på Bø~~, ~~nordøst på øya~~, ~~dyrket opp~~.		Tussøya utenfor Tromsø, med et areal på 9,3 kvadratkilometer, har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av Riksantikvaren.

	~~I mange år~~ var ~~det bare én gård~~ på ~~Tussøy~~, ~~og den lå~~ i ~~området hvor våningshuset [[Nerstua (Tussøya)\|Nerstua]] ligger i dag~~. ~~Den~~ ble ~~etablert rundt 1785 da [[Johan Brox Trane]] flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra [[Bogen]]. Brox var [[bygdefarskipper]]~~ og ~~eide tre [[jekt]]er~~. ~~Før Brox-slekta slår seg ned på~~ Tussøya~~, bodde det en Normann-slekt på øya i ca 100 år. De var også handelsfolk og hadde stort jektebruk. Det er uklart om de også holdt~~ til ~~i området rundt Nerstua~~.		Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

	~~Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen~~ i ~~1801~~, ~~inkludert [[tjenestefolk]]~~. ~~Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet~~, ~~men~~ i ~~[[1839]] måtte de selge jekta~~ og ~~etter hvert også Storsalen,~~ et ~~stort våningshus~~ som det ~~går frasagn om~~. I ~~1865~~ er ~~Brox-familien med tjenestefolk redusert til~~ 12 ~~personer~~, ~~men fremover gikk~~ det ~~bedre~~. ~~Tre sønner~~ på ~~gården~~, ~~alle~~ med ~~fornavnet Hans~~, ~~kjøper~~ i ~~1873 hele~~ Tussøya av ~~[[Moursundgodset]]~~, ~~deler øya i tre like store deler~~ og ~~stifter hver sin familie~~. ~~Nå blir det ny giv~~, ~~handelen tar seg opp~~ og ~~det er bruk~~ for ~~folk ved gårdsbrukene og~~ i ~~fiskeriet~~. ~~I 1900 bor det 23 personer~~ på ~~øya fordelt på de tre familiene~~.		'''Forhistorien'''
			Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.
			Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.
			Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy Tinglag der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.

			'''Eierskap'''
			Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.
			Den siste av Brox-familien flyttet fra Tussøy i 2023. Begge familiene satt i sine velmaktsdager med stor rikdom, og hadde både handel, gjestgiveri og jektehandel. Men dampskipene og etableringen av kjøpstaden Tromsø utkonkurrerte jektefarten, og medførte nedgangstider for handelshusene i distriktene. Broxfamilen solgte to store bygninger på Tussøy som ble gjenreist i Tromsø, den ene som Hotel du Nord, og den andre som Schøningbrygga.

	~~Den ene~~ av ~~de tre brødrene Brox~~, [[Hans ~~Henrik~~ Brox~~\|Hans Henrik]]~~, ~~bosatte seg ved utflyttingen~~ i ~~1873~~ i ~~utkanten~~ av ~~gårdstunet hvor hovedgården lå~~. ~~[[Våningshus]]~~et, som ~~han førte opp her,~~ Nerstua~~, kom til å ligge rett ovenpå~~ en ~~gårdshaug~~. ~~En gårdshaug er et avgrenset sted hvor avfallsrester~~ og ~~bygningsdeler har hopet~~ seg ~~opp over mange hundrede år~~. ~~Bunnlagene~~ i ~~gårdshaugen under Nerstua er datert til vikingtid. At det har vært bosetting i vikingtid på hele den sørlige delen av Tussøya~~, ~~vet vi fra alle~~ de ~~funnene som er gjort her~~ i ~~årenes løp~~. ~~Folk på Tussøya har vært flinke til å sende inn arkeologiske gjenstander til [[Tromsø Museum]]~~		I 2025 ble Nerstua, et av Broxfamiliens bolighus, fredet av Riksantikvaren. Det ble bygget av Hans Erik Brox rundt 1870, og utleid i 1872 til engelskmannen Bayly Moore Collyns fra Devonshire for rypejakt. Han hadde hatt suksess både som sauefarmer og gullhandler i Australia, og senere eier av en stor farm i Texas. I et museum i Somerset har de i samlingen «a Norwegian bottle», gitt av sir Collyns, som antakelig har tatt den fra enken Johanne Brox sitt kjøkken i Nerstua. I 1896 kjøpte engelskmannen Leonhard G. Pike en tredjepart av øya. Hans fetter Arnold var den første som drev fangst på Svalbard med dampskipet D/S Victoria. Han var ofte og besøkte Arnold på Tussøy, og en gang hadde de med seg to isbjørnunger på Tussøy som de viste frem på stranda. Pike-familien var enormt rike med leirgruvedrift i Dorset, og de hadde også en egen jernbanelinje derfra til utskipningshavner i Storbritannia.

	~~Før vikingtiden kan de se ut~~ til ~~at folk i hvert fall har bodd~~ på Bø. ~~Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake~~ til ~~300 år e.kr~~., ~~det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk~~ i ~~steinalderen på Tussøya~~. ~~En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt [[huløks]] av skiferstein~~ på ~~gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr~~., ~~altså yngre [[steinalderen\|steinalder]]~~.		I 1909 solgte Pike eiendommen med Nerstua til Amandus Johansen fra Nord-Hella på Ringvassøy. Familien bodde der til Amandus døde i 1966. Eiendommen er fortsatt i familiens eie, men hovedhuset, Nerstua, ble solgt til John Hansen i 1999, tidligere konservator ved Tromsø Museum. Han har renovert huset og gjenreist gamle små bygg på gårdstunet. Takket være ham er Nerstua sikret med varig vern som et kulturminne fra den gang sjøen var hoved ferdselsåren, og Tussøy var et livskraftig handelssted.

	~~{{kulturminneløypa}}~~		'''Varierende folketall'''
			Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø på Tussøya. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.

	~~[[Kategori~~:~~Øyer]]~~		Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert tjenestefolk. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i 1839 måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 var Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men flere familiemedlemmer kom til etterhvert. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøpte hele Tussøya av Moursundgodset i 1873, delte øya i tre like store deler og stiftet hver sin familie. Det ga en ny giv. Handelen tok seg opp, og det ble bruk for flere folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bodde det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene. Den ene av de tre brødrene Brox, Hans Henrik, bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå.
	~~[[Kategori~~:~~Tromsø~~ kommune]]
	~~{{bm}}{{artikkelkoord\|69~~.~~65731\|N\|18~~.~~1421\|Ø}}~~		Folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet. Dette skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.
			På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar Brox på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng i Kattfjorden på Kvaløya. I 2010 var det fire fastboende personer igjen, mens det i 2025 har steget til 8 fastboende på øya.



			Litteratur:
			Bertheussen, Karl: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1988)
			Bertheussen, Karl, Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy (1998) bind 2.
			Hillesøyforeningens 4 bøker om Hillesøy kommune:
			Heimlengsel – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2019)
			I synsranda – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2013)
			Erindring – Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2009)
			Hildring - Fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune (2007)
			Riksantikvaren, om fredingen av Nerstua på Tussøy:
			https://riksantikkvaren.no/fredninger/nerstua-pa-tussoy-fredes/
			Slekthistoriske kilder Hillesøy:
			https://www.tromsfylke.no/fylkesbiblioteket/digitale-ressurser/slektshistoriske-kilder-i-troms/hillesoy-kommune/
			Troms fylkeskommune: Om fredning av Nerstua
			https://www.tromsfylke.no/_f/p1/ifffce596-1e73-49c3-8b0d-3bbf2c808065/dokumentasjonsvedlegg-i.pdf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor [[Tromsø]] med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av [[Riksantikvaren]].		{{thumb\|Nerstua fredet i 2025 av Riksantikvaren.svg\|Nerstua på Tussøya ble fredet av Riksantikvaren i 2025\|Svein Ludvigsen}}'''[[Tussøya]]''' er er øy utenfor [[Tromsø]] med et areal på 9,3 kvadratkilometer. Øya har røtter tilbake til forhistorisk tid med bosetting og handel. Øya har aldri vært et fiskevær, men har hatt en betydelig gårdsdrift og fungert som et handelssted. I 2025 ble Nerstua, et våningshus, til minne om øyas kulturarv, fredet av [[Riksantikvaren]].

	Bare naboøya Sessøy var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av Kvaløya i Troms, i tidligere Hillesøy kommune. Kommunen ble delt mellom Tromsø og Lenvik i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.		Bare naboøya [[Sessøy]] var større blant de 273 øyer og 31 fluer og skjær på yttersida av [[Kvaløya]] i Troms, i tidligere [[Hillesøy kommune]]. Kommunen ble delt mellom Tromsø og [[Lenvik kommune\|Lenvik]] i 1964. Tussøya ble da lagt til Tromsø kommune.

	== Forhistorien ==		== Forhistorien ==
	Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i Rymbegla, oldskriftet fra det 12. århundre. Malangen var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. Ottar, vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong Alfred den Store i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.		Tussøy er sagaøya fremfor alle andre øyer i Tromsø kommune. Den har det eldste stedsnavn i den gamle kommunen Hillesøy. Bare Thydings Ey (Tussøy) og det sørlige delen av Salar Ey (Kvaløy) er omtalt i [[Rymbegla]], oldskriftet fra det 12. århundre. [[Malangen kommune\|Malangen]] var den gang den nordlige grense mellom kristne bumenn og Finnmark. [[Ottar fra Hålogaland\|Ottar]], vikinghøvdingen, som meget vel kan ha bodd på Tussøy, besøkte kong [[Alfred den Store]] i Wessex (England) ca. år 870. Ottar sa han bodde lenger nord enn noen fastboende.

	Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.		Utgravinger på Bø bekrefter bosetting fra førkristen tid, og kan bety at det for over 2000 år siden var et høvdingsete på øya. Alle funnene som er gjort i årenes løp tyder på at det har vært bosetting i vikingtiden på hele den sørlige delen av Tussøya.
	Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i Hillesøy ~~Tinglag~~ der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som Petter Dass beskriver i Nordlands Trompet. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.		Fra lensregnskapet år 1567 kjenner vi ved navn hvem som har bodd på øya, og fra et referat i Nordlandske regnskaper fra 1630-årene kan vi følge bosatte familier frem til våre dager. Den gang bodde lensmannen i [[Hillesøy tinglag]] der. I et arveskifte i 1723 er det opplyst at det var 12 kyr på storgården. I tillegg var det 4 kalver, 24 sauer, 8 lam, 18 geiter, 6 bukker, 6 kid og 1 hest. I tillegg var det jektebruk og bergenshandel. Den ene jekta forliste i de store forliset på Stadthavet i 1692, som [[Petter Dass]] beskriver i [[Nordlands Trompet]]. Folkene på Tussøy var «nessekonger» med egne stoler og minnetavle (epitafium) i kirken som den gang sto på naboøya Hillesøy.

	== Eierskap ==		== Eierskap ==
	Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.		Historisk har to slekter satt tydelige spor på Tussøy. Den første var Normann-slekten som var eneoppsitter i over hundre år til slutten av 1700-årene. Da overtok Brox-slekten, og ble i nye hundre år eneoppsittere. I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da [[Johan Brox Trane]] flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter.

	Den siste av Brox-familien flyttet fra Tussøy i 2023. Begge familiene satt i sine velmaktsdager med stor rikdom, og hadde både handel, gjestgiveri og jektehandel. Men dampskipene og etableringen av kjøpstaden Tromsø utkonkurrerte jektefarten, og medførte nedgangstider for handelshusene i distriktene. Broxfamilen solgte to store bygninger på Tussøy som ble gjenreist i Tromsø, den ene som Hotel du Nord, og den andre som Schøningbrygga.		Den siste av Brox-familien flyttet fra Tussøy i 2023. Begge familiene satt i sine velmaktsdager med stor rikdom, og hadde både handel, gjestgiveri og jektehandel. Men dampskipene og etableringen av kjøpstaden Tromsø utkonkurrerte jektefarten, og medførte nedgangstider for handelshusene i distriktene. Broxfamilen solgte to store bygninger på Tussøy som ble gjenreist i Tromsø, den ene som [[Hotel du Nord]], og den andre som [[Schøningbrygga (Tromsø)\|Schøningbrygga]].

	I 2025 ble Nerstua, et av Broxfamiliens bolighus, fredet av Riksantikvaren. Det ble bygget av Hans Erik Brox rundt 1870, og utleid i 1872 til engelskmannen Bayly Moore Collyns fra Devonshire for rypejakt. Han hadde hatt suksess både som sauefarmer og gullhandler i Australia, og senere eier av en stor farm i Texas. I et museum i Somerset har de i samlingen «a Norwegian bottle», gitt av sir Collyns, som antakelig har tatt den fra enken Johanne Brox sitt kjøkken i Nerstua. I 1896 kjøpte engelskmannen Leonhard G. Pike en tredjepart av øya. Hans fetter Arnold var den første som drev fangst på Svalbard med dampskipet D/S Victoria. Han var ofte og besøkte Arnold på Tussøy, og en gang hadde de med seg to isbjørnunger på Tussøy som de viste frem på stranda. Pike-familien var enormt rike med leirgruvedrift i Dorset, og de hadde også en egen jernbanelinje derfra til utskipningshavner i Storbritannia.		I 2025 ble Nerstua, et av Broxfamiliens bolighus, fredet av Riksantikvaren. Det ble bygget av [[Hans Erik Brox]] rundt 1870, og utleid i 1872 til engelskmannen [[Bayly Moore Collyns]] fra Devonshire for rypejakt. Han hadde hatt suksess både som sauefarmer og gullhandler i Australia, og senere eier av en stor farm i Texas. I et museum i Somerset har de i samlingen «a Norwegian bottle», gitt av sir Collyns, som antakelig har tatt den fra enken [[Johanne Brox]] sitt kjøkken i Nerstua. I 1896 kjøpte engelskmannen [[Leonhard G. Pike]] en tredjepart av øya. Hans fetter Arnold var den første som drev fangst på [[Svalbard]] med dampskipet [[D/S Victoria]]. Han var ofte og besøkte Arnold på Tussøy, og en gang hadde de med seg to isbjørnunger på Tussøy som de viste frem på stranda. Pike-familien var enormt rike med leirgruvedrift i Dorset, og de hadde også en egen jernbanelinje derfra til utskipningshavner i [[Storbritannia]].

	I 1909 solgte Pike eiendommen med Nerstua til Amandus Johansen fra Nord-Hella på Ringvassøy. Familien bodde der til Amandus døde i 1966. Eiendommen er fortsatt i familiens eie, men hovedhuset, Nerstua, ble solgt til John Hansen i 1999, tidligere konservator ved Tromsø Museum. Han har renovert huset og gjenreist gamle små bygg på gårdstunet. Takket være ham er Nerstua sikret med varig vern som et kulturminne fra den gang sjøen var ~~hoved ferdselsåren~~, og Tussøy var et livskraftig handelssted.		I 1909 solgte Pike eiendommen med Nerstua til [[Amandus Johansen]] fra Nord-Hella på Ringvassøy. Familien bodde der til Amandus døde i 1966. Eiendommen er fortsatt i familiens eie, men hovedhuset, Nerstua, ble solgt til John Hansen i 1999, tidligere konservator ved [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Han har renovert huset og gjenreist gamle små bygg på gårdstunet. Takket være ham er Nerstua sikret med varig vern som et kulturminne fra den gang sjøen var hovedferdselsåren, og Tussøy var et livskraftig handelssted.

	== Varierende folketall ==		== Varierende folketall ==
	Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø på Tussøya. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.		Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø på Tussøya. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi [[Bertheus Jensen]] på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.

	Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert tjenestefolk. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i 1839 måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 var Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men flere familiemedlemmer kom til ~~etterhvert~~. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøpte hele Tussøya av Moursundgodset i 1873, delte øya i tre like store deler og stiftet hver sin familie. Det ga en ny giv. Handelen tok seg opp, og det ble bruk for flere folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bodde det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene. Den ene av de tre brødrene Brox, Hans Henrik, bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå.		Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert tjenestefolk. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i 1839 måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 var Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men flere familiemedlemmer kom til etter hvert. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøpte hele Tussøya av [[Moursundgodset]] i 1873, delte øya i tre like store deler og stiftet hver sin familie. Det ga en ny giv. Handelen tok seg opp, og det ble bruk for flere folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bodde det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene. Den ene av de tre brødrene Brox, Hans Henrik, bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå.

	Folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet. Dette skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.		Folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet. Dette skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.
	På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar Brox på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng i Kattfjorden på Kvaløya. I 2010 var det fire fastboende personer igjen, mens det i 2025 har steget til 8 fastboende på øya.		På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos [[Hjalmar Brox]] på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng i [[Kattfjorden]] på Kvaløya. I 2010 var det fire fastboende personer igjen, mens det i 2025 har steget til 8 fastboende på øya.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==