Tvangsarbeid - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Noter og referaner */

2025-10-21T12:11:27Z

Noter og referaner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 12:11
Linje 40:		Linje 40:
	Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i [[slaveri]] eller tvangsarbeid.<ref name="tvangsarbeid" /> Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.<ref name="straffarbeid" />		Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i [[slaveri]] eller tvangsarbeid.<ref name="tvangsarbeid" /> Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.<ref name="straffarbeid" />

	== Noter og ~~referaner~~ ==		== Noter og referanser ==
	<references />		<references />

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-26T15:45:56Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 15:45
Linje 17:		Linje 17:

	På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]], [[Kongsvinger tvangsarbeidsleir\|Kongsvinger]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], senere [[Fræna kommune]] og i dag [[Hustadvika kommune]].		På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]], [[Kongsvinger tvangsarbeidsleir\|Kongsvinger]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], senere [[Fræna kommune]] og i dag [[Hustadvika kommune]].

			Den siste tvangsarbeidsleiren som ble lagt ned etter krigen var Bjørkelangen i 1954.

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-26T14:12:07Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 14:12
Linje 16:		Linje 16:
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.

	På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]], [[Kongsvinger tvangsarbeidsleir\|Kongsvinger]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], senere [[Fræna kommune]] og i dag [[Hustadvika kommune]].		På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]], [[Kongsvinger tvangsarbeidsleir\|Kongsvinger]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], senere [[Fræna kommune]] og i dag [[Hustadvika kommune]].

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-26T13:46:47Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 13:46
Linje 16:		Linje 16:
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.

	På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], i dag [[Hustadvika kommune]].		På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]], [[Kongsvinger tvangsarbeidsleir\|Kongsvinger]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], senere [[Fræna kommune]] og i dag [[Hustadvika kommune]].
	.

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==

PaulVIF på 26. feb. 2025 kl. 13:39

2025-02-26T13:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 13:39
Linje 42:		Linje 42:
	<references />		<references />

			[[Kategori:Tvangsarbeid\| ]]
	[[Kategori:Fengselsvesen]]		[[Kategori:Fengselsvesen]]
	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]
	[[Kategori:Opphør i 1970]]		[[Kategori:Opphør i 1970]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-26T13:26:36Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 13:26
Linje 16:		Linje 16:
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.

	På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]].		På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]]. Det ble også opprettet nye leire, som [[Hustad tvangsarbeidsleir]] i daværende [[Hustad kommune]], i dag [[Hustadvika kommune]].
			.

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret etter krigen */

2025-02-26T13:18:11Z

Rettsoppgjøret etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 13:18
Linje 16:		Linje 16:
	Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.		Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tvangsarbeid gjeninnført og anvendt som straff for landsvikdømte nordmenn, samt for tyskere og nordmenn som var dømt for krigsforbrytelser.

	På grunnlag av eksisterende fangeleire eller ~~militæreleire~~ ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]].		På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militærleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir\|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir\|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir\|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir\|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir\|Espeland]].

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==

PaulVIF: /* I nyere tid */

2024-06-11T17:13:22Z

I nyere tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2024 kl. 17:13
Linje 31:		Linje 31:
	Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen av dømte fra rettsoppgjøret i 1954, har tvangsarbeid i praksis vare blitt brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold.		Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen av dømte fra rettsoppgjøret i 1954, har tvangsarbeid i praksis vare blitt brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold.

	Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært [[Opstad arbeidshus]], [[Eidsberg arbeidshus]] og [[Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem]], mens kvinner har vært satt inn på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtveit]] i Oslo<ref name="tvangsarbeid" />. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned.		Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært [[Opstad arbeidshus]], [[Eidsberg arbeidshus]] og [[Sem fengsel\|Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem]], mens kvinner har vært satt inn på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtveit]] i Oslo<ref name="tvangsarbeid" />. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned.

	==Opphevelse ==		==Opphevelse ==

PaulVIF: /* Slaveri */

2023-10-27T14:59:02Z

Slaveri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 14:59
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Slaveriet.jpg\|[[Slaveriet i Fredrikstad]]\|[[Bruker:Svandal\|Trond Svandal]]\|2008}}		{{thumb\|Slaveriet.jpg\|[[Slaveriet i Fredrikstad]]\|[[Bruker:Svandal\|Trond Svandal]]\|2008}}
	{{Utdypende artikkel\|Slaveri}}		{{Utdypende artikkel\|Slaveri}}
	Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten\|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad\|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel\|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref name="historie">[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til Bremerholms orlogsverft i [[København]] fram til 1739.<ref name="historie" />		Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten\|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad\|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel\|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref name="historie">[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]] fram til 1739.<ref name="historie" />

	De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].		De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].

PaulVIF: /* Løsgjengerloven */

2020-12-09T14:28:13Z

Løsgjengerloven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 14:28
Linje 19:		Linje 19:

	== Løsgjengerloven ==		== Løsgjengerloven ==
	{{thumb\|Opstad tvangsarbeidshus.png\|Opstad tvangsarbeidshus ~~ved~~ [[Nærbø kommune\|Nærbø]] åpnet 17. april 1915.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1914–1915}}		{{thumb\|Opstad tvangsarbeidshus.png\|Opstad tvangsarbeidshus i [[Nærbø kommune\|Nærbø]] åpnet 17. april 1915.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1914–1915}}
	{{Utdypende artikkel\|Løsgjengerloven}}		{{Utdypende artikkel\|Løsgjengerloven}}
	Løsgjengerloven, egentlig ''Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den trådte i kraft først 1. august 1907, årsaken var mangelen på tvangsarbeidshus. Loven gå politiet adgang til å sette fanter og løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder uten rettergang.<ref> Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], side 28, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014</ref> Denne inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av tvangsarbeid uten rettslig behandling.		Løsgjengerloven, egentlig ''Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den trådte i kraft først 1. august 1907, årsaken var mangelen på tvangsarbeidshus. Loven gå politiet adgang til å sette fanter og løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder uten rettergang.<ref> Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], side 28, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014</ref> Denne inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av tvangsarbeid uten rettslig behandling.