Tvillingtjenn (Aurskog-Høland, Setskog) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: småplukk, lenker oppslagsordet

2025-09-08T06:32:53Z

småplukk, lenker oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2025 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tvillingtjenn.jpg\|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.\|Jan-Tore Egge}}		{{thumb\|Tvillingtjenn.jpg\|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14. juli 2016.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]}}
	'''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern<ref>Kartverket bruker betegnelsen ''Tvillingtjenn'', mens ''Tvillingtjern'' forekommer i enkelte skriftlige kilder. Førstnevnte er den formen som brukes av lokalbefolkningen.</ref>) er et tjern i [[Aurskog-Høland kommune]], [[Akershus]]. Tjernet inngår i [[Haldenvassdraget]] og ligger 239 [[moh.]]		'''[[Tvillingtjenn (Aurskog-Høland, Setskog)\|Tvillingtjenn]]''' (eller Tvillingtjern<ref>Kartverket bruker betegnelsen ''Tvillingtjenn'', mens ''Tvillingtjern'' forekommer i enkelte skriftlige kilder. Førstnevnte er den formen som brukes av lokalbefolkningen.</ref>) er et tjern i [[Aurskog-Høland kommune]], [[Akershus]]. Tjernet inngår i [[Haldenvassdraget]] og ligger 239 [[moh.]]

	Tjernet ligger øst for innsjøen [[Setten (Akershus)\|Setten]], mellom grendene [[Grasmoen]] og [[Pynten (Aurskog-Høland)\|Pynten]], og rett ved veikrysset mellom [[Grasmoveien (Aurskog-Høland)\|Grasmoveien]] og [[Sukkerveien]]. Området rundt er preget av skogsterreng og vannet har en god bestand av abbor.		Tjernet ligger øst for innsjøen [[Setten (Akershus)\|Setten]], mellom grendene [[Grasmoen]] og [[Pynten (Aurskog-Høland)\|Pynten]], og rett ved veikrysset mellom [[Grasmoveien (Aurskog-Høland)\|Grasmoveien]] og [[Sukkerveien]]. Området rundt er preget av skogsterreng og vannet har en god bestand av abbor.

Ravn: La til info rundt Tvillingtjenn kontra Tvillingtjern.

2025-09-05T15:41:04Z

La til info rundt Tvillingtjenn kontra Tvillingtjern.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tvillingtjenn.jpg\|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.\|Jan-Tore Egge}}		{{thumb\|Tvillingtjenn.jpg\|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.\|Jan-Tore Egge}}
	'''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern) er et tjern i [[Aurskog-Høland kommune]], [[Akershus]]. Tjernet inngår i [[Haldenvassdraget]] og ligger 239 [[moh.]]		'''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern<ref>Kartverket bruker betegnelsen ''Tvillingtjenn'', mens ''Tvillingtjern'' forekommer i enkelte skriftlige kilder. Førstnevnte er den formen som brukes av lokalbefolkningen.</ref>) er et tjern i [[Aurskog-Høland kommune]], [[Akershus]]. Tjernet inngår i [[Haldenvassdraget]] og ligger 239 [[moh.]]

	Tjernet ligger øst for innsjøen [[Setten (Akershus)\|Setten]], mellom grendene [[Grasmoen]] og [[Pynten (Aurskog-Høland)\|Pynten]], og rett ved veikrysset mellom [[Grasmoveien (Aurskog-Høland)\|Grasmoveien]] og [[Sukkerveien]]. Området rundt er preget av skogsterreng og vannet har en god bestand av abbor.		Tjernet ligger øst for innsjøen [[Setten (Akershus)\|Setten]], mellom grendene [[Grasmoen]] og [[Pynten (Aurskog-Høland)\|Pynten]], og rett ved veikrysset mellom [[Grasmoveien (Aurskog-Høland)\|Grasmoveien]] og [[Sukkerveien]]. Området rundt er preget av skogsterreng og vannet har en god bestand av abbor.
Linje 17:		Linje 17:
	Fil:No-nb digibok 2012012708054 0318 1.jpg\|Illustrasjon av fløtningskanalen (nivåkanalen) mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn.{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:No-nb digibok 2012012708054 0318 1.jpg\|Illustrasjon av fløtningskanalen (nivåkanalen) mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn.{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

			==Referanser==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Ravn: Cckw flyttet siden Tvillingtjenn (Aurskog-Høland) til Tvillingtjenn (Aurskog-Høland, Setskog): Det finnes to vann som heter Tvillingtjenn i Aurskog-Høland kommune. Flytter siden for å unngå forvirring.

2025-09-05T15:27:00Z

Cckw flyttet siden Tvillingtjenn (Aurskog-Høland) til Tvillingtjenn (Aurskog-Høland, Setskog): Det finnes to vann som heter Tvillingtjenn i Aurskog-Høland kommune. Flytter siden for å unngå forvirring.

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 15:27

Ravn: Koordinater

2025-09-04T13:26:55Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 13:26
Linje 22:		Linje 22:
	* ''Det Norske næringsliv''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.		* ''Det Norske næringsliv''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
	* ''[https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen «Historien om Sootkanalen»]'' fra [https://eidskogmuseum.no/ Eidskogmuseum.no]. [https://web.archive.org/web/20250714053804/https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen Arkivert] 14 juli 2025.		* ''[https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen «Historien om Sootkanalen»]'' fra [https://eidskogmuseum.no/ Eidskogmuseum.no]. [https://web.archive.org/web/20250714053804/https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen Arkivert] 14 juli 2025.
			{{artikkelkoord\|59.87034\|N\|11.7865\|Ø}}
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Ravn: Rettet opp i forveksling mellom Vesle/Store Røytjenn og Røytjenn nær Bjørkelangen.

2025-09-04T13:07:46Z

Rettet opp i forveksling mellom Vesle/Store Røytjenn og Røytjenn nær Bjørkelangen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 13:07
Linje 9:		Linje 9:
	Slik navnet antyder besto Tvillingtjenn opprinnelig av to separate vann. Da [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] på midten av 1800-tallet bygde ut Sootkanalen, ble dette endret. Ved hjelp av en demning ved enden av Grasmobanen, samt kanalisert vann fra omliggende bekker, tjern og myrer ble vannstanden hevet til nåtidens 239 moh. Resultatet var at de to tjernene ble slått sammen til ett, og vannskillet ble flyttet hit fra nabovannet [[Gulltjenn (Aurskog-Høland\|Gulltjenn]]. Tidligere rant Tvillingtjenn også østover til [[Skjervangen (Eidskog)\|Skjervangen]], men etter reguleringen ble utløpet ledet vestover til [[Hvervselva (Aurskog-Høland)\|Hvervselva]].		Slik navnet antyder besto Tvillingtjenn opprinnelig av to separate vann. Da [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] på midten av 1800-tallet bygde ut Sootkanalen, ble dette endret. Ved hjelp av en demning ved enden av Grasmobanen, samt kanalisert vann fra omliggende bekker, tjern og myrer ble vannstanden hevet til nåtidens 239 moh. Resultatet var at de to tjernene ble slått sammen til ett, og vannskillet ble flyttet hit fra nabovannet [[Gulltjenn (Aurskog-Høland\|Gulltjenn]]. Tidligere rant Tvillingtjenn også østover til [[Skjervangen (Eidskog)\|Skjervangen]], men etter reguleringen ble utløpet ledet vestover til [[Hvervselva (Aurskog-Høland)\|Hvervselva]].

	For å lede tømmeret videre ble det anlagt en 450 meter lang nivåkanal mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn, utstyrt med plankevegger for å lette transporten. Vanntilførselen var likevel så lav at tømmeret måtte trekkes for hånd. Bekker fra ~~[[Røytjenn (Aurskog~~-~~Høland)\|~~Røytjenn~~]] og~~ Aurdyppeltjennet ble ledet inn i Tvillingtjenn for å øke vannmengden, men dette hadde begrenset effekt. En utposning på omtrent midten av kanalen fikk kallenavnet «Sælaputten» på grunn av sin særegne form. Fra Gulltjenn ble tømmeret fløtet videre gjennom Hvervselva og ned til Setten.		For å lede tømmeret videre ble det anlagt en 450 meter lang nivåkanal mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn, utstyrt med plankevegger for å lette transporten. Vanntilførselen var likevel så lav at tømmeret måtte trekkes for hånd. Bekker fra Store- og Vesle Røytjenn samt Aurdyppeltjennet ble ledet inn i Tvillingtjenn for å øke vannmengden, men dette hadde begrenset effekt. En utposning på omtrent midten av kanalen fikk kallenavnet «Sælaputten» på grunn av sin særegne form. Fra Gulltjenn ble tømmeret fløtet videre gjennom Hvervselva og ned til Setten.

	Hestedriften på Grasmobanen ble erstattet av en dampmaskin i 1918 og en bensinmotor i 1920, begge plassert ved banens endepunkt ved Tvillingtjenn. Grasmobanen ble nedlagt i 1938, og dermed tok den særegne historien rundt Tvillingtjenn slutt. Restene etter nivåkanalen er fremdeles synlige i dag, men den er i svært dårlig kondisjon, med morkent treverk og gjengrodd vegetasjon.		Hestedriften på Grasmobanen ble erstattet av en dampmaskin i 1918 og en bensinmotor i 1920, begge plassert ved banens endepunkt ved Tvillingtjenn. Grasmobanen ble nedlagt i 1938, og dermed tok den særegne historien rundt Tvillingtjenn slutt. Restene etter nivåkanalen er fremdeles synlige i dag, men den er i svært dårlig kondisjon, med morkent treverk og gjengrodd vegetasjon.

Ravn på 4. sep. 2025 kl. 12:42

2025-09-04T12:42:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 12:42
Linje 12:		Linje 12:

	Hestedriften på Grasmobanen ble erstattet av en dampmaskin i 1918 og en bensinmotor i 1920, begge plassert ved banens endepunkt ved Tvillingtjenn. Grasmobanen ble nedlagt i 1938, og dermed tok den særegne historien rundt Tvillingtjenn slutt. Restene etter nivåkanalen er fremdeles synlige i dag, men den er i svært dårlig kondisjon, med morkent treverk og gjengrodd vegetasjon.		Hestedriften på Grasmobanen ble erstattet av en dampmaskin i 1918 og en bensinmotor i 1920, begge plassert ved banens endepunkt ved Tvillingtjenn. Grasmobanen ble nedlagt i 1938, og dermed tok den særegne historien rundt Tvillingtjenn slutt. Restene etter nivåkanalen er fremdeles synlige i dag, men den er i svært dårlig kondisjon, med morkent treverk og gjengrodd vegetasjon.

			==Galleri==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2012012708054 0318 1.jpg\|Illustrasjon av fløtningskanalen (nivåkanalen) mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn.{{byline\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Andresen, Bjørn. ''"Gubben mot strømmen"''. Utg. [B. Andresen]. Skotterud. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014060408042}}.		* Andresen, Bjørn. ''"Gubben mot strømmen"''. Utg. [B. Andresen]. Skotterud. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014060408042}}.
			* ''Det Norske næringsliv''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
	* ''[https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen «Historien om Sootkanalen»]'' fra [https://eidskogmuseum.no/ Eidskogmuseum.no]. [https://web.archive.org/web/20250714053804/https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen Arkivert] 14 juli 2025.		* ''[https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen «Historien om Sootkanalen»]'' fra [https://eidskogmuseum.no/ Eidskogmuseum.no]. [https://web.archive.org/web/20250714053804/https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen Arkivert] 14 juli 2025.

	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			{{bm}}

Ravn: Ny side: {{thumb|Tvillingtjenn.jpg|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.|Jan-Tore Egge}} '''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern) er et tjern i Aurskog-Høland kommune, Akershus. Tjernet inngår i Haldenvassdraget og ligger 239 moh. Tjernet ligger øst for innsjøen Setten, mellom grendene Grasmoen og Pynten, og rett ved veikrysset mellom Grasmoveien og Sukkervei…

2025-09-04T12:25:54Z

Ny side: {{thumb|Tvillingtjenn.jpg|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.|Jan-Tore Egge}} '''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern) er et tjern i Aurskog-Høland kommune, Akershus. Tjernet inngår i Haldenvassdraget og ligger 239 moh. Tjernet ligger øst for innsjøen Setten, mellom grendene Grasmoen og Pynten, og rett ved veikrysset mellom Grasmoveien og Sukkervei…

Ny side

{{thumb|Tvillingtjenn.jpg|Tvillingtjenn sett nordover fra Grasmoveien, 14 juli 2016.|Jan-Tore Egge}}
'''Tvillingtjenn''' (eller Tvillingtjern) er et tjern i [[Aurskog-Høland kommune]], [[Akershus]]. Tjernet inngår i [[Haldenvassdraget]] og ligger 239 [[moh.]]

Tjernet ligger øst for innsjøen [[Setten (Akershus)|Setten]], mellom grendene [[Grasmoen]] og [[Pynten (Aurskog-Høland)|Pynten]], og rett ved veikrysset mellom [[Grasmoveien (Aurskog-Høland)|Grasmoveien]] og [[Sukkerveien]]. Området rundt er preget av skogsterreng og vannet har en god bestand av abbor.

==Historie==
Tvillingtjenn har fått historisk betydning i forbindelse med [[Sootkanalen]] og [[Grasmobanen]], som fra 1849 knyttet tjernet til tømmertransporten i Haldenvassdraget.

Slik navnet antyder besto Tvillingtjenn opprinnelig av to separate vann. Da [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] på midten av 1800-tallet bygde ut Sootkanalen, ble dette endret. Ved hjelp av en demning ved enden av Grasmobanen, samt kanalisert vann fra omliggende bekker, tjern og myrer ble vannstanden hevet til nåtidens 239 moh. Resultatet var at de to tjernene ble slått sammen til ett, og vannskillet ble flyttet hit fra nabovannet [[Gulltjenn (Aurskog-Høland|Gulltjenn]]. Tidligere rant Tvillingtjenn også østover til [[Skjervangen (Eidskog)|Skjervangen]], men etter reguleringen ble utløpet ledet vestover til [[Hvervselva (Aurskog-Høland)|Hvervselva]].

For å lede tømmeret videre ble det anlagt en 450 meter lang nivåkanal mellom Tvillingtjenn og Gulltjenn, utstyrt med plankevegger for å lette transporten. Vanntilførselen var likevel så lav at tømmeret måtte trekkes for hånd. Bekker fra [[Røytjenn (Aurskog-Høland)|Røytjenn]] og Aurdyppeltjennet ble ledet inn i Tvillingtjenn for å øke vannmengden, men dette hadde begrenset effekt. En utposning på omtrent midten av kanalen fikk kallenavnet «Sælaputten» på grunn av sin særegne form. Fra Gulltjenn ble tømmeret fløtet videre gjennom Hvervselva og ned til Setten.

Hestedriften på Grasmobanen ble erstattet av en dampmaskin i 1918 og en bensinmotor i 1920, begge plassert ved banens endepunkt ved Tvillingtjenn. Grasmobanen ble nedlagt i 1938, og dermed tok den særegne historien rundt Tvillingtjenn slutt. Restene etter nivåkanalen er fremdeles synlige i dag, men den er i svært dårlig kondisjon, med morkent treverk og gjengrodd vegetasjon.

==Kilder og litteratur==
* Andresen, Bjørn. ''"Gubben mot strømmen"''. Utg. [B. Andresen]. Skotterud. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014060408042}}.
* ''[https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen «Historien om Sootkanalen»]'' fra [https://eidskogmuseum.no/ Eidskogmuseum.no]. [https://web.archive.org/web/20250714053804/https://eidskogmuseum.no/historien-om-sootkanalen Arkivert] 14 juli 2025.

[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Innsjøer og vatn]]