https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Tyge_Nielss%C3%B8n 2026-07-14T10:00:18Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2805229&oldid=prev 2026-03-03T09:26:37Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 09:26</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på [[Jylland]].&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 7 og 21. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Olav Myre antar at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i [[København]].&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;  Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. Det eldste kjente trykk fra hans presse i København er fra 1631. I 1634 fikk han privilegium på 10 år for alt han lot trykke. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, [[Jens Bjelke]], benytta også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». &lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98.&lt;/ref&gt;   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på [[Jylland]].&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 7 og 21. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Olav Myre antar at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i [[København]].&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;  Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. Det eldste kjente trykk fra hans presse i København er fra 1631. I 1634 fikk han privilegium på 10 år for alt han lot trykke. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, [[Jens Bjelke]], benytta også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». &lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98.&lt;/ref&gt;   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge satt sognepresten i Romedal, [[Christen Steffenssøn Bang]] (d. 1678), på et manuskript han hadde forfatta og som han ønska å få trykt.  Det kan være gjennom sitt bekjentskap med Jens Bjelke at Bang ble gjort oppmerksom på boktrykker Tyge Nielssøn i København.&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Bang gjorde en avtale med Nielssøn som gikk ut på at han skulle flytte fra København og sette opp trykkeriet sitt i Christiania slik at han kunne trykke Bangs manuskript. Tittelen nevnes ikke i kildene, men trolig dreier det seg om Bangs katekismeforklaring &#039;&#039;Postilla Catechetica&#039;&#039;. Ved å etablere et trykkeri i Christiania, kunne Bang lettere overvære trykkinga av den planlagte boka uten å reise den lange veien ned til København. Det hadde han gjort tidligere mens han var sogneprest i Romedal; I 1640 fikk han utgitt andaktsboka &#039;&#039;Solens oc Wgens Circkel&#039;&#039; i København i kompaniskap med bokhandler Jørgen Holst og boktrykker Henrik Kruse. Det kan være dårlige erfaringer med dette som gjorde at han nå <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ønsket </del>en kortere reisevei til trykkeriet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at det nærmest var Bang alene, som privatperson, som sørga for at Nielssøn brøt opp fra København for å etablere sitt trykkeri i Christiania. Det er særlig Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].&lt;/ref&gt;, Myre&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;, Øverland&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909 &#039;&#039;. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; og Amundsen&lt;ref&gt;&#039;&#039;De første boktrykkere i Norge&#039;&#039;. Utg. Grøndahl. Oslo. 1925. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013081208048}}.&lt;/ref&gt; som står for et slikt syn. Ernst Bjerke setter imidlertid etableringa av Nielssøns trykkeri inn i en bredere sammenheng. Det var den sentrale (stattholder) og den lokale (domkapitlet) myndighet som la forholda til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen. Bang hadde nære kontakter til skolemiljøet i byen, og han må ha hatt domkapitlet i ryggen da han inviterte Tyge Nielssøn til Christiania. Etableringa av gymnaset i byen i 1636 var ei direkte foranledning til at det ble gitt et boktrykkerprivilegium til Christiania, ikke at Bang personlig ønska et trykkeri i byen for å trykke bøker for seg.&lt;ref&gt;Bjerke, Ernst. 2017. «Et dansk-norsk provinstrykkeri. Nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.» &#039;&#039;Fund og Forskning&#039;&#039; 56: 170.&lt;/ref&gt;     </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Norge satt sognepresten i Romedal, [[Christen Steffenssøn Bang]] (d. 1678), på et manuskript han hadde forfatta og som han ønska å få trykt.  Det kan være gjennom sitt bekjentskap med Jens Bjelke at Bang ble gjort oppmerksom på boktrykker Tyge Nielssøn i København.&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Bang gjorde en avtale med Nielssøn som gikk ut på at han skulle flytte fra København og sette opp trykkeriet sitt i Christiania slik at han kunne trykke Bangs manuskript. Tittelen nevnes ikke i kildene, men trolig dreier det seg om Bangs katekismeforklaring &#039;&#039;Postilla Catechetica&#039;&#039;. Ved å etablere et trykkeri i Christiania, kunne Bang lettere overvære trykkinga av den planlagte boka uten å reise den lange veien ned til København. Det hadde han gjort tidligere mens han var sogneprest i Romedal; I 1640 fikk han utgitt andaktsboka &#039;&#039;Solens oc Wgens Circkel&#039;&#039; i København i kompaniskap med bokhandler Jørgen Holst og boktrykker Henrik Kruse. Det kan være dårlige erfaringer med dette som gjorde at han nå <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ønska </ins>en kortere reisevei til trykkeriet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at det nærmest var Bang alene, som privatperson, som sørga for at Nielssøn brøt opp fra København for å etablere sitt trykkeri i Christiania. Det er særlig Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].&lt;/ref&gt;, Myre&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;, Øverland&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909 &#039;&#039;. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; og Amundsen&lt;ref&gt;&#039;&#039;De første boktrykkere i Norge&#039;&#039;. Utg. Grøndahl. Oslo. 1925. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013081208048}}.&lt;/ref&gt; som står for et slikt syn. Ernst Bjerke setter imidlertid etableringa av Nielssøns trykkeri inn i en bredere sammenheng. Det var den sentrale (stattholder) og den lokale (domkapitlet) myndighet som la forholda til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen. Bang hadde nære kontakter til skolemiljøet i byen, og han må ha hatt domkapitlet i ryggen da han inviterte Tyge Nielssøn til Christiania. Etableringa av gymnaset i byen i 1636 var ei direkte foranledning til at det ble gitt et boktrykkerprivilegium til Christiania, ikke at Bang personlig ønska et trykkeri i byen for å trykke bøker for seg.&lt;ref&gt;Bjerke, Ernst. 2017. «Et dansk-norsk provinstrykkeri. Nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.» &#039;&#039;Fund og Forskning&#039;&#039; 56: 170.&lt;/ref&gt;     </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I de skriftlige kildene begynner historien om Tyge Nielssøns inntreden på bokmarkedet i Christiania tidlig i 1643. I februar søkte han stattholderen, Hannibal Sehested, om å få trykke almanakker etter Christianias polhøyde, samt skolebøker. Til svar fra stattholderen fikk han vite at han måtte forholde seg til det kongelige [[missiv]] (lukket kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli) som allerede var gitt i saken. Dette missivet, som må ha inneholdt bestemmelsene for Nielssøns privilegium, er tapt, og med det forblir det ukjent hva som ble bestemt fra høyere hold om Nielssøns virke som trykker i Christiania.&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98-100.&lt;/ref&gt; Siden Nielssøn tok kontakt med stattholderen i februar 1643, antas det at Tyge Nielssøns privilegium må ha blitt utstedt i løpet av høsten 1642 og at Nielssøn omtrent samtidig må ha installert sitt trykkeri i Christiania.&lt;ref&gt;Bjerke, Ernst. &#039;&#039;&quot;De lærdeste lægers urtegaarde&quot;&#039;&#039;. &#039;&#039;Trekk av farmasiens og botanikkens bokhistorie i Andersen-samlingen ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek&#039;&#039;. Utg. Stiftelsen Oslo katedralskole og Bibliofilklubben. Oslo. 2018, s. 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020072148094}}.&lt;/ref&gt;   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I de skriftlige kildene begynner historien om Tyge Nielssøns inntreden på bokmarkedet i Christiania tidlig i 1643. I februar søkte han stattholderen, Hannibal Sehested, om å få trykke almanakker etter Christianias polhøyde, samt skolebøker. Til svar fra stattholderen fikk han vite at han måtte forholde seg til det kongelige [[missiv]] (lukket kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli) som allerede var gitt i saken. Dette missivet, som må ha inneholdt bestemmelsene for Nielssøns privilegium, er tapt, og med det forblir det ukjent hva som ble bestemt fra høyere hold om Nielssøns virke som trykker i Christiania.&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98-100.&lt;/ref&gt; Siden Nielssøn tok kontakt med stattholderen i februar 1643, antas det at Tyge Nielssøns privilegium må ha blitt utstedt i løpet av høsten 1642 og at Nielssøn omtrent samtidig må ha installert sitt trykkeri i Christiania.&lt;ref&gt;Bjerke, Ernst. &#039;&#039;&quot;De lærdeste lægers urtegaarde&quot;&#039;&#039;. &#039;&#039;Trekk av farmasiens og botanikkens bokhistorie i Andersen-samlingen ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek&#039;&#039;. Utg. Stiftelsen Oslo katedralskole og Bibliofilklubben. Oslo. 2018, s. 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020072148094}}.&lt;/ref&gt;   </div></td></tr> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2805228&oldid=prev 2026-03-03T09:24:25Z

<p></p> <a href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&amp;diff=2805228&amp;oldid=2802105">Vis endringer</a>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2802105&oldid=prev 2026-02-24T14:29:54Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 14:29</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Under arbeid}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Tyge Nielssøn]]&#039;&#039;&#039; (født omkr. 1610, død 1687) var Norges første boktrykker. Dette ble en kort karriere, men det er sterke argumenter for at han var identisk med &#039;&#039;Tyge Nielssøn Castberg&#039;&#039;, sorenskriver og stamfar til slekta [[Castberg]]. Det har ikke vært mulig å finne det endelige beviset for at de to var en og samme person, men i denne artikkelen vil vi ta for oss de to separate livsberetningene, og se på årsakene til at det er grunn til å tro at det handler om én person. Med andre ord, dette vil være en biografi om en eller to personer, med sannsynlighetsovervekt for at det dreier seg om ett individ.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Tyge Nielssøn]]&#039;&#039;&#039; (født omkr. 1610, død 1687) var Norges første boktrykker. Dette ble en kort karriere, men det er sterke argumenter for at han var identisk med &#039;&#039;Tyge Nielssøn Castberg&#039;&#039;, sorenskriver og stamfar til slekta [[Castberg]]. Det har ikke vært mulig å finne det endelige beviset for at de to var en og samme person, men i denne artikkelen vil vi ta for oss de to separate livsberetningene, og se på årsakene til at det er grunn til å tro at det handler om én person. Med andre ord, dette vil være en biografi om en eller to personer, med sannsynlighetsovervekt for at det dreier seg om ett individ.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2802003:rev-2802105 --> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2802003&oldid=prev 2026-02-24T13:48:34Z

<p>Satt inn bilde.</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18">Linje 18:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 18:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883, s. III-VIII. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883, s. III-VIII. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Bønnerøgelse.jpg|miniatyr|Tittelsiden til Erik Andersen Bredals bønne- og sangbok, trykt av Tyge Nielssøn i 1644. Foto: Nasjonalbiblioteket.]]  </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Disse tekstene er kjent trykt av Tyge Nielssøn mens han var i Christiania 1643 til 1644:  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Disse tekstene er kjent trykt av Tyge Nielssøn mens han var i Christiania 1643 til 1644:  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2801970:rev-2802003 --> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801970&oldid=prev 2026-02-24T13:20:27Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Referanser: </span> Satt inn bilde.</span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Boktrykkeren ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Boktrykkeren ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Almanakk 1644.png|miniatyr|Almanakk for 1644 trykt av Tyge Nielssøn i 1643. Foto: Nasjonalbiblioteket]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på [[Jylland]].&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 7 og 21. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Olav Myre antar at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i [[København]].&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;  Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. Det eldste kjente trykk fra hans presse i København er fra 1631. I 1634 fikk han privilegium på 10 år for alt han lot trykke. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, [[Jens Bjelke]], benyttet også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». &lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98.&lt;/ref&gt;   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på [[Jylland]].&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 7 og 21. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; Olav Myre antar at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i [[København]].&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;  Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. Det eldste kjente trykk fra hans presse i København er fra 1631. I 1634 fikk han privilegium på 10 år for alt han lot trykke. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, [[Jens Bjelke]], benyttet også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». &lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 98.&lt;/ref&gt;   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2801938:rev-2801970 --> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801938&oldid=prev 2026-02-24T12:49:32Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 99-100.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 20-22. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 99-100.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943, s. 20-22. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, s. III-VIII</ins>. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Disse tekstene er kjent trykt av Tyge Nielssøn mens han var i Christiania 1643 til 1644:  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Disse tekstene er kjent trykt av Tyge Nielssøn mens han var i Christiania 1643 til 1644:  </div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2801937:rev-2801938 --> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801937&oldid=prev 2026-02-24T12:47:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 61-62. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 61-62. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 99-100.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug, s. 99-100.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, s. 20-22</ins>. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td></tr> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801936&oldid=prev 2026-02-24T12:47:24Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 61-62. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945, s. 61-62. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, s. 99-100</ins>.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner vi til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (&#039;&#039;Encke-Such&#039;&#039;), en vise om dommedag (&#039;&#039;En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag),&#039;&#039; samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisen handler om en enke og hennes sorg etter å ha mistet mannen sin på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F. på tittelsiden, og navnet på enken kommer fram i et [[akrostikon]], der første bokstav i hver strofe til sammen danner navnet Helle Nielsdatter. Almanakken er en [[sedes]] på 48 sider som er bundet i ryggen til en bok. Derfor blir den gjerne kalt den første bok trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i [[oktav]] på 303 sider, ble trykt i 1644. Det var en preken den omstridte teologen [[Niels Svendsen Chronich]] hadde holdt i [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] julen 1642 og som han fikk trykt på Tyge Nielssøns presse (&#039;&#039;Aandelig Jule-betenkning)&#039;&#039;. Prekenen ble dedisert til stattholder [[Hannibal Sehested]]. Biskopen i Trondheim, [[Erik Andersen Bredal]] (1607–1672), fikk trykt en samling med åndelig sanger på 30 sider trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 (&#039;&#039;Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen&#039;&#039;). Ikke bare privatpersoner benyttet seg av den nye trykkpressen i Christiania. Det gjorde også offentlige myndigheter. &#039;&#039;Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse&#039;&#039; var trolig ment som et periodisk skrift, men det kom bare ut med første kvartal. Det handlet om krigsbegivenhetene fra januar til mars 1644 under [[Hannibalsfeiden]], en krig mellom Danmark-Norge og Sverige ledet av stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]] (1609-1666).  Trykkingen av skriftet var trolig et oppdrag fra ham, og i følge J. C. Tellefsen ble teksten forfattet av presten Kjeld Stub (1607-1663), som selv deltok i trefningene.&lt;ref&gt;&#039;&#039;Aggershusiske Acters Förste Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644&#039;&#039;. Utg. Trykt i Thronsen &amp; Co.s Bogtrykkeri. Christiania. 1883. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008033104066}}.&lt;/ref&gt; Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian 4.s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten er en bestilling fra «Geitligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).   </div></td></tr> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801935&oldid=prev 2026-02-24T12:46:31Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Konflikten kom under behandling i [[domkapitlet]] (prestekollegiet ved Hellig Trefoldighets kirke i Christiania), og det er kun knappe notater i domkapitlets protokoller vi har å holde oss til. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Konflikten kom under behandling i [[domkapitlet]] (prestekollegiet ved Hellig Trefoldighets kirke i Christiania), og det er kun knappe notater i domkapitlets protokoller vi har å holde oss til. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909, s. 5-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, s. 61-62</ins>. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td></tr> </table>

Anne E. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielss%C3%B8n&diff=2801934&oldid=prev 2026-02-24T12:44:30Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Konflikten kom under behandling i [[domkapitlet]] (prestekollegiet ved Hellig Trefoldighets kirke i Christiania), og det er kun knappe notater i domkapitlets protokoller vi har å holde oss til. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Konflikten kom under behandling i [[domkapitlet]] (prestekollegiet ved Hellig Trefoldighets kirke i Christiania), og det er kun knappe notater i domkapitlets protokoller vi har å holde oss til. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.&lt;ref&gt;Øverland, O.A.. &#039;&#039;Norske bogtrykkerforening 1884-1909&#039;&#039; . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, s. 5-6</ins>. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.&lt;/ref&gt; Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop [[Boesen|Oluf Boesen]] refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.&lt;ref&gt;Myre, Olav. &#039;&#039;Presten og trykkeren&#039;&#039;. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070706063}}.&lt;/ref&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn i Christiania. Harboe&lt;ref&gt;Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» &#039;&#039;Norsk biografisk leksikon&#039;&#039;, bind 10. Oslo: Aschehoug.&lt;/ref&gt; og Melhus&lt;ref&gt;Melhus, Alf C.. &#039;&#039;Tyge Nielssøn&#039;&#039;. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041704014}}.&lt;/ref&gt; mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se avsnittet &quot;Sorenskriveren&quot; under. I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, [[Melchior Martzan]], om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.</div></td></tr> </table>

Anne E.