Tysk sykehus på Kjeller - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

2025-11-13T09:10:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 09:10
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Kjeller]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 52:		Linje 52:
	*Bildene. FFI Historie		*Bildene. FFI Historie

	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
	{{bm}}		{{bm}}

	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}

2024-03-07T15:28:50Z

Fjernet {{Under arbeid}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]		[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]
	[[Bilde:Aker sykehus 1938.jpeg\|thumb\|400px\|Aker sykehus 1938. Oslo Museum]]		[[Bilde:Aker sykehus 1938.jpeg\|thumb\|400px\|Aker sykehus 1938. Oslo Museum]]

Steinar Bunæs: /* Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939 */ Redigert.

2024-03-07T09:13:56Z

Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939: Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 09:13
Linje 29:		Linje 29:
	I boken gis det videre en beskrivelse av det tyske angrepet mot [[Murmansk]] sommeren [[1941]]. For å få sammenhengen gjengis først hovedavsnittet som klarlegger kodenavnene:		I boken gis det videre en beskrivelse av det tyske angrepet mot [[Murmansk]] sommeren [[1941]]. For å få sammenhengen gjengis først hovedavsnittet som klarlegger kodenavnene:
	Sitat side 35:		Sitat side 35:
	* «Unternehmen Silberfuchs: «Det vi på norsk ville kalt Operasjon Sølvrev besto av tre deloperasjoner. Renntier (reinsdyr), Platindichs (platinarev) og Polarfuchs (polarrev). Renntier skulle besette Petsjenga-regionen. I Petsjenga syd i [[Pasvikdalen]] (også kjent under det finske navnet Petsamo) fantes store forekomster av legeringsmetallet nikkel, essensielt blant annet for produksjon av panserstål. Området var finsk, men finnene kunne ikke alene forsvare området mot et mulig russisk angrep. Platinfuchs skulle innta havnebyen Murmansk, eneste isfrie havn på den sovjetiske polarkysten. Med sin jernbaneforbindelse mot [[St. Petersburg]] var byen avgjørende viktig for å inn forsyninger fra vestmaktene. Polarfuchs skulle innta byen Salla og siden avansere mot Kandalaksja for der å avskjære jernbanen mot Murmansk. Deloperasjonene Platinfuchs og Polarfuchs dannet to fronter man omtaler som henholdsvis polarfronten eller ishavsfronten, og Sallafronten. Under ett snakker man gjerne om nordfronten eller finlandsfronten.		* «Unternehmen Silberfuchs: «Det vi på norsk ville kalt Operasjon Sølvrev besto av tre deloperasjoner. Renntier (reinsdyr), Platindichs (platinarev) og Polarfuchs (polarrev). Renntier skulle besette Petsjenga-regionen. I Petsjenga syd i [[Pasvikdalen]] (også kjent under det finske navnet Petsamo) fantes store forekomster av legeringsmetallet nikkel, essensielt blant annet for produksjon av panserstål. Området var finsk, men finnene kunne ikke alene forsvare området mot et mulig russisk angrep. Platinfuchs skulle innta havnebyen Murmansk, eneste isfrie havn på den sovjetiske polarkysten. Med sin jernbaneforbindelse mot [[St. Petersburg]] var byen avgjørende viktig for å inn forsyninger fra vestmaktene. Polarfuchs skulle innta byen Salla og siden avansere mot Kandalaksja for der å avskjære jernbanen mot Murmansk. Deloperasjonene Platinfuchs og Polarfuchs dannet to fronter man omtaler som henholdsvis polarfronten eller ishavsfronten, og Sallafronten. Under ett snakker man gjerne om nordfronten eller finlandsfronten. Forberedelsene til Silberfuchs innebar forflytning av store troppestyrker og materiell. Hovedtyngden av forflytningen skjedde pr. skip til oppmarsjområdet, men en hel divisjon med nær 15000 soldater — den 163. infanteridivisjon, kjent som Engelbrechtdivisjonen — ble transittert med tog gjennom det nøytrale Sverige mellom 5. juni og 12. juli langs samme rute, fra Oslo via Karlstad til finske Torneå, skulle lasarettogene snart begynne å rulle, men motsatt vei, og med [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] som endestasjon. Silberfuchs tok til den 22. juni kl.03 om morgenen. Det skulle snart vise seg at den tyske hærledelsen hadde undervurdert oppgavens vanskelighetsgrad kapitalt. Bak skrivebordene i Berlin hadde man tolket vage kartlinjer som farbare veier, mens de i virkeligheten antydet «gamle reinsdyrtråkk, telegrafsamband og tidligere grenser». Den eneste som hadde våget å konfrontere Hitler med de naturlige hindringene, var helten fra Narvik. general Dietl — som hadde fått ledelsen av Platinfuchs i fanget. Forfatteren Alf R. Jacobsen gjengir hans advarsel til Hitler slik: Det vi uten videre kan slå fast om de tusener av sårede som fra sommeren 1941 ankom Grefsen stasjon, og som ikke ble videresendt, var at de ble overført til ventende ambulanser og kjørt opp bakkene til krigslasarettet. Aker sykehus var blitt annektert av Wehrmachts sanitet allerede 1. mai 1940, og skulle bli bygget ut til hovedinstitusjonen for behandling av tyske soldater i Norge.»
	Forberedelsene til Silberfuchs innebar forflytning av store troppestyrker og materiell. Hovedtyngden av forflytningen skjedde pr. skip til oppmarsjområdet, men en hel divisjon med nær 15000 soldater — den 163. infanteridivisjon, kjent som Engelbrechtdivisjonen — ble transittert med tog gjennom det nøytrale Sverige mellom 5. juni og 12. juli langs samme rute, fra Oslo via Karlstad til finske Torneå, skulle lasarettogene snart begynne å rulle, men motsatt vei, og med [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] som endestasjon. Silberfuchs tok til den 22. juni kl.03 om morgenen. Det skulle snart vise seg at den tyske hærledelsen hadde undervurdert oppgavens vanskelighetsgrad kapitalt. Bak skrivebordene i Berlin hadde man tolket vage kartlinjer som farbare veier, mens de i virkeligheten antydet «gamle reinsdyrtråkk, telegrafsamband og tidligere grenser». Den eneste som hadde våget å konfrontere Hitler med de naturlige hindringene, var helten fra Narvik. general Dietl — som hadde fått ledelsen av Platinfuchs i fanget. Forfatteren Alf R. Jacobsen gjengir hans advarsel til Hitler slik:
	Det vi uten videre kan slå fast om de tusener av sårede som fra sommeren 1941 ankom Grefsen stasjon, og som ikke ble videresendt, var at de ble overført til ventende ambulanser og kjørt opp bakkene til krigslasarettet. Aker sykehus var blitt annektert av Wehrmachts sanitet allerede 1. mai 1940, og skulle bli bygget ut til hovedinstitusjonen for behandling av tyske soldater i Norge.»

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2024-03-07T08:47:37Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 08:47
Linje 2:		Linje 2:

	[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]		[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]
			[[Bilde:Aker sykehus 1938.jpeg\|thumb\|400px\|Aker sykehus 1938. Oslo Museum]]
			[[Bilde:DS Sttuttgart Filipstad.jpeg\|thumb\|400px\|Lasarettskipet DS Stuttgart mottar sårede fra lasarettog, antagelig på Filipstad i Oslo. Kilde: Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando. ]]

	'''Tysk sykehus?''' I første halvdel av [[andre verdenskrig]] ble det nordøst for rullebanen, og utenfor flyplassområdet, reist et bygningskompleks som besto av fem store 2½ etasjes murbygninger. Det er ikke klarlagt hva alle disse bygningene ble benyttet til. Flere som bodde i området har etter krigen fortalt at komplekset ble omtalt som et sykehus, men bare én av bygningene skal ha vært merket med [[Røde Kors]]-flagg.		'''Tysk sykehus?''' I første halvdel av [[andre verdenskrig]] ble det nordøst for rullebanen, og utenfor flyplassområdet, reist et bygningskompleks som besto av fem store 2½ etasjes murbygninger. Det er ikke klarlagt hva alle disse bygningene ble benyttet til. Flere som bodde i området har etter krigen fortalt at komplekset ble omtalt som et sykehus, men bare én av bygningene skal ha vært merket med [[Røde Kors]]-flagg.

Linje 14:		Linje 17:

	== Få observasjoner av syketransporter ==		== Få observasjoner av syketransporter ==
	Ut over de forannevnte hendelser foreligger ingen registreringer eller observasjoner av det som kan kalles syketransporter el.l. til eller fra bygningene. Dette reiser spørsmålet om komplekset helt fra de ble reist skulle tjene andre formål. En nylig utkommet bok om tyske sykehus i [[Oslo]] kaster nytt lys over spørsmålet. Boken heter «Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando». Den er utgitt på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med Sykehusbygg HF i 2024.		Ut over de forannevnte hendelser foreligger ingen registreringer eller observasjoner av det som kan kalles syketransporter el.l. til eller fra bygningene. Dette reiser spørsmålet om komplekset helt fra de ble reist skulle tjene andre formål. En nylig utkommet bok om tyske sykehus i [[Oslo]] kaster nytt lys over spørsmålet. Boken heter «Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando». Den er utgitt på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med Sykehusbygg HF i 2024. Boken siteres her fordi den gir et innblikk i tyskernes generelle disposisjoner for sine lasaretter i Osloområdet.

	== Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939 ==		== Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939 ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2024-03-06T20:14:41Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{Under arbeid}}

	[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]		[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]
			'''Tysk sykehus?''' I første halvdel av [[andre verdenskrig]] ble det nordøst for rullebanen, og utenfor flyplassområdet, reist et bygningskompleks som besto av fem store 2½ etasjes murbygninger. Det er ikke klarlagt hva alle disse bygningene ble benyttet til. Flere som bodde i området har etter krigen fortalt at komplekset ble omtalt som et sykehus, men bare én av bygningene skal ha vært merket med [[Røde Kors]]-flagg.

	~~'''Et tysk sykehus''' skal ha eksistert på Kjeller under~~ [[~~andre verdenskrig~~]]~~. I første halvdel av krigen ble det reist et kompleks~~, som ~~besto~~ av ~~fem store 2½ etasjes murbygninger. De~~ som ~~bodde i området~~ har ~~etter krigen hevdet~~ at komplekset var et sykehus. ~~I følge disse kildene~~ var det ~~imidlertid [[Røde Kors]]-flagg bare på den ene~~ av ~~bygningene~~.		== Vitneutsagn ==
			* [[Asbjørn Larsen (1916–2018)\|Asbjørn Larsen]], som bodde i den ene delen av russerleiren i umiddelbar nærhet, er blant dem som har bekreftet at komplekset var merket og ble omtalt som et sykehus.
			* Finn Rifseims tegning av Kjeller i forbindelse med den amerikanske bombingen 18. november 1943 angir også et sykehus i området.
			* Fakturaen for en leveranse av dusjutstyr til prosjektet var merket med «Krankenhaus».
			* En oversikt over tyske feltpostadresser, utgitt av Erik Lørdal, angir en adresse med slik tekst: San. Ausbildungsabt, d.Lw. 20. Dette kan tyde på at det ble drevet en form for utdannelse av sanitetspersonell. De som bodde i nærheten har også nevnt at det ble drevet sanitetsøvelser i området.

	~~[[Kjeldearkiv: Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9. april 1940\|Asbjørn Larsen]]~~, ~~som bodde i den ene delen~~ av ~~russerleieren i umiddelbar nærhet, er blant dem~~ som ~~har bekreftet at~~ komplekset ~~var et sykehus~~. ~~Finn Rifseims tegning~~ av ~~Kjeller i forbindelse med den amerikanske bombingen i 1943 angir også et sykehus~~ i ~~området~~.		== Solid utførte bygninger ==
			Hele komplekset bærer preg av god byggeskikk, ulikt mange av de mer brakkepregede bygninger man ellers kunne se av tyske bygninger. Etter krigen var det engelske enheter som inntok komplekset fra 8. mai 1945. Senere er de benyttet av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). Bygningene er i dag fullt belagt.

	~~I en oversikt~~ over ~~tyske feltpostadresser under krigen, utgitt~~ av ~~Erik Lørdal, var~~ det ~~en adresse med følgende navn: San~~. ~~Ausbildungsabt, d~~.~~Lw. 20~~. Dette ~~kan tyde på at det~~ ble ~~drevet en form for utdannelse av sanitetspersonell~~. ~~De som bodde~~ i ~~nærheten har også nevnt at det ble drevet sanitetsøvelser~~ i ~~området~~.		== Få observasjoner av syketransporter ==
			Ut over de forannevnte hendelser foreligger ingen registreringer eller observasjoner av det som kan kalles syketransporter el.l. til eller fra bygningene. Dette reiser spørsmålet om komplekset helt fra de ble reist skulle tjene andre formål. En nylig utkommet bok om tyske sykehus i [[Oslo]] kaster nytt lys over spørsmålet. Boken heter «Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando». Den er utgitt på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med Sykehusbygg HF i 2024.

	~~Det~~ var ~~engelske enheter~~ som ~~inntok bygningene~~ [[~~8. mai~~]] [[~~1945~~]]. ~~Disse~~ har ~~senere blitt brukt av~~ [[~~Forsvarets forskningsinstitutt~~]] (~~FFI~~) og [[~~Institutt~~ for ~~energiteknikk~~]] (~~IFE~~), og er i ~~dag fullt belagt~~. ~~Atomreaktoren~~ på ~~Kjeller~~ ble ~~oppført i~~ det samme ~~området~~.		== Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939 ==
			I Oslo verserte historier om at Aker sykehus var pekt ut som krigslasarett allerede lenge før invasjonen. En av disse historiene er referert på bokens side 168:

			«Aker sykehusmuseum har intervjuet tidligere ansatte, bl.a. en mer enn 100 år gammel, nå avdød sykepleier som fortalte at en tysk delegasjon var blitt vist rundt på sykehuset av daværende overlege Einar Axel Christensen i [[1939]].»
			Sitat side 33:
			* «Krigslasarettet rykker inn. Etablering av krigslasarettet i Oslo var sannsynligvis en del av invasjonsplanleggingen. Men [[Oscarsborg festning\|Oscarsborg]] festning hadde tilført den tyske invasjonsstyrken store tap der marineledelsen knapt hadde regnet med motstand overhodet, og det kan ha skjøvet realisering av planene om et krigslasarett høyt opp på agendaen. Behovet for akutthjelp til de sårede ble ivaretatt av sivile sykehus, men det var sikkert vurdert som sterkt ønskelig å kunne overta pasientpleien i egen regi, så raskt som mulig.
			* Hvorfor Aker? Når valget falt på Aker, har nok flere forhold samvirket. Nærheten til jernbane kan ha vært en avgjørende faktor. [[Rikshospitalet]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] lå ganske nær både [[Østbanestasjonen\|Østbanen]] og [[Vestbanestasjonen\|Vestbanen]], men det lå i sentrum, og stadige transporter av sårede gjennom sentrumsgatene kunne påvirke den tyske krigsmoralen. Byens øvrige sykehus og klinikker diskvalifiserte sikkert dels på grunn av størrelse, dels på grunn av avstand til nærmeste toglinje og dels på grunn av nærhet til mulige bombemål. Aker derimot lå like ved Grefsen stasjon, noe som muliggjorde relativt ubemerkede og uhindrede syketransporter. Som vi har sett, var sykehuset ganske moderne, og det lå godt til rette for utvidelser: Dels kunne man annektere moderne skolebygninger i nærheten, dels disponerte sykehuset ledige byggetomter. Antagelig var det også viktig at sykehuset var omgitt av boligområder, altså illegitime bombemål, så risikoen for at sykehuset skulle skades av bomber ment for andre formål, var liten. Liknende hensyn kan ha ligget bak annekteringen av [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] folkeskole og middelskole til lasarettformål fra april [[1942]].

			I boken gis det videre en beskrivelse av det tyske angrepet mot [[Murmansk]] sommeren [[1941]]. For å få sammenhengen gjengis først hovedavsnittet som klarlegger kodenavnene:
			Sitat side 35:
			* «Unternehmen Silberfuchs: «Det vi på norsk ville kalt Operasjon Sølvrev besto av tre deloperasjoner. Renntier (reinsdyr), Platindichs (platinarev) og Polarfuchs (polarrev). Renntier skulle besette Petsjenga-regionen. I Petsjenga syd i [[Pasvikdalen]] (også kjent under det finske navnet Petsamo) fantes store forekomster av legeringsmetallet nikkel, essensielt blant annet for produksjon av panserstål. Området var finsk, men finnene kunne ikke alene forsvare området mot et mulig russisk angrep. Platinfuchs skulle innta havnebyen Murmansk, eneste isfrie havn på den sovjetiske polarkysten. Med sin jernbaneforbindelse mot [[St. Petersburg]] var byen avgjørende viktig for å inn forsyninger fra vestmaktene. Polarfuchs skulle innta byen Salla og siden avansere mot Kandalaksja for der å avskjære jernbanen mot Murmansk. Deloperasjonene Platinfuchs og Polarfuchs dannet to fronter man omtaler som henholdsvis polarfronten eller ishavsfronten, og Sallafronten. Under ett snakker man gjerne om nordfronten eller finlandsfronten.
			Forberedelsene til Silberfuchs innebar forflytning av store troppestyrker og materiell. Hovedtyngden av forflytningen skjedde pr. skip til oppmarsjområdet, men en hel divisjon med nær 15000 soldater — den 163. infanteridivisjon, kjent som Engelbrechtdivisjonen — ble transittert med tog gjennom det nøytrale Sverige mellom 5. juni og 12. juli langs samme rute, fra Oslo via Karlstad til finske Torneå, skulle lasarettogene snart begynne å rulle, men motsatt vei, og med [[Grefsen stasjon\|Grefsen]] som endestasjon. Silberfuchs tok til den 22. juni kl.03 om morgenen. Det skulle snart vise seg at den tyske hærledelsen hadde undervurdert oppgavens vanskelighetsgrad kapitalt. Bak skrivebordene i Berlin hadde man tolket vage kartlinjer som farbare veier, mens de i virkeligheten antydet «gamle reinsdyrtråkk, telegrafsamband og tidligere grenser». Den eneste som hadde våget å konfrontere Hitler med de naturlige hindringene, var helten fra Narvik. general Dietl — som hadde fått ledelsen av Platinfuchs i fanget. Forfatteren Alf R. Jacobsen gjengir hans advarsel til Hitler slik:
			Det vi uten videre kan slå fast om de tusener av sårede som fra sommeren 1941 ankom Grefsen stasjon, og som ikke ble videresendt, var at de ble overført til ventende ambulanser og kjørt opp bakkene til krigslasarettet. Aker sykehus var blitt annektert av Wehrmachts sanitet allerede 1. mai 1940, og skulle bli bygget ut til hovedinstitusjonen for behandling av tyske soldater i Norge.»

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
Linje 19:		Linje 40:
	IFE 2 - sykehuset.JPG\|En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI - IFEs administrasjon til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.		IFE 2 - sykehuset.JPG\|En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI - IFEs administrasjon til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

			== Konklusjon ==
			Ut fra det forannevnte kan det fastslås at det såkalte «sykehuset» på Kjeller i svært liten grad kan ha gjort tjeneste som et feltsykehus. Det er for eksempel intet som indikerer at det foregikk syketransporter fra Lillestrøm stasjon til Kjeller. Allerede før krigsutbruddet hadde tyskerne tatt sikte på at Aker og andre sykehus i Oslo skulle utbygges for dette formål både for deres krigføring i Norge og Finland.
			Dermed er det all grunn til å stille spørsmål ved hva de omfangsrike bygningene ble brukt til under krigen.

	==Kilder==		==Kilder==
	* Asbjørn Larsen – En Kjellerveterans nedtegnelser.		* Asbjørn Larsen – En Kjellerveterans nedtegnelser.
	*Lørdahl, Erik. ''Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =''. Utg. War and Philabooks. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606006}}.		*Lørdahl, Erik. ''Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =''. Utg. War and Philabooks. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606006}}.
			*Hans-Henrik Egede-Nissen: Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando. Oslo 2024
	*Muntlig kilde: Inger Marie Granås, født Hansen.		*Muntlig kilde: Inger Marie Granås, født Hansen.
	*Finn Rifseim: Tegnet kart over Kjeller datert 18. nov. 1943.		*Finn Rifseim: Tegnet kart over Kjeller datert 18. nov. 1943.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T09:03:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 09:03
Linje 27:		Linje 27:

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
Linje 33:		Linje 35:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]

Marianne Wiig: ingress, snudd litt om på avsnittene

2023-08-22T14:56:45Z

ingress, snudd litt om på avsnittene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]		[[Bilde:Kjeller 18nov43.jpg\|thumb\|400px\|Finn Rifseims kart nedtegnet etter det amerikanske bombeangrepet 18. november 1943.]]

			'''Et tysk sykehus''' skal ha eksistert på Kjeller under [[andre verdenskrig]]. I første halvdel av krigen ble det reist et kompleks, som besto av fem store 2½ etasjes murbygninger. De som bodde i området har etter krigen hevdet at komplekset var et sykehus. I følge disse kildene var det imidlertid [[Røde Kors]]-flagg bare på den ene av bygningene.

	~~I første halvdel av~~ [[~~andre verdenskrig]] ble det reist et '''tysk sykehus på~~ Kjeller~~'''. Komplekset besto av fem store 2½ etasjes murbygninger~~. ~~Disse bygningene har senere blitt brukt av [[Forsvarets forskningsinstitutt~~]] ~~(FFI) og Institutt for atomenergi (IFA)~~, ~~senere [[Institutt for energiteknikk]] (IFE)~~, og er ~~i dag fullt belagt~~. ~~Atomreaktoren på~~ Kjeller ~~ble oppført~~ i ~~det samme~~ området.		[[Kjeldearkiv: Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9. april 1940\|Asbjørn Larsen]], som bodde i den ene delen av russerleieren i umiddelbar nærhet, er blant dem som har bekreftet at komplekset var et sykehus. Finn Rifseims tegning av Kjeller i forbindelse med den amerikanske bombingen i 1943 angir også et sykehus i området.

	~~Det har hele tiden etter~~ krigen ~~blitt hevdet~~ av ~~de som bodde i området~~, ~~at dette~~ var ~~et sykehus. Også [[Kjeldearkiv~~: ~~Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9~~. ~~april 1940\|Asbjørn Larsen]] som bodde i den ene delen av russerleieren~~, ~~i umiddelbar nærhet, har bekreftet dette~~. ~~I følge de samme kildene var~~ det ~~imidlertid [[Røde Kors]]-flagg bare på den ene~~ av ~~bygningene~~. ~~Finn Rifseims tegning av Kjeller~~ i ~~forbindelse med den amerikanske bombingen i 1943 angir~~ også ~~sykehus~~ i ~~dette~~ området.		I en oversikt over tyske feltpostadresser under krigen, utgitt av Erik Lørdal, var det en adresse med følgende navn: San. Ausbildungsabt, d.Lw. 20. Dette kan tyde på at det ble drevet en form for utdannelse av sanitetspersonell. De som bodde i nærheten har også nevnt at det ble drevet sanitetsøvelser i området.

	<gallery widths=250 heights=250>		Det var engelske enheter som inntok bygningene [[8. mai]] [[1945]]. Disse har senere blitt brukt av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE), og er i dag fullt belagt. Atomreaktoren på Kjeller ble oppført i det samme området.

			<gallery widths="250" heights="250">
	Sykehus Kjeller.png\|Sykehuskomplekset på Kjeller 1945.		Sykehus Kjeller.png\|Sykehuskomplekset på Kjeller 1945.
	Fysikkbygget.jpg\|Fysikkbygget.		Fysikkbygget.jpg\|Fysikkbygget.
	</gallery>		</gallery>
	~~I en oversikt over tyske feltpostadresser under krigen, utgitt av Erik Lørdal, var det en adresse med følgende navn: <br>~~

	~~San. Ausbildungsabt, d.Lw. 20. <br>~~		<gallery widths="250" heights="250">

	~~Dette kan tyde på at det ble drevet en form for utdannelse av sanitetspersonell. De som bodde i nærheten har også nevnt at det ble drevet sanitetsøvelser i området.<br>~~

	~~Det var engelske enheter som inntok bygningene [[8. mai]] [[1945]].~~

	<gallery widths=250 heights=250>
	FFI 1.JPG\|Flere av bygningene etter det tyske sykehuset benyttes nå av FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.		FFI 1.JPG\|Flere av bygningene etter det tyske sykehuset benyttes nå av FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	FFI 2 - sykehuset.JPG\|Det tyske sykehuset med FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.		FFI 2 - sykehuset.JPG\|Det tyske sykehuset med FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	IFE 2 - sykehuset.JPG\|En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI - IFEs administrasjon til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.		IFE 2 - sykehuset.JPG\|En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI - IFEs administrasjon til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>
			==Kilder==

	== Kilder ==
	* Asbjørn Larsen – En Kjellerveterans nedtegnelser.		* Asbjørn Larsen – En Kjellerveterans nedtegnelser.
	* ~~Lørdal~~, Erik ~~(2001): "~~Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945."		*Lørdahl, Erik. ''Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =''. Utg. War and Philabooks. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606006}}.
	* Muntlig kilde: Inger Marie Granås, født Hansen.		*Muntlig kilde: Inger Marie Granås, født Hansen.
	* Finn Rifseim: Tegnet kart over Kjeller datert 18. nov. 1943.		*Finn Rifseim: Tegnet kart over Kjeller datert 18. nov. 1943.
	* Bildene. FFI Historie		*Bildene. FFI Historie

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:19

2023-05-02T12:19:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:19
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	~~[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]~~
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
			[[Kategori:Wehrmacht]]