Tyske fangeleire i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:14:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:14
Linje 47:		Linje 47:
	Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki gitt en rapport om det [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943\|amerikanske bombeangrepet på Kjeller]] den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[NORSAR]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”		Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki gitt en rapport om det [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943\|amerikanske bombeangrepet på Kjeller]] den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[NORSAR]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

	I et manuskript gir [[Kjeldearkiv: Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9. april 1940\|Asbjørn Larsen]] ganske detaljerte opplysninger.<ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''. Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi. I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. ~~I følge~~ e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Dette bekreftes av sønnen Bent-Asgeir Larsen (e-post 29. oktober 2020).</ref>		I et manuskript gir [[Kjeldearkiv: Asbjørn Larsens 50 års minne fra Kjeller 9. april 1940\|Asbjørn Larsen]] ganske detaljerte opplysninger.<ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''. Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi. I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. Ifølge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Dette bekreftes av sønnen Bent-Asgeir Larsen (e-post 29. oktober 2020).</ref>
	{{thumb\|Fangeleir Kjeller kart.jpg\|Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås\|Organisation Todt}}		{{thumb\|Fangeleir Kjeller kart.jpg\|Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås\|Organisation Todt}}
	Larsen forteller videre at der Norsar ligger i [[G. Randers vei (Kjeller)\|G. Randers vei]] 15, var det satt opp tre brakker i en U-form. Hver brakke var omtrent 100 meter lang, og de lå rundt en asfaltert appellplass. Brakka som lå i retning vest-øst, var delt i en stor og en liten del. Det var nordmenn i denne brakka, med unntak i den østlige delen der det var to rom med russiske krigsfanger. Larsen hadde flere kamerater på sitt rom. Det løp en korridor midt gjennom hele brakka med rom på begge sider. Korridoren var stengt av mot den sovjetiske delen.		Larsen forteller videre at der Norsar ligger i [[G. Randers vei (Kjeller)\|G. Randers vei]] 15, var det satt opp tre brakker i en U-form. Hver brakke var omtrent 100 meter lang, og de lå rundt en asfaltert appellplass. Brakka som lå i retning vest-øst, var delt i en stor og en liten del. Det var nordmenn i denne brakka, med unntak i den østlige delen der det var to rom med russiske krigsfanger. Larsen hadde flere kamerater på sitt rom. Det løp en korridor midt gjennom hele brakka med rom på begge sider. Korridoren var stengt av mot den sovjetiske delen.
Linje 93:		Linje 93:
	Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. <ref>Haugen 206, s. 243</ref> Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne. En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. <ref>Westlie 2015, s 6-13</ref>		Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. <ref>Haugen 206, s. 243</ref> Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne. En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. <ref>Westlie 2015, s 6-13</ref>

	Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt ovenfor, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til [[Eidsvoldsgata (Lillestrøm)\|Eidsvoldsgata]] der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og de fikk vite enkelte fangers navn. ~~I følge~~ Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert. Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.		Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt ovenfor, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til [[Eidsvoldsgata (Lillestrøm)\|Eidsvoldsgata]] der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og de fikk vite enkelte fangers navn. Ifølge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert. Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.

	Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>		Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-09-01T10:53:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 10:53
Linje 179:		Linje 179:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}		{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:25

2025-04-21T06:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:25
Linje 11:		Linje 11:
	Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo. Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim, som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>		Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo. Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim, som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>

	Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leire i Akershus som hørte inn under Stalag 303:<ref>Koch 1988 s. 142</ref>		Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen leir]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leire i Akershus som hørte inn under Stalag 303:<ref>Koch 1988 s. 142</ref>

	* Leir 29: Jessheim, Gardermoen, Ullensaker.		* Leir 29: Jessheim, Gardermoen, Ullensaker.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 171:		Linje 171:
	*Aud Mikalsen		*Aud Mikalsen

	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:55Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Marianne Wiig: formatering, lenker, kildelenker

2023-08-08T09:04:34Z

formatering, lenker, kildelenker

Vis endringer

Marianne Wiig: justering ingress

2023-02-14T17:02:26Z

justering ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Borgen.jpg\|Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.\|Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Borgen.jpg\|Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.\|Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken}}
	'''[[Tyske fangeleire i Skedsmo]]''' ~~henviser til de tre fangeleirene [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde~~ under [[andre verdenskrig]] ~~i [[Skedsmo]], en~~ på Bergli ovenfor [[Kjeller]], ~~en annen~~ nede på Kjeller og ~~en tredje~~ ved ~~Leiraveien~~ og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. ~~Disse~~ leirene ~~er ikke nevnt i~~ den ~~nasjonale litteraturen om andre verdenskrig~~. ~~I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene~~.		'''[[Tyske fangeleire i Skedsmo]]''' fantes under [[andre verdenskrig]] både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]]. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under [[Wehrmacht]], kanskje nærmere bestemt under [[Wehrmacht#Heer\|Das Heer]]. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.</onlyinclude>

	Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet [[Lillestrøm historielag]] inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen.~~</onlyinclude>~~ I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene.		De tre leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen om andre verdenskrig, og det finnes svært lite om dem også i den lokale litteraturen. Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet [[Lillestrøm historielag]] inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen. I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene.

	==Sovjetiske fanger==		==Sovjetiske fanger==

Nils Steinar Våge på 24. apr. 2021 kl. 08:33

2021-04-24T08:33:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 08:33
Linje 29:		Linje 29:
	Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk. Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>		Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk. Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
	==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==		==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
	Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (~~Lillestrøm~~)\|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.		Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (Kjeller)\|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.

	Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.		Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.
Linje 69:		Linje 69:

	==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==		==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==
	Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.		Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten på Lillestrøm\|Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.

	Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.		Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-04-24T08:29:18Z

Lenker

Vis endringer

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-01-27T16:15:33Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 16:15
Linje 47:		Linje 47:
	Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.		Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.

	Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}		Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Helt til høyre krysser Fetveien over Hovedbanen i planovergangen Lundsovergangen. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}

	==Fangeleiren ved Leiraveien==		==Fangeleiren ved Leiraveien==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 135:		Linje 135:
	*Albertsen, Åge: ''Glimt fra krigsårene''. 2001. [http://www.viking.no/fet/ufred/annenverdenskrig/aage_40-45.htm Se nettversjon]		*Albertsen, Åge: ''Glimt fra krigsårene''. 2001. [http://www.viking.no/fet/ufred/annenverdenskrig/aage_40-45.htm Se nettversjon]
	*Borgen, Peder: ''Tre sovjetiske fangeleirer i Skedsmo''. Foredrag på møte i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015		*Borgen, Peder: ''Tre sovjetiske fangeleirer i Skedsmo''. Foredrag på møte i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015
	*Glømmi, Reidun (red.): «Russiske krigsfanger», i ''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag'' Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.		*Glømmi, Reidun (red.): «Russiske krigsfanger», i ''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag'' Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.
	*Haugen, Johnny: «Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945», i Sødahl, Harald (red.), ''Russiske krigsfanger på Sørlandet'', 2006. (http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/ )		*Haugen, Johnny: «Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945», i Sødahl, Harald (red.), ''Russiske krigsfanger på Sørlandet'', 2006. (http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/ )
	*Johansen, Randi: «Å være skoleelev i Lillestrøm under andre verdenskrig», i ''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag'' Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.		*Johansen, Randi: «Å være skoleelev i Lillestrøm under andre verdenskrig», i ''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag'' Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.
	*''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.		*''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
	*Knutsen, Kaja Schau: «Overlevelsens kunst», i ''Romerikes Blad'' 27. februar 2012		*Knutsen, Kaja Schau: «Overlevelsens kunst», i ''Romerikes Blad'' 27. februar 2012
	*Koch, Birgit, ''De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945'', Oslo 1988.		*Koch, Birgit, ''De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945'', Oslo 1988.
	*''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lillestrøm Historielag.'' Utgitt av Skedsmo kommune i forbindelse med frigjøringsjubileet 8. mai 1995.Lillestrøm 1995. Upaginert. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.		*''Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lillestrøm Historielag.'' Utgitt av Skedsmo kommune i forbindelse med frigjøringsjubileet 8. mai 1995.Lillestrøm 1995. Upaginert. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091109079}}.
	*Larsen, Asbjørn: ''Alliert bombing av Kjeller''. Manuskript. Ukjent årstall.		*Larsen, Asbjørn: ''Alliert bombing av Kjeller''. Manuskript. Ukjent årstall.
	*Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune (Red.), ''Kjeller – senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90år. 1912-2001''. Kjeller 2003,		*Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune (Red.), ''Kjeller – senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90år. 1912-2001''. Kjeller 2003,
Linje 149:		Linje 149:
	*Soleim, Marianne Neerland: ''Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45'', Forsvarsstudier 5/2005.		*Soleim, Marianne Neerland: ''Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45'', Forsvarsstudier 5/2005.
	*Slottemo, Hilde Gunn, ''Skedsmo, En historie om samhold og splittelse.'' Scandinavian Academic Press – Spartacus. Oslo 2012, ss. 206-209.		*Slottemo, Hilde Gunn, ''Skedsmo, En historie om samhold og splittelse.'' Scandinavian Academic Press – Spartacus. Oslo 2012, ss. 206-209.
	*Sørheim, Thor, ''Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred''. Skedsmo Kommune 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008031300002}}.		*Sørheim, Thor, ''Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred''. Skedsmo Kommune 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031300002}}.
	*Westlie, Bjørn: ''Ting, tekst og historie''. Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukrainia, fotografier av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir. PROSA, 21. årgang, 2015.		*Westlie, Bjørn: ''Ting, tekst og historie''. Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukrainia, fotografier av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir. PROSA, 21. årgang, 2015.