Tyskestranden skole - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Elevgrunnlaget */

2025-04-22T14:32:23Z

Elevgrunnlaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 14:32
Linje 18:		Linje 18:

	== Elevgrunnlaget ==		== Elevgrunnlaget ==
	Elevgrunnlaget var skolebarn fra [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]], [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], [[Hoff (strøk)\|Hoff]], deler av [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]]. I 1863 var det 79 elever ved skolen, og i 1877 hadde dette økt til 149 elever.		Elevgrunnlaget var skolebarn fra [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]], [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], [[Hoff (strøk)\|Hoff]], deler av [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]]. I 1863 var det 79 elever ved skolen, og i 1877 hadde dette økt til 149 elever. Dette gjorde skolen til den største, den neste var [[Linderud skole (1860)\|Linderud]] med 79 elever.

	Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.		Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.

PaulVIF: /* Den første skolebygningen */

2025-04-18T06:13:05Z

Den første skolebygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 06:13
Linje 11:		Linje 11:

	== Den første skolebygningen ==		== Den første skolebygningen ==
			{{thumb\|Grunnplan Tyskestranden skole.jpg\|Grunnplan av den første skolebygningen, dette var tilsvarende for de andre [[Akerskole]]ne.\|''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år'', bind 2 s. 127.}}
	Den første skolebygningen var en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Skolen var klar til å ta imot elever i 1860.		Den første skolebygningen var en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Skolen var klar til å ta imot elever i 1860.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-04-17T13:28:32Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 13:28
Linje 7:		Linje 7:

	I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.		I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.
			{{Utdypende artikkel\|Akerskole}}
	~~De nye 14 faste skolene var blant annet Tyskestranden, [[Huseby skole (Oslo)~~\|~~Huseby]], [[Frøen skole\|Frøen]], [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Rommiskolen\|Rommen]], [[Furuset skole (Oslo)\|Furuset]] og [[Hovin skole (Oslo)\|Hovind]].~~

	Tyskestranden skole ble bygget en 11 [[dekar]] stor tomt på Karenslyst ved utløpet av [[Hoffselva]] i [[Bestumkilen]]. Arkitekt for den første bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		Tyskestranden skole ble bygget en 11 [[dekar]] stor tomt på Karenslyst ved utløpet av [[Hoffselva]] i [[Bestumkilen]]. Arkitekt for den første bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

PaulVIF på 11. mar. 2025 kl. 10:24

2025-03-11T10:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sjølyst Skøyen 1938.jpg\|Tyskestranden med industraliseringen, skolen markert som '''Skøien skole''' omtrent midt på bildet.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}		{{thumb\|Sjølyst Skøyen 1938.jpg\|Tyskestranden med industraliseringen, skolen markert som '''Skøien skole''' omtrent midt på bildet.\|type=Kart\|Aker Oppmålingsvesen/[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tyskestranden skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.		'''[[Tyskestranden skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2025-03-10T15:07:25Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 15:07
Linje 31:		Linje 31:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
	Byggingen av de nye skolene gjorde at Tyskestranden skole, som hadde ligget midt i en ganske stor skolekrets, ble ligget litt avsides i forhold til elevgrunnlaget. Samtidig hadde den en vanskelig beliggenhet med hensyn til fuktighet og lå tett opptil industrialiseringen av området. Oså den siste skolebygningen kom etter hvert i dårklig stand.		Byggingen av de nye skolene gjorde at Tyskestranden skole, nå med navnet ''Skøien skole '', og som hadde ligget midt i en ganske stor skolekrets, ble ligget litt avsides i forhold til elevgrunnlaget. Samtidig hadde den en vanskelig beliggenhet med hensyn til fuktighet og lå tett opptil industrialiseringen av området. Oså den siste skolebygningen kom etter hvert i dårklig stand.

	31. januar 1938 hadde ferdigstillingen av den nybygde [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] kommet så langt at 148 elever og sju lærere kunne flytte dit, med den offisielle innvielsen var ikke før 8. november.		31. januar 1938 hadde ferdigstillingen av den nybygde [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] kommet så langt at 148 elever og sju lærere kunne flytte dit, med den offisielle innvielsen var ikke før 8. november.

PaulVIF: /* Nye skoler og -kretser */

2025-03-10T11:15:50Z

Nye skoler og -kretser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 11:15
Linje 26:		Linje 26:

	== Nye skoler og -kretser ==		== Nye skoler og -kretser ==
			Skolekretsen ble noe redusert i forbindelse med [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen i 1878]], da området øst for [[Frognerelva]] ble en del av [[Oslo\|Christiania kommune]].

	Skolekretsen ble delt i 1882 ved åpningen av [[Lilleaker skole]] i [[Lilleakerveien]] 31. I 1921 åpnet [[Bestum skole]] [[Holgerslystveien]] 18 og ble egen skolekrets, og dagens [[Bygdøy skole]] i [[Strømsborgveien]] 12 ble åpnet i 1926.		Skolekretsen ble delt i 1882 ved åpningen av [[Lilleaker skole]] i [[Lilleakerveien]] 31. I 1921 åpnet [[Bestum skole]] [[Holgerslystveien]] 18 og ble egen skolekrets, og dagens [[Bygdøy skole]] i [[Strømsborgveien]] 12 ble åpnet i 1926.

PaulVIF: /* Baakgrunn */

2025-03-08T07:47:55Z

Baakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 07:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tyskestranden skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.		'''[[Tyskestranden skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.

	== ~~Baakgrunn~~ ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg\|[[Frøen skole]] i [[Sørkedalsveien]] 35 åpnet samtidig og var også en typisk Akerskole som Tyskestranden og de andre. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.\|Rovnjev/[[Oslo Museum]]\|1962}}		{{thumb\|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg\|[[Frøen skole]] i [[Sørkedalsveien]] 35 åpnet samtidig og var også en typisk Akerskole som Tyskestranden og de andre. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.\|Rovnjev/[[Oslo Museum]]\|1962}}
	I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.		I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.

Kallrustad: kommune

2025-03-07T13:33:25Z

kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sjølyst Skøyen 1938.jpg\|Tyskestranden med industraliseringen, skolen markert som '''Skøien skole''' omtrent midt på bildet.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}		{{thumb\|Sjølyst Skøyen 1938.jpg\|Tyskestranden med industraliseringen, skolen markert som '''Skøien skole''' omtrent midt på bildet.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tyskestranden skole]]''' ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.		'''[[Tyskestranden skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført på [[Tyskestranden]]/[[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]]/[[Karenslyst]] på en tomt som senere inngikk i [[Norges Varemesse (Sjølyst)\|Norges Varemesse]] på Sjølyst, og som i dag er [[Hoffselvpromenaden]] 2. Skolen het fra 1896 '''Bygdø skole''', og fra 1920 til den ble lagt ned '''Skøien skole'''.

	== Baakgrunn ==		== Baakgrunn ==

PaulVIF på 7. mar. 2025 kl. 13:13

2025-03-07T13:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 13:13
Linje 31:		Linje 31:
	Byggingen av de nye skolene gjorde at Tyskestranden skole, som hadde ligget midt i en ganske stor skolekrets, ble ligget litt avsides i forhold til elevgrunnlaget. Samtidig hadde den en vanskelig beliggenhet med hensyn til fuktighet og lå tett opptil industrialiseringen av området. Oså den siste skolebygningen kom etter hvert i dårklig stand.		Byggingen av de nye skolene gjorde at Tyskestranden skole, som hadde ligget midt i en ganske stor skolekrets, ble ligget litt avsides i forhold til elevgrunnlaget. Samtidig hadde den en vanskelig beliggenhet med hensyn til fuktighet og lå tett opptil industrialiseringen av området. Oså den siste skolebygningen kom etter hvert i dårklig stand.

	31. januar 1938 hadde ferdigstillingen av den nybygde [[Smestad skole]] kommet så langt at 148 elever og sju lærere kunne flytte dit, med den offisielle innvielsen var ikke før 8. november.		31. januar 1938 hadde ferdigstillingen av den nybygde [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] kommet så langt at 148 elever og sju lærere kunne flytte dit, med den offisielle innvielsen var ikke før 8. november.

	Skolebygningen ble revet etter krigen for å gi plass til den nye messehallen.		Skolebygningen ble revet etter krigen for å gi plass til den nye messehallen.

PaulVIF: /* Elevgrunnlaget */

2025-03-07T12:46:12Z

Elevgrunnlaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 12:46
Linje 19:		Linje 19:

	== Elevgrunnlaget ==		== Elevgrunnlaget ==
	Elevgrunnlaget var skolebarn fra [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]], [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], [[Hoff (strøk)\|Hoff]], deler av [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]], og i 1877 ~~var det~~ 149 elever ~~ved skolen~~.		Elevgrunnlaget var skolebarn fra [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]], [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], [[Hoff (strøk)\|Hoff]], deler av [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]]. I 1863 var det 79 elever ved skolen, og i 1877 hadde dette økt til 149 elever.

	Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.		Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.