Tyskholmen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */ Nettbiblioteket

2023-01-25T13:31:23Z

Litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 13:31
Linje 11:		Linje 11:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget.		*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007092100007}}.
	*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.		*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.

Olve Utne: {{bm}}

2017-03-15T09:48:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 09:48
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]
	{{artikkelkoord\|62.46600\|N\|6.20550\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.46600\|N\|6.20550\|Ø}}
			{{bm}}

Pmt på 27. feb. 2016 kl. 11:09

2016-02-27T11:09:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2016 kl. 11:09
Linje 9:		Linje 9:

	<references/>		<references/>


	==Litteratur==		==Litteratur==

Pmt på 27. feb. 2016 kl. 11:08

2016-02-27T11:08:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2016 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Tyskholmen.jpg\|Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2015)}}		{{thumb\|Tyskholmen.jpg\|Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2015)}}
	'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. Garden hadde gardsnummer 140 i 1838 matrikkelen og 145 i 1907 matrikkelen.<br>		'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. Garden hadde gardsnummer 140 i 1838 matrikkelen <ref>Romsdals amt, Matrikkel,1838 [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35487/44/?size=bigger&mode=0]</ref> og 145 i 1907 matrikkelen.<br>
	På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>

	Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med ~~artikkelen~~ [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.		Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.

			== Referanser ==

			<references/>


	==Litteratur==		==Litteratur==

Pmt på 27. feb. 2016 kl. 10:55

2016-02-27T10:55:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2016 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Tyskholmen.jpg\|Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2015)}}		{{thumb\|Tyskholmen.jpg\|Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2015)}}
	'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>		'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. Garden hadde gardsnummer 140 i 1838 matrikkelen og 145 i 1907 matrikkelen.<br>
			På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>

	Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.		Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.

Arnfinn Kjelland på 10. aug. 2015 kl. 19:56

2015-08-10T19:56:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
			{{thumb\|Tyskholmen.jpg\|Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] (2015)}}
	'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>		'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>

Arnfinn Kjelland på 10. aug. 2015 kl. 19:46

2015-08-10T19:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 19:46
Linje 3:		Linje 3:

	Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.		Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.



	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget.		*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget.
	*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.		*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.

			[[Kategori:Handelssteder]]
			[[Kategori:Ålesund kommune]]
	{{artikkelkoord\|62.46600\|N\|6.20550\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.46600\|N\|6.20550\|Ø}}
	~~[[Kategori:Handelssteder]]~~
	~~[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]~~

Arnfinn Kjelland: artikkelkoordinat

2015-08-10T19:43:30Z

artikkelkoordinat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 19:43
Linje 9:		Linje 9:
	*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget.		*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget.
	*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.		*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.
			{{artikkelkoord\|62.46600\|N\|6.20550\|Ø}}
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]

Hanne Lillevold: Handelssteder er en underkategori av Handel. Artikkelen ligger derfor fortsatt under kategorien Handel selvom kategorien er slettet.

2011-09-23T09:36:35Z

Handelssteder er en underkategori av Handel. Artikkelen ligger derfor fortsatt under kategorien Handel selvom kategorien er slettet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2011 kl. 09:36
Linje 10:		Linje 10:
	*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.		*Myrvaagnes, Per 2007: ''Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m.'' Eige forlag, Volda.

	~~[[Kategori:handel]]~~
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]

Veslemøy Hanken på 14. mai 2010 kl. 10:14

2010-05-14T10:14:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2010 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>		'''[[Tyskholmen]]''' ligger vest for [[Borgund-gavlen]] i [[Ålesund]]. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. På [[1600-tallet]] var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I [[1801-tellingen]] har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.</onlyinclude>

	Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund]].		Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært ''[[Leksikon:geseller\|gesell]]'' i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til [[kommerceråd]] Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på [[1750-tallet]]. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet [[Eeg og Ord]] husene, de brukte handelssveiner og [[Sivert Olsen]] var en av dem. Både Holtermann og ''Eeg og Ord'' kan settes i sammenheng med artikkelen [[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund\|denne artikkelen]] som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.