Tysklandsbrigaden og feltpresttjenesten - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:19Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 73:		Linje 73:
	Det ble ansatt en brigadeprest og inntil tre feltprester fra 15. februar til 15. august 1951. I samsvar med feltprostens innstilling, bifalt av biskopen og Kirkedepartementet, forlenget departementet tilsetting av brigadeprest kaptein Erling Fagerheim og bataljonsprestene løytnantene Martin Danielsen, hjelpeprest Cay Hegermann Riis samt pastor [[John Meyer]] ble tilsatt fra 1. april 1951. Tilsettingene var midlertidige og gjald til oppløsningen av brigade 511.		Det ble ansatt en brigadeprest og inntil tre feltprester fra 15. februar til 15. august 1951. I samsvar med feltprostens innstilling, bifalt av biskopen og Kirkedepartementet, forlenget departementet tilsetting av brigadeprest kaptein Erling Fagerheim og bataljonsprestene løytnantene Martin Danielsen, hjelpeprest Cay Hegermann Riis samt pastor [[John Meyer]] ble tilsatt fra 1. april 1951. Tilsettingene var midlertidige og gjald til oppløsningen av brigade 511.

	Ved Tysklansbrigade 512 ble det fra 1. oktober 1951 og cirka 6 måneder tilsatt følgende feltprester: brigadeprest Erling Fagerheim, feltprest John Meyer, feltprest Cay Hegermann Riis, ordinert prest [[Magnus Sagsveen]] og cand. theol. [[Erling Selmer Andersen]].		Ved Tysklansbrigade 512 ble det fra 1. oktober 1951 og cirka 6 måneder tilsatt følgende feltprester: brigadeprest Erling Fagerheim, feltprest John Meyer, feltprest Cay Hegermann Riis, ordinert prest [[Magnus Sagsveen]] og cand.theol. [[Erling Selmer Andersen]].

	== Brigade 521 og Brigade 522 ==		== Brigade 521 og Brigade 522 ==

Kallrustad på 13. aug. 2025 kl. 11:21

2025-08-13T11:21:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 11:21
Linje 128:		Linje 128:

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:~~Hæren]]~~		[[Kategori:Tysklandsbrigaden]]
	~~[[Kategori:Tyskland~~]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 58:		Linje 58:
	Erling Ulltveit ble feltprost fra 1948. Den 2. februar 1948 tiltrådte biskopen feltprostens forslag om fire feltprester i brigade 481. Brigadeprest kaptein [[Finn Guttormsen (1914–1986)\|Finn Guttormsen]], og feltprestene [[Bjørn Braun]], [[Jens Bjelland]] og Halvor Moxnes Landsem.		Erling Ulltveit ble feltprost fra 1948. Den 2. februar 1948 tiltrådte biskopen feltprostens forslag om fire feltprester i brigade 481. Brigadeprest kaptein [[Finn Guttormsen (1914–1986)\|Finn Guttormsen]], og feltprestene [[Bjørn Braun]], [[Jens Bjelland]] og Halvor Moxnes Landsem.

	Av disse fortsatte brigadeprest Finn Guttormsen i Brigade 482 fra 5.august 1948 tjenesten ved garnisonen i Goslar, sammen med fra samme tid feltprest løytnant Bjørn Braun tjenesten ved garnisonen i Braunschweig, feltprest løytnant [[Bjarne Hammerstrøm]] tjenesten ved garnisonene i Göttingen og Northeim, og feltprest løytnant [[Jens Albert Thori]] tjenesten ved garnisonen i Holzminden og Gandersheim.		Av disse fortsatte brigadeprest Finn Guttormsen i Brigade 482 fra 5. august 1948 tjenesten ved garnisonen i Goslar, sammen med fra samme tid feltprest løytnant Bjørn Braun tjenesten ved garnisonen i Braunschweig, feltprest løytnant [[Bjarne Hammerstrøm]] tjenesten ved garnisonene i Göttingen og Northeim, og feltprest løytnant [[Jens Albert Thori]] tjenesten ved garnisonen i Holzminden og Gandersheim.

	== Brigade 491 og Brigade 492 ==		== Brigade 491 og Brigade 492 ==

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:07

2024-11-28T19:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:07
Linje 53:		Linje 53:
	Forsvaret hadde på den tid en egen feltprost, men ikke noe eget beordringssystem for feltprester. I forbindelse med etablering av den første Tysklandsbrigade ble det gjennom feltprosten, [[Laurentius Stub Koren (1879–1956)\|Laurentius Koren]], av Forsvarsdepartementet søkt etter prester som var villige til å delta som feltprester i okkupasjonen av Tyskland. Som tjenestegjørende til Brigade 471 ble følgende fire tatt ut, og som fulgte med sine avdelinger til Tyskland: [[Erling Ulltveit (1902–1995)\|Erling Ulltveit]] som brigadeprest med kapteins grad. [[Eirik Guldvog (1915–2000)\|Eirik Guldvog]] som feltprest med løytnants grad, senere som kaptein. Dette som følge av at han hadde hatt denne grad ved styrkene i Sverige under krigen. [[Leif Flørenes (1914–1986)\|Leif Flørenes]] som feltprest med løytnants grad. [[Halvor Moxnes Landsem]] som feltprest med løytnants grad. Brigadeprest Ulltveit ble tildelt området Northeim, Südheim og Gøttingen. Feltprest Flørenes underlagt Bn 1 i Seesen, og med tilsyn til sykehuset i [[Braunschweig]] og eskadronen i Gandersheim. Feltprest Landsem underlagt Bn 2 i Høxter. Feltprest Guldvog underlagt Bn 3 i Einbeck, samtidig som han betjente artilleriregimentet og ingeniørkompaniet i Holzminden.		Forsvaret hadde på den tid en egen feltprost, men ikke noe eget beordringssystem for feltprester. I forbindelse med etablering av den første Tysklandsbrigade ble det gjennom feltprosten, [[Laurentius Stub Koren (1879–1956)\|Laurentius Koren]], av Forsvarsdepartementet søkt etter prester som var villige til å delta som feltprester i okkupasjonen av Tyskland. Som tjenestegjørende til Brigade 471 ble følgende fire tatt ut, og som fulgte med sine avdelinger til Tyskland: [[Erling Ulltveit (1902–1995)\|Erling Ulltveit]] som brigadeprest med kapteins grad. [[Eirik Guldvog (1915–2000)\|Eirik Guldvog]] som feltprest med løytnants grad, senere som kaptein. Dette som følge av at han hadde hatt denne grad ved styrkene i Sverige under krigen. [[Leif Flørenes (1914–1986)\|Leif Flørenes]] som feltprest med løytnants grad. [[Halvor Moxnes Landsem]] som feltprest med løytnants grad. Brigadeprest Ulltveit ble tildelt området Northeim, Südheim og Gøttingen. Feltprest Flørenes underlagt Bn 1 i Seesen, og med tilsyn til sykehuset i [[Braunschweig]] og eskadronen i Gandersheim. Feltprest Landsem underlagt Bn 2 i Høxter. Feltprest Guldvog underlagt Bn 3 i Einbeck, samtidig som han betjente artilleriregimentet og ingeniørkompaniet i Holzminden.

	Det viste seg at det var få søkere til stillingene i Brigade 472, som skulle besettes fra 1. september 1947. Når det gjaldt avløsning og fortsatt tjeneste, var det et spørsmål om de i Brigade 471 kunne tenkes å fortsette i Brigade 472. Men, i brev fra Oslos biskop til Kirkedepartementet 23. august 1947, anbefalte biskopen, og som ble tilsatt, som brigadeprest ordinert prest Ragnar Heiret, som bataljonsprester. Han tjenestegjorde som feltprest for de norske polititropper i Sverige, deretter som feltprest i Norge. De andre var cand.theol. Halvor Moxnes Landsem, og ordinerte prester Gunnar Wold og Christian Myhre-Nielsen.		Det viste seg at det var få søkere til stillingene i Brigade 472, som skulle besettes fra 1. september 1947. Når det gjaldt avløsning og fortsatt tjeneste, var det et spørsmål om de i Brigade 471 kunne tenkes å fortsette i Brigade 472. Men, i brev fra Oslos biskop til Kirkedepartementet 23. august 1947, anbefalte biskopen, og som ble tilsatt, som brigadeprest [[Ordinasjon\|ordinert]] prest Ragnar Heiret, som bataljonsprester. Han tjenestegjorde som feltprest for de norske polititropper i Sverige, deretter som feltprest i Norge. De andre var cand.theol. Halvor Moxnes Landsem, og ordinerte prester Gunnar Wold og Christian Myhre-Nielsen.

	== Brigade 481 og Brigade 482 ==		== Brigade 481 og Brigade 482 ==

Cnyborg på 20. jun. 2024 kl. 11:40

2024-06-20T11:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 11:40
Linje 56:		Linje 56:

	== Brigade 481 og Brigade 482 ==		== Brigade 481 og Brigade 482 ==
	Erling Ulltveit ble feltprost fra 1948. Den 2. februar 1948 tiltrådte biskopen feltprostens forslag om fire feltprester i brigade 481. Brigadeprest kaptein [[Finn Guttormsen]], og feltprestene [[Bjørn Braun]], [[Jens Bjelland]] og Halvor Moxnes Landsem.		Erling Ulltveit ble feltprost fra 1948. Den 2. februar 1948 tiltrådte biskopen feltprostens forslag om fire feltprester i brigade 481. Brigadeprest kaptein [[Finn Guttormsen (1914–1986)\|Finn Guttormsen]], og feltprestene [[Bjørn Braun]], [[Jens Bjelland]] og Halvor Moxnes Landsem.

	Av disse fortsatte brigadeprest Finn Guttormsen i Brigade 482 fra 5.august 1948 tjenesten ved garnisonen i Goslar, sammen med fra samme tid feltprest løytnant Bjørn Braun tjenesten ved garnisonen i Braunschweig, feltprest løytnant [[Bjarne Hammerstrøm]] tjenesten ved garnisonene i Göttingen og Northeim, og feltprest løytnant [[Jens Albert Thori]] tjenesten ved garnisonen i Holzminden og Gandersheim.		Av disse fortsatte brigadeprest Finn Guttormsen i Brigade 482 fra 5.august 1948 tjenesten ved garnisonen i Goslar, sammen med fra samme tid feltprest løytnant Bjørn Braun tjenesten ved garnisonen i Braunschweig, feltprest løytnant [[Bjarne Hammerstrøm]] tjenesten ved garnisonene i Göttingen og Northeim, og feltprest løytnant [[Jens Albert Thori]] tjenesten ved garnisonen i Holzminden og Gandersheim.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:11:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 125:		Linje 125:
	* Til Tyskland for freden. Utgitt av Forsvarsdepartementet, Oslo, 1947.		* Til Tyskland for freden. Utgitt av Forsvarsdepartementet, Oslo, 1947.
	* Tysklandsbrigadane: slik vi hugsar dei. Molde. Tysklandsbrigadens veteranforening Møre og Romsdal, 1994.		* Tysklandsbrigadane: slik vi hugsar dei. Molde. Tysklandsbrigadens veteranforening Møre og Romsdal, 1994.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]

Cnyborg på 6. sep. 2023 kl. 12:19

2023-09-06T12:19:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 12:19
Linje 125:		Linje 125:
	* Til Tyskland for freden. Utgitt av Forsvarsdepartementet, Oslo, 1947.		* Til Tyskland for freden. Utgitt av Forsvarsdepartementet, Oslo, 1947.
	* Tysklandsbrigadane: slik vi hugsar dei. Molde. Tysklandsbrigadens veteranforening Møre og Romsdal, 1994.		* Tysklandsbrigadane: slik vi hugsar dei. Molde. Tysklandsbrigadens veteranforening Møre og Romsdal, 1994.
			[[Kategori:Kristendom]]
			[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	~~[[Kategori:Prester]]~~

PaulVIF: /* Tysklandsbrigadene */

2023-06-07T08:16:54Z

Tysklandsbrigadene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 08:16
Linje 22:		Linje 22:
	Ved etableringen av Tysklandskommandoen primo september 1946, med kontorplass anvist i Forsvarsdepartementet i Storgata 33, besto ledelsen av general Hansteen og hans lille stab på seks mann, som høsten 1946 utarbeidet en oppsetnings- og bemanningsplan. Allerede i stortingsmeldingen av 6. september 1946 om norsk deltakelse i okkupasjonen av Tyskland, hadde Forsvarsdepartementet fremsatt forslag om at Tyskandskommandoen bare skulle ha en oppsetning på 200 personer. Inkludert i forslaget fra Forsvarsdepartementet var også et kvinnekorps på cirka 100 kvinner, som senere ble frafalt. Den endelige oppsetning av TK ble fastsatt til 63 offiserer, 36 sersjanter og 101 korporaler/menige, med blant annet følgende større ledd: stab 19, velferd 46, sanitet 28, samband 57 og ingen, altså ingen kvinnesoldater.		Ved etableringen av Tysklandskommandoen primo september 1946, med kontorplass anvist i Forsvarsdepartementet i Storgata 33, besto ledelsen av general Hansteen og hans lille stab på seks mann, som høsten 1946 utarbeidet en oppsetnings- og bemanningsplan. Allerede i stortingsmeldingen av 6. september 1946 om norsk deltakelse i okkupasjonen av Tyskland, hadde Forsvarsdepartementet fremsatt forslag om at Tyskandskommandoen bare skulle ha en oppsetning på 200 personer. Inkludert i forslaget fra Forsvarsdepartementet var også et kvinnekorps på cirka 100 kvinner, som senere ble frafalt. Den endelige oppsetning av TK ble fastsatt til 63 offiserer, 36 sersjanter og 101 korporaler/menige, med blant annet følgende større ledd: stab 19, velferd 46, sanitet 28, samband 57 og ingen, altså ingen kvinnesoldater.

	TK-sjefen skulle være HOK’s representant i Tyskland, både overfor de britiske myndigheter og overfor de norske land militære styrker der. Når det gjaldt brigaden, ønsket man etter forhandlinger i Stortinget at brigadens størrelse ikke måtte overstige 4200 mann. Tysklandsbrigaden begynte sin tjeneste i Harz, et fjellområde i delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen, men flyttet etter forhandlinger med britene i 1948 til Schleswig-Holstein.		TK-sjefen skulle være HOK’s representant i Tyskland, både overfor de britiske myndigheter og overfor de norske land militære styrker der. Når det gjaldt brigaden, ønsket man etter forhandlinger i Stortinget at brigadens størrelse ikke måtte overstige 4200 mann. Tysklandsbrigaden begynte sin tjeneste i Harz, et fjellområde i delstatene [[Niedersachsen]], [[Sachsen-Anhalt]] og [[Thüringen]], men flyttet etter forhandlinger med britene i 1948 til Schleswig-Holstein.

	Benevnelsen på den første brigaden som kom ned allerede i januar 1947, var Brigade 471. De to første tallene markerte det året brigaden kom til Tyskland, og det siste hvilken kontingent det dreide seg om i vedkommende år. Mannskapene til den første Tysklandskontingenten var utskrevet fra hele landet, og besto i hovedsaken av 1946 årsklassen, født 1925. Tjenestetiden skulle inklusiv rekruttskole være 12 måneder – 6 i Norge og 6 i Tyskland. Tjenestetiden ble nedsatt til 10 måneder for den neste brigaden – Brigade 472.		Benevnelsen på den første brigaden som kom ned allerede i januar 1947, var Brigade 471. De to første tallene markerte det året brigaden kom til Tyskland, og det siste hvilken kontingent det dreide seg om i vedkommende år. Mannskapene til den første Tysklandskontingenten var utskrevet fra hele landet, og besto i hovedsaken av 1946 årsklassen, født 1925. Tjenestetiden skulle inklusiv rekruttskole være 12 måneder – 6 i Norge og 6 i Tyskland. Tjenestetiden ble nedsatt til 10 måneder for den neste brigaden – Brigade 472.

PaulVIF: /* Oppgaver */

2021-08-31T07:36:20Z

Oppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:36
Linje 92:		Linje 92:
	Fraterniseringen hadde ikke blitt mindre i Brigade 481. I Brigade 482s rapporter ble samarbeidet med britiske og tyske prester karakterisert som utmerket. Det ble dessuten arrangert 10 fester for tyske barn. Brigade 491 hadde ikke noe spesielt å anføre i sin ekserserrapport. Brigadeledelsen var enig med brigadepresten i Brigade 492, som hevdet at alkoholen spilte en meget stor rolle når det gjaldt forseelser og forbrytelser. Etter hvert som den ene brigade avløste den annen, syntes feltpresttjenesten å ha glidd inn som et fast element i oppsetningen med foruten brigadepresten de tre feltprester.		Fraterniseringen hadde ikke blitt mindre i Brigade 481. I Brigade 482s rapporter ble samarbeidet med britiske og tyske prester karakterisert som utmerket. Det ble dessuten arrangert 10 fester for tyske barn. Brigade 491 hadde ikke noe spesielt å anføre i sin ekserserrapport. Brigadeledelsen var enig med brigadepresten i Brigade 492, som hevdet at alkoholen spilte en meget stor rolle når det gjaldt forseelser og forbrytelser. Etter hvert som den ene brigade avløste den annen, syntes feltpresttjenesten å ha glidd inn som et fast element i oppsetningen med foruten brigadepresten de tre feltprester.

	Etter Brigade 501s mening fylte brigadens feltprester sin oppgave på en særdeles tilfredsstillende måte. I Brigade 502 økte antall farskapssaker, og det var feltprest Erling Fagerheims domene. Brigadepresten i Brigade 511 opplyste i sin rapport at han hadde vært lenge i Tyskland. Han sa seg enig med Brigade 492, som mente at det burde innskjerpes ved de militære skoler at befalet har ansvaret for soldatene 24 timer i døgnet. Erling Fagerheim, som fortsatte som brigadeprest i Brigade 512, fremholdt i sin rapport til feltprosten at arbeidsvilkårene i Brigade 512 hadde vært svært gode, og samarbeidet mellom avdelingssjefene og feltprestene det aller beste. Han kom også med, grunnet sin erfaring, forslag til hva han mente kunne bedre brigaden i sin helhet. I Brigade 521 fikk brigadepresten sin etterspurte assistent som kunne avlaste noe, spesielt i farskapssaker. Foruten brigadepresten i Schleswig var det på den tid stasjonert feltprester i garnisonsbyene, Kiel, Flensburg og Rendsburg. Om Brigade 522, uttalte feltartilleribataljonen at den måte feltpresttjenesten hadde vært lagt opp på og drevet, hadde vært meget formålstjenlig og en verdifull støtte i det daglige arbeid for å nå bataljonens øvelsesmål.		Etter Brigade 501s mening fylte brigadens feltprester sin oppgave på en særdeles tilfredsstillende måte. I Brigade 502 økte antall farskapssaker, og det var feltprest Erling Fagerheims domene. Brigadepresten i Brigade 511 opplyste i sin rapport at han hadde vært lenge i Tyskland. Han sa seg enig med Brigade 492, som mente at det burde innskjerpes ved de militære skoler at befalet har ansvaret for soldatene 24 timer i døgnet. Erling Fagerheim, som fortsatte som brigadeprest i Brigade 512, fremholdt i sin rapport til feltprosten at arbeidsvilkårene i Brigade 512 hadde vært svært gode, og samarbeidet mellom avdelingssjefene og feltprestene det aller beste. Han kom også med, grunnet sin erfaring, forslag til hva han mente kunne bedre brigaden i sin helhet. I Brigade 521 fikk brigadepresten sin etterspurte assistent som kunne avlaste noe, spesielt i farskapssaker. Foruten brigadepresten i Schleswig var det på den tid stasjonert feltprester i garnisonsbyene, [[Kiel]], [[Flensburg]] og [[Rendsburg]]. Om Brigade 522, uttalte feltartilleribataljonen at den måte feltpresttjenesten hadde vært lagt opp på og drevet, hadde vært meget formålstjenlig og en verdifull støtte i det daglige arbeid for å nå bataljonens øvelsesmål.

	== Farskapssaker ==		== Farskapssaker ==

Marianne Wiig: mellomtitler, lenker, korr.

2021-03-16T15:25:35Z

mellomtitler, lenker, korr.

Vis endringer