Tyssedal kraftanlegg - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Ringedalsdammen */

2026-02-06T15:23:48Z

Ringedalsdammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 15:23
Linje 24:		Linje 24:

	=== Ringedalsdammen ===		=== Ringedalsdammen ===
			[[Fil:Skjeggedal - no-nb digifoto 20150218 00131 NB MIT FNR 17274 B.jpg\|miniatyr\|398x398pk\|Ringedalsdammen i 1957. Foto: Jac. Brun/Nasjonalbiblioteket]]
	Demningen som skaper Ringedalsdammen ble bygget i flere etapper årene [[1909]]–[[1918]] i forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget. Det er en gravitasjonsdam som demmer opp [[Ringedalsvatnet]] og da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222 millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20 000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en [[Historisme\|middelalderborg]]. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for [[Vannkraft\|vannkraftverket]] [[Oksla kraftverk\|Oksla]] som ligger ved [[Sørfjorden (Hardanger)\|Sørfjorden]]. Magasinkapasiteten er idag 407 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh.		Demningen som skaper Ringedalsdammen ble bygget i flere etapper årene [[1909]]–[[1918]] i forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget. Det er en gravitasjonsdam som demmer opp [[Ringedalsvatnet]] og da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222 millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20 000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en [[Historisme\|middelalderborg]]. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for [[Vannkraft\|vannkraftverket]] [[Oksla kraftverk\|Oksla]] som ligger ved [[Sørfjorden (Hardanger)\|Sørfjorden]]. Magasinkapasiteten er idag 407 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh.

PaulVIF: /* I dag */

2023-12-02T08:36:51Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 08:36
Linje 53:		Linje 53:

	== I dag ==		== I dag ==
	Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt [[Fredning\|fredet]] i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]].		Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt [[Fredning\|fredet]] i 2000. Kraftstasjonen Tysso I er den del av [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]] og huser i dag [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 10:22

2023-11-30T10:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:22
Linje 8:		Linje 8:
	Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved [[Sørfjorden (Hardanger)\|Sørfjorden]], rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store [[Ringedalsdammen]].		Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved [[Sørfjorden (Hardanger)\|Sørfjorden]], rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store [[Ringedalsdammen]].

	Kraftstasjonen ligger ved [[riksvei 13]], seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av [[Tysso (Odda)\|Tyssovassdraget]], fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til [[Odda smelteverk\|karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda]]. Da kraftverket stod ferdig utbygget i [[1918]], var det installert 15 aggregater med ~~peltonturbiner~~ på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene [[Thorvald Astrup]] og [[Victor Nordan]] hentet inspirasjon fra italienske palasser og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes [[Tusenårssted]] og kåret som «[[Århundrets byggverk 1905–2005]]» av folk i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]].		Kraftstasjonen ligger ved [[riksvei 13]], seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av [[Tysso (Odda)\|Tyssovassdraget]], fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til [[Odda smelteverk\|karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda]]. Da kraftverket stod ferdig utbygget i [[1918]], var det installert 15 aggregater med [[peltonturbin]]er på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene [[Thorvald Astrup]] og [[Victor Nordan]] hentet inspirasjon fra italienske palasser og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes [[Tusenårssted]] og kåret som «[[Århundrets byggverk 1905–2005]]» av folk i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 11:57

2023-10-10T11:57:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:57
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Vasskraft]]		[[Kategori:Vasskraft]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	~~[[kategori:Industri og handverk]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]
	[[Kategori:Opphør i 1989]]		[[Kategori:Opphør i 1989]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */

2021-03-01T13:33:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 13:33
Linje 62:		Linje 62:
	* [http://www.nvim.no/industristedet-tyssedal/category954.html Industristedet Tyssedal], hos [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/industristedet-tyssedal/category954.html Industristedet Tyssedal], hos [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
	* [https://snl.no/Tysso_I_kraftverk Tysso I kraftverk] hos [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Tysso_I_kraftverk Tysso I kraftverk] hos [[Store norske leksikon]]
	* ''Smeltedigelen'', ss. 47–63. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=49}}.		* ''Smeltedigelen'', ss. 47–63 og 113–115. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=49}}.

	[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]		[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]

PaulVIF: /* Kilder */

2021-03-01T13:03:26Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 13:03
Linje 62:		Linje 62:
	* [http://www.nvim.no/industristedet-tyssedal/category954.html Industristedet Tyssedal], hos [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/industristedet-tyssedal/category954.html Industristedet Tyssedal], hos [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
	* [https://snl.no/Tysso_I_kraftverk Tysso I kraftverk] hos [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Tysso_I_kraftverk Tysso I kraftverk] hos [[Store norske leksikon]]
			* ''Smeltedigelen'', ss. 47–63. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=49}}.

	[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]		[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:27:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:27
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]		[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]
	[[Kategori:Tyssedal]]		[[Kategori:Tyssedal]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Vasskraft]]		[[Kategori:Vasskraft]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

2020-01-03T13:28:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 13:28
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]		[[Kategori:Tyssedal kraftanlegg\| ]]
	[[Kategori:Tyssedal]]		[[Kategori:Tyssedal]]
	[[Kategori:Odda ~~kommune~~]]		[[Kategori:Ullensvang herad]]
			[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Vasskraft]]		[[Kategori:Vasskraft]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T21:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 21:00
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]
	[[Kategori:Opphør i 1989]]		[[Kategori:Opphør i 1989]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Rørgaten */

2017-09-03T18:16:40Z

Rørgaten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2017 kl. 18:16
Linje 42:		Linje 42:

	=== Rørgaten ===		=== Rørgaten ===
			{{thumb\|Tyssedal rørgate.jpg\|Rørgaten mot Sørfjorden\|David Aasen Sandved\|2010}}
	Rørgaten hadde en brutto fallhøyde på 410 meter, netto 385 meter. De to rørledningene ble levert av ''Escher Wyss & Cie'' i [[Zürich]] og hadde en brutto fallhøyde på 410 meter. De bratteste partiene i rørgaten var på rundt 60 grader. De øverste 90 meter ble levert av ''[[Moss mekaniske verkste]]d'' og de nedre delene ''Thyssen & Co'' i [[Mülheim an der Ruhr]]. Rørledningene besto av seksjoner av rør i Siemens-Martin-stål som var dobbeltklinket og sveiset.		Rørgaten hadde en brutto fallhøyde på 410 meter, netto 385 meter. De to rørledningene ble levert av ''Escher Wyss & Cie'' i [[Zürich]] og hadde en brutto fallhøyde på 410 meter. De bratteste partiene i rørgaten var på rundt 60 grader. De øverste 90 meter ble levert av ''[[Moss mekaniske verkste]]d'' og de nedre delene ''Thyssen & Co'' i [[Mülheim an der Ruhr]]. Rørledningene besto av seksjoner av rør i Siemens-Martin-stål som var dobbeltklinket og sveiset.