Ukraina - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 22. jan. 2026 kl. 14:16

2026-01-22T14:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 14:16
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie==		== Historie==
	Kimen til staten Ukraina var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, ~~Kievriket~~. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.		Kimen til staten Ukraina var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kyivriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.

	I 1648 førte et opprør til at det ble danna en uavhengig ukrainsk stat, om ikke anerkjent av andre så i hvert fall med de facto uavhengighet. I 1667 avsto så Polen ukrainske områder øst for Dnepr til Russland. Som følge av delingene av Polen 1772–1795 og erobringa av Krim-khanatet ble Ukraina så delt mellom [[Østerrike]] og Russland.		I 1648 førte et opprør til at det ble danna en uavhengig ukrainsk stat, om ikke anerkjent av andre så i hvert fall med de facto uavhengighet. I 1667 avsto så Polen ukrainske områder øst for Dnepr til Russland. Som følge av delingene av Polen 1772–1795 og erobringa av Krim-khanatet ble Ukraina så delt mellom [[Østerrike]] og Russland.
Linje 26:		Linje 26:
	==Norge og Ukraina==		==Norge og Ukraina==
	{{thumb\|No-nb bldsa f6d003.jpg\|Fra et av barnehjemmene i Ukraina som fikk hjelp fra Nansenmisjonen.\|Krasnaja Svjetopis\|1923}}		{{thumb\|No-nb bldsa f6d003.jpg\|Fra et av barnehjemmene i Ukraina som fikk hjelp fra Nansenmisjonen.\|Krasnaja Svjetopis\|1923}}
	Den eldste kontakten mellom Norge og området som i dag er Ukraina går tilbake til [[Gardarike]] i [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]]. Flere norske konger oppholdt seg der i kortere og lengre perioder, blant annet [[Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]]. Sistnevnte ble gift med ei datter av storfyrsten av Kyiv, [[Ellisiv av ~~Kiev~~]], som dermed ble norsk dronning.		Den eldste kontakten mellom Norge og området som i dag er Ukraina går tilbake til [[Gardarike]] i [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]]. Flere norske konger oppholdt seg der i kortere og lengre perioder, blant annet [[Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]]. Sistnevnte ble gift med ei datter av storfyrsten av Kyiv, [[Ellisiv av Kyiv]], som dermed ble norsk dronning.

	Mot slutten av 1800-tallet var det en rekke [[Jødedom\|jøder]] fra Ukraina som kom til Norge. Mange av dem har russisk, østerriksk eller tysk oppgitt som nasjonalitet, men fødesteder og noen ganger navn kan avsløre at det dreier seg om ukrainske jøder. Et eksempel på dette er [[Mayer Aschkanaze]], som i folketellinga 1900 oppga at han var tysk, men var født i Stanislau i Ukraina.<ref>{{Folketelling\|pf01037045050453\|Mayer Aschkanaze\|1900\|Kristiania kjøpstad\|}}.</ref> Et ganske spesielt tilfelle, noe senere, er [[Lev Trotskij]], som også var hadde jødisk og ukrainsk opphav og som var i eksil i Norge en periode.		Mot slutten av 1800-tallet var det en rekke [[Jødedom\|jøder]] fra Ukraina som kom til Norge. Mange av dem har russisk, østerriksk eller tysk oppgitt som nasjonalitet, men fødesteder og noen ganger navn kan avsløre at det dreier seg om ukrainske jøder. Et eksempel på dette er [[Mayer Aschkanaze]], som i folketellinga 1900 oppga at han var tysk, men var født i Stanislau i Ukraina.<ref>{{Folketelling\|pf01037045050453\|Mayer Aschkanaze\|1900\|Kristiania kjøpstad\|}}.</ref> Et ganske spesielt tilfelle, noe senere, er [[Lev Trotskij]], som også var hadde jødisk og ukrainsk opphav og som var i eksil i Norge en periode.

Cnyborg på 14. nov. 2024 kl. 13:29

2024-11-14T13:29:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 13:29
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Belarus]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].		'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Belarus]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].

	Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.		Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. [[Ukrainsk]] er eneste offisielle språk.

	== Historie==		== Historie==

Kallrustad: Belarus er nå offisielt navn

2024-03-07T14:45:44Z

Belarus er nå offisielt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022, som en solidaritetserklæring under Russlands krigføring mot landet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2022}}		{{thumb\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022, som en solidaritetserklæring under Russlands krigføring mot landet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2022}}
	{{thumb\|Russiske ambassaden1.jpg\|Politivakter til fots og i bil utenfor den russiske ambassaden på Drammensveien i Oslo under krigen i Ukraina. På nabogjerdene til ambassaden henger det ukrainske flagg og solidaritetshilsener.\|Marianne Wiig\|2022}}		{{thumb\|Russiske ambassaden1.jpg\|Politivakter til fots og i bil utenfor den russiske ambassaden på Drammensveien i Oslo under krigen i Ukraina. På nabogjerdene til ambassaden henger det ukrainske flagg og solidaritetshilsener.\|Marianne Wiig\|2022}}
	'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[~~Hviterussland~~]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].		'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Belarus]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].

	Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.		Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.

Kallrustad: /* Norge og Ukraina */ Frontkjemperne

2024-03-07T14:44:22Z

Norge og Ukraina: Frontkjemperne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 31:		Linje 31:

	I den svært vanskelige [[mellomkrigstida]] mottok Ukraina hjelp fra Norge, særlig gjennom [[Nansenmisjonen]].		I den svært vanskelige [[mellomkrigstida]] mottok Ukraina hjelp fra Norge, særlig gjennom [[Nansenmisjonen]].

			Under [[andre verdenskrig]] falt flere [[Frontkjemper\|frontkjempere]] i Ukraina.

	Da Russland invaderte Ukraina i 2022, kom en nær unison fordømmelse av dette fra norsk hold, kombinert med tydelige støtteerklæringer til Ukraina. Regjeringa vedtok blant annet å sende våpen til landet, og å tillate videreeksport av norskproduserte våpen.		Da Russland invaderte Ukraina i 2022, kom en nær unison fordømmelse av dette fra norsk hold, kombinert med tydelige støtteerklæringer til Ukraina. Regjeringa vedtok blant annet å sende våpen til landet, og å tillate videreeksport av norskproduserte våpen.

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-25T15:48:56Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2022 kl. 15:48
Linje 22:		Linje 22:
	I 2013 kom flere kriser. Først ut var en intern krise da president Janukovytsj nekta å underskrive en samarbeidsavtale med EU. Dette utløste først demonstrasjoner, og på nyåret 2014 et regelrett opprør der flere ble drept. Problemene roa seg først ned da parlamentet vedtok å avsette presidenten. På samme tid kom et opprør på Krimhalvøya og i Donbas-området i øst. Krim ble erklært som autonom republikk, og Sevastopol ble besatt av russere og deres støttespillere. En folkeavstemning på Krimhalvøya 16. mars 2014 ga et stort flertall for overføring til Russland. Folkeavstemninga var svært omstridt, men førte til at det den 18. mars ble undertegna avtale om at Krim og Sevastopol skulle inngå i Russland. Fra ukrainsk side ble dette oppfatta som en russisk annektering av Krim.		I 2013 kom flere kriser. Først ut var en intern krise da president Janukovytsj nekta å underskrive en samarbeidsavtale med EU. Dette utløste først demonstrasjoner, og på nyåret 2014 et regelrett opprør der flere ble drept. Problemene roa seg først ned da parlamentet vedtok å avsette presidenten. På samme tid kom et opprør på Krimhalvøya og i Donbas-området i øst. Krim ble erklært som autonom republikk, og Sevastopol ble besatt av russere og deres støttespillere. En folkeavstemning på Krimhalvøya 16. mars 2014 ga et stort flertall for overføring til Russland. Folkeavstemninga var svært omstridt, men førte til at det den 18. mars ble undertegna avtale om at Krim og Sevastopol skulle inngå i Russland. Fra ukrainsk side ble dette oppfatta som en russisk annektering av Krim.

	Utrbryterrepublikkene i Donbas-området kom ikke under russisk kontroll i 2014, men i 2022 ble republikkene Donetsk og Luhansk anerkjent som selvstendige av Russlands president Vladimir Putin. Dette skjedde i en situasjon der store russiske styrker sto tett mot grensa etter det som angivelig var en militærøvelse. Den 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina, og ~~per midten av mars 2022~~ er landene fortsatt i krig.		Utrbryterrepublikkene i Donbas-området kom ikke under russisk kontroll i 2014, men i 2022 ble republikkene Donetsk og Luhansk anerkjent som selvstendige av Russlands president Vladimir Putin. Dette skjedde i en situasjon der store russiske styrker sto tett mot grensa etter det som angivelig var en militærøvelse. Den 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina, og etter seks måneder er landene fortsatt i krig med ganske fastlagt og stillestående frontlinjer.

	==Norge og Ukraina==		==Norge og Ukraina==

Marianne Wiig: ekstra bilde

2022-04-08T11:46:24Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2022 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022, som en solidaritetserklæring under Russlands krigføring mot landet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2022}}		{{thumb\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg\|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022, som en solidaritetserklæring under Russlands krigføring mot landet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2022}}
			{{thumb\|Russiske ambassaden1.jpg\|Politivakter til fots og i bil utenfor den russiske ambassaden på Drammensveien i Oslo under krigen i Ukraina. På nabogjerdene til ambassaden henger det ukrainske flagg og solidaritetshilsener.\|Marianne Wiig\|2022}}
	'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].		'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].

	Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.		Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.

	== Historie ==		== Historie==
	Kimen til staten Ukraina var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kievriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.		Kimen til staten Ukraina var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kievriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.

Linje 23:		Linje 24:
	Utrbryterrepublikkene i Donbas-området kom ikke under russisk kontroll i 2014, men i 2022 ble republikkene Donetsk og Luhansk anerkjent som selvstendige av Russlands president Vladimir Putin. Dette skjedde i en situasjon der store russiske styrker sto tett mot grensa etter det som angivelig var en militærøvelse. Den 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina, og per midten av mars 2022 er landene fortsatt i krig.		Utrbryterrepublikkene i Donbas-området kom ikke under russisk kontroll i 2014, men i 2022 ble republikkene Donetsk og Luhansk anerkjent som selvstendige av Russlands president Vladimir Putin. Dette skjedde i en situasjon der store russiske styrker sto tett mot grensa etter det som angivelig var en militærøvelse. Den 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina, og per midten av mars 2022 er landene fortsatt i krig.

	== Norge og Ukraina ==		==Norge og Ukraina==
	{{thumb\|No-nb bldsa f6d003.jpg\|Fra et av barnehjemmene i Ukraina som fikk hjelp fra Nansenmisjonen.\|Krasnaja Svjetopis\|1923}}		{{thumb\|No-nb bldsa f6d003.jpg\|Fra et av barnehjemmene i Ukraina som fikk hjelp fra Nansenmisjonen.\|Krasnaja Svjetopis\|1923}}
	Den eldste kontakten mellom Norge og området som i dag er Ukraina går tilbake til [[Gardarike]] i [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]]. Flere norske konger oppholdt seg der i kortere og lengre perioder, blant annet [[Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]]. Sistnevnte ble gift med ei datter av storfyrsten av Kyiv, [[Ellisiv av Kiev]], som dermed ble norsk dronning.		Den eldste kontakten mellom Norge og området som i dag er Ukraina går tilbake til [[Gardarike]] i [[vikingtida]] og [[tidlig middelalder]]. Flere norske konger oppholdt seg der i kortere og lengre perioder, blant annet [[Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]]. Sistnevnte ble gift med ei datter av storfyrsten av Kyiv, [[Ellisiv av Kiev]], som dermed ble norsk dronning.
Linje 39:		Linje 40:
	Flere norske foreninger samarbeider med Ukraina. [[Fræna sogelag]] bidrog i 2008 til innkjøp av et mobilt sagbruk, og laget har dessuten gitt en bevilgning til et minnesmerke i Ukraina over falne under andre verdenskrig.		Flere norske foreninger samarbeider med Ukraina. [[Fræna sogelag]] bidrog i 2008 til innkjøp av et mobilt sagbruk, og laget har dessuten gitt en bevilgning til et minnesmerke i Ukraina over falne under andre verdenskrig.

	== Galleri ==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb bldsa q6d003.jpg\|Nansenmisjonens kontor i Odesa i Ukraina. {{Byline\|Shnejder\|1923}}		Fil:No-nb bldsa q6d003.jpg\|Nansenmisjonens kontor i Odesa i Ukraina. {{Byline\|Shnejder\|1923}}
	</gallery>		</gallery>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* [https://snl.no/Ukraina Ukraina] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/Ukraina Ukraina] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Ukraina\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Ukraina\|nb}}.
	*[https://nucc.no/ Norsk-ukrainsk handelskammers hjemmeside.]		*[https://nucc.no/ Norsk-ukrainsk handelskammers hjemmeside.]

	[[Kategori:Ukraina\| ]]		[[Kategori:Ukraina\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Norge og Ukraina */

2022-03-15T08:01:55Z

Norge og Ukraina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2022 kl. 08:01
Linje 36:		Linje 36:

	[[Ukrainas plass]], et veikryss rett ved [[Russlands ambassade]], fikk sitt navn i 2022 som en protestaksjon i forbindelse med krigen.		[[Ukrainas plass]], et veikryss rett ved [[Russlands ambassade]], fikk sitt navn i 2022 som en protestaksjon i forbindelse med krigen.

			Flere norske foreninger samarbeider med Ukraina. [[Fræna sogelag]] bidrog i 2008 til innkjøp av et mobilt sagbruk, og laget har dessuten gitt en bevilgning til et minnesmerke i Ukraina over falne under andre verdenskrig.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 14. mar. 2022 kl. 20:15

2022-03-14T20:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 20:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].		'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].

	Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra ~~navnetpå~~ ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.		Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 14. mar. 2022 kl. 20:15

2022-03-14T20:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 20:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].		'''[[Ukraina]]''' er en republikk i det østlige Europa, med grenser til [[Hviterussland]], [[Russland]], [[Romania]], [[Moldova]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], samt kystlinje mot [[Svartehavet]] og [[Asovhavet]]. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i [[Sovjetunionen]].

	Hovedstaden er Kyiv ~~(tidligere~~ oftest skrevet Kiev). Ukrainsk er eneste offisielle språk.		Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra navnetpå ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.

	== Historie ==		== Historie ==
	Kimen til staten ~~Ukraine~~ var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kievriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.		Kimen til staten Ukraina var [[Gardarike]], et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kievriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet [[Litauen]] og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.

	I 1648 førte et opprør til at det ble danna en uavhengig ukrainsk stat, om ikke anerkjent av andre så i hvert fall med de facto uavhengighet. I 1667 avsto så Polen ukrainske områder øst for Dnepr til Russland. Som følge av delingene av Polen 1772–1795 og erobringa av Krim-khanatet ble Ukraina så delt mellom [[Østerrike]] og Russland.		I 1648 førte et opprør til at det ble danna en uavhengig ukrainsk stat, om ikke anerkjent av andre så i hvert fall med de facto uavhengighet. I 1667 avsto så Polen ukrainske områder øst for Dnepr til Russland. Som følge av delingene av Polen 1772–1795 og erobringa av Krim-khanatet ble Ukraina så delt mellom [[Østerrike]] og Russland.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2022-03-14T13:44:46Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 13:44
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://snl.no/Ukraina Ukraina] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Ukraina Ukraina] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Ukraina\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ukraina\|nb}}.
			*[https://nucc.no/ Norsk-ukrainsk handelskammers hjemmeside.]

	[[Kategori:Ukraina\| ]]		[[Kategori:Ukraina\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}