Ullern (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Rool: Litt småplukk

2026-06-15T08:32:50Z

Litt småplukk

Marthe Glad: /* Husmannsplasser */ fjerner opphavsbeskytta bilde

2024-11-05T11:58:51Z

Husmannsplasser: fjerner opphavsbeskytta bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 11:58
Linje 67:		Linje 67:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	~~{{thumb\|Kjos under Ullern.png\|Husmannsplassen Kjos.\|maler=Axel Løvenskiold/''Ullern gårds historie'', s. 25}}~~
	Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:		Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:44Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 81:		Linje 81:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_gård Ullern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_gård Ullern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* Løvenskiold, Axel: ''Ullern gårds historie''. Utg. Aschehoug. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015081208095}}.		* Løvenskiold, Axel: ''Ullern gårds historie''. Utg. Aschehoug. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015081208095}}.
	* Flood, Ingeborg, Halboe, Sverre M.: ''Ullernåsen : utgitt av Ullernåsen vel i anledning av Vellets 25-års jubileum''. Utgitt av Ullernåsen vel, 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080724023}}.		* Flood, Ingeborg, Halboe, Sverre M.: ''Ullernåsen : utgitt av Ullernåsen vel i anledning av Vellets 25-års jubileum''. Utgitt av Ullernåsen vel, 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080724023}}.

PaulVIF: /* Historie */

2022-09-05T15:36:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:36
Linje 29:		Linje 29:
	Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.		Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.		Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T15:33:27Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:33
Linje 58:		Linje 58:
	Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.		Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.

	Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872.		Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget bortsett fra noe furuskog i nordvest av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden.

	Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.		Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.

PaulVIF: /* Ullern øvre */ korr

2022-09-05T15:31:34Z

Ullern øvre: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:31
Linje 51:		Linje 51:
	Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.		Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.

	Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets ~~hpovedinngang~~ og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.		Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

	== Ullern nedre ==		== Ullern nedre ==

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2022-09-05T15:29:35Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:29
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], ~~området~~ ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.
	* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.		* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
	* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.		* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.

PaulVIF: /* Ullern øvre */

2022-09-05T14:56:44Z

Ullern øvre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:56
Linje 49:		Linje 49:
	Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.		Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.

	~~Gården ble for en stor del utparsellert~~ i ~~årene etter~~ [[~~første verdenskrig~~]]~~, særlig fra~~ 1930-åra.		Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.

	Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hpovedinngang og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.		Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hpovedinngang og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2022-09-05T14:48:47Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:48
Linje 70:		Linje 70:
	Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:		Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:

	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], området ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], området ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T14:47:45Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:47
Linje 62:		Linje 62:
	Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.		Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.

	Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.		Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra. Jordbruk ble drevet fram til rundt 1917.

	Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.		Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:36
Linje 29:		Linje 29:
	Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.		Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.		Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:29
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], ~~området~~ ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.
	* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.		* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
	* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.		* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 08:32
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Ullern (gård i Oslo)\|Ullern]]''' gnr 28 var en [[matrikkelgård]] som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i [[Ullern allé]] i [[Bydel Ullern\|Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Navnet kommer fra [[norrønt]]: ''Ullarin'' som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».		'''[[Ullern (gård i Oslo)\|Ullern]]''' gnr. 28 var en [[matrikkelgård]] som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i [[Ullern allé]] i [[Bydel Ullern\|Ullern]] i [[Oslo kommune\|Oslo]]. Navnet kommer fra [[norrønt]]: ''Ullarin'' som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».

	== Historie ==		== Historie ==
	Funn i området tyder på at det har vært bostetning her lenge.		Funn i området tyder på at det har vært bostetning her lenge.

	Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.		Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert også [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).
Linje 37:		Linje 37:
	== Ullern øvre ==		== Ullern øvre ==
	{{thumb\|Ullern øvre gml.jpg\|Bebyggelsen på Ullern øvre før ombyggingen fra 1876.\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1870}}		{{thumb\|Ullern øvre gml.jpg\|Bebyggelsen på Ullern øvre før ombyggingen fra 1876.\|[[Oslo Museum]]\|ca. 1870}}
	Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet.		Ullern øvre var opprinnelig bnr. 1, senere bnr. 448 er det opprinnelige hovedbølet.

	Etter fradelingen i 1740 ble gården i 1754 solgt av Lars Danielssøn til prokurator [[Mathias Egidius Gram]] (1719–1791), og ved hans død overtatt av sønnen [[Jens Gram (1755–1806)\|Jens Gram]] (1755–1806). Etter hans død ble den kjøpt av [[Carsten Anker (1747–1824)\|Carsten Anker]] (1747–1824).		Etter fradelingen i 1740 ble gården i 1754 solgt av Lars Danielssøn til prokurator [[Mathias Egidius Gram]] (1719–1791), og ved hans død overtatt av sønnen [[Jens Gram (1755–1806)\|Jens Gram]] (1755–1806). Etter hans død ble den kjøpt av [[Carsten Anker (1747–1824)\|Carsten Anker]] (1747–1824).
Linje 43:		Linje 43:
	Etter flere eierskifte ble gården i skjøte av 2. januar 1866 kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)\|Herman Severin Løvenskiold]].		Etter flere eierskifte ble gården i skjøte av 2. januar 1866 kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)\|Herman Severin Løvenskiold]].

	Gården hadde da to store toetasjes våningshus med [[valmtak]] ved siden av hverandre med langfasadene mot sør på linje, den ene 25 meter lang og den andre 18 meter lang. De lå 13,5 meter fra hverandre og var forbundet med en innelukket gang i utmurt [[bindingsverk]] som hadde en klassisk portal på midten. Den østre var lang og smal (25 ~~meter X~~ 9,5 meter), mens den vestre var kortere og bredere (18 ~~meter X~~ 13 meter) og et noe høyere tak. Begge var panelte, rappede og hvitmalte. Den østre var den egentlige hovedbygningen.		Gården hadde da to store toetasjes våningshus med [[valmtak]] ved siden av hverandre med langfasadene mot sør på linje, den ene 25 meter lang og den andre 18 meter lang. De lå 13,5 meter fra hverandre og var forbundet med en innelukket gang i utmurt [[bindingsverk]] som hadde en klassisk portal på midten. Den østre var lang og smal (25 × 9,5 meter), mens den vestre var kortere og bredere (18 × 13 meter) og et noe høyere tak. Begge var panelte, rappede og hvitmalte. Den østre var den egentlige hovedbygningen.

	I 1876 ble den østre bygningen revet og det veste våningshuset ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i [[sveitserstil]] og påbygget en ny fløy med en stor sal i andre etasje og østgavlen fikk et stort verandaparti.		I 1876 ble den østre bygningen revet og det veste våningshuset ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i [[sveitserstil]] og påbygget en ny fløy med en stor sal i andre etasje og østgavlen fikk et stort verandaparti.

	Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på ~~500-600~~ dekar og av husdyr var det vanligvis ~~40-50~~ kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og ~~3tre~~ kjørehester.		Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500–600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40–50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og tre kjørehester.

	~~Den~~ større ~~utparselleringen~~ begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.		En større utparsellering begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.

	Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene ~~1978-1984~~. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.		Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978–1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

	== Ullern nedre ==		== Ullern nedre ==
	{{thumb\|Ullern nedre.jpg\|Ullern nedre, sett østover fra tårnet i [[Ullern kirke]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}		{{thumb\|Ullern nedre.jpg\|Ullern nedre, sett østover fra tårnet i [[Ullern kirke]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}
	Ullern nedre, bnr 5 hadde hovedbøle rett øst for [[Ullern kirke]] i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 29, omtrent midt i sløyften som dannes av [[Nedre Ullern terrasse]] som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet.		Ullern nedre, bnr. 5 hadde hovedbøle rett øst for [[Ullern kirke]] i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 29, omtrent midt i sløyften som dannes av [[Nedre Ullern terrasse]] som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet.
	Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.		Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. Ifølge skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.

	Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget ~~bortsett fra noe furuskog i nordvest~~ av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, ~~som~~ hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden.		Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, bortsett fra noe furuskog i nordvest. Han hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden.

	Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og ~~fraktet~~ ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ~~ned til gården~~. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.		Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og ledet ned til gården ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.

	Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra. Jordbruk ble drevet fram til rundt 1917.		Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra. Jordbruk ble drevet fram til rundt 1917.
Linje 69:		Linje 69:
	Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:		Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:

	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] ~~22 A~~, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.
	* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] ~~34 A~~, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.		* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
	* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (~~oså~~ kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.		* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (også kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.
	* [[Rønningen under Ullern\|Rønningen]], [[Vækerøveien]] 141, plassen fjernet, i dag Lysjordet ballplass.		* [[Rønningen under Ullern\|Rønningen]], [[Vækerøveien]] 141, plassen fjernet, i dag Lysjordet ballplass.

	Husmannsoversikten 1770 nevner plassene ''Kioss'', ''Piiseboroa'' og '' Brendingen''. Det er ikke kjent om de to siste ~~er egene~~ plasser eller andre navn på de nevnte plassene.		Husmannsoversikten 1770 nevner plassene ''Kioss'', ''Piiseboroa'' og '' Brendingen''. Det er ikke kjent om de to siste var egne plasser eller andre navn på de nevnte plassene.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 86:		Linje 86:

	{{Artikkelkoord\|59.92805\|N\|10.65023\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92805\|N\|10.65023\|Ø}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]