Ullevål (Oslo gnr. 47) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 4. jun. 2026 kl. 08:40

2026-06-04T08:40:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 08:40
Linje 33:		Linje 33:

	==Eiere==		==Eiere==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205227 0034 1.jpg\|Store Ullevål, maleri av Fr. Vogt, gjengitt i bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin (1950).}}

	Denne eierrekka går fram til deling av gården i 1837.		Denne eierrekka går fram til deling av gården i 1837.
Linje 51:		Linje 52:
	* [[Sara Maria Plade]], enke etter forrige eier, overtok ved hans død 1776.		* [[Sara Maria Plade]], enke etter forrige eier, overtok ved hans død 1776.
	* [[Bernt Anker]], kjøpt fra dødsboet etter forrige eier med skjøte av 8. januar 1789.		* [[Bernt Anker]], kjøpt fra dødsboet etter forrige eier med skjøte av 8. januar 1789.
	* [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]], fikk gården av forrige eier, med ~~akjøte~~ av 28. mai 1794.		* [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]], fikk gården av forrige eier, med skjøte av 28. mai 1794.
	* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.		* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.
	* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)\|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]] etter konkurs.		* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)\|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]] etter konkurs.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:33Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 75:		Linje 75:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{~~Akersgårder 1947~~}}.		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:46:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:46
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

Vidariv: /* Store Ullevål */

2023-03-20T19:17:33Z

Store Ullevål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 19:17
Linje 61:		Linje 61:

	==Store Ullevål==		==Store Ullevål==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012101007000 0275 1.jpg\|Ulevaal i 1850-årene.\|Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av [[Edvard Bull den eldre\|Bull]]}}
	[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)\|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)\|Waisenhuset]] tok over.		[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)\|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)\|Waisenhuset]] tok over.

Marianne Wiig: lenke

2022-08-02T07:36:45Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 07:36
Linje 30:		Linje 30:
	Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.		Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.

	[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.		[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Geitmyra skolehager\|Gjetemyren skolehager]] etablert.

	==Eiere==		==Eiere==

PaulVIF: /* Lille Ullevål */

2021-11-23T14:09:28Z

Lille Ullevål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 14:09
Linje 66:		Linje 66:
	==Lille Ullevål==		==Lille Ullevål==

	[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)\|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.		[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)\|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[Ole Mathæus Hauge\|O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

PaulVIF på 28. aug. 2021 kl. 16:41

2021-08-28T16:41:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 16:41
Linje 30:		Linje 30:
	Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.		Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.

	[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og ~~dermed innlemma i gården~~. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.		[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.

	==Eiere==		==Eiere==

PaulVIF på 28. aug. 2021 kl. 16:39

2021-08-28T16:39:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 16:39
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt = [[Gjetemyren]]
	\| sted = [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] i [[Oslo]]		\| sted = [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] i [[Oslo]]
	\| sokn =		\| sokn =

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 14:35

2021-04-15T14:35:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:35
Linje 28:		Linje 28:
	I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme\|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.		I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme\|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.

	Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus ~~Poulsøn~~ Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.		Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.

	[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.		[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.

Cnyborg: /* Eiere */

2019-06-17T13:05:25Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2019 kl. 13:05
Linje 54:		Linje 54:
	* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.		* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.
	* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)\|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]] etter konkurs.		* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)\|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]] etter konkurs.
	* [[Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833.		* [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833.

	Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv.		Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde.

	For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.		For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 14:35
Linje 28:		Linje 28:
	I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme\|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.		I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme\|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.

	Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus ~~Poulsøn~~ Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.		Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.

	[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.		[[Gjetemyren (Oslo)\|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.