Ullevålleiren - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-06-04T16:22:32Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 16:22
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.		Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.

	I påvente av utbygging hadde området blitt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]].		I påvente av utbygging hadde området blitt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]].
Linje 27:		Linje 27:
	Leiren huset tysk militært personell fra flere ulike avdelinger, blant andre et SS-regiment og to motorsykkelkompanier. Nabolaget skal ha oppfattet tilstedeværelsen av særlig førstnevnte som truende og ubehagelig.		Leiren huset tysk militært personell fra flere ulike avdelinger, blant andre et SS-regiment og to motorsykkelkompanier. Nabolaget skal ha oppfattet tilstedeværelsen av særlig førstnevnte som truende og ubehagelig.

	I tillegg ble også ~~enheterfra~~ den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen [[Organisation Todt]], med tilhørende en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte ''Aussenkommando'' fra [[Stalag 303]], innkvartert i leiren.		I tillegg ble også enheter fra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen [[Organisation Todt]], med tilhørende en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte ''Aussenkommando'' fra [[Stalag 303]], innkvartert i leiren.

	Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved [[Oslo havn]], ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Bayer'n\|fengselet]] i [[Åkebergveien]] 11.		Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved [[Oslo havn]], ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Bayer'n\|fengselet]] i [[Åkebergveien]] 11.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:12:29Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:12
Linje 8:		Linje 8:
	Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.		Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.

	I påvente av utbygging hadde området ~~bltt~~ bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]].		I påvente av utbygging hadde området blitt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]].

	== Utforming ==		== Utforming ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2024-10-18T09:38:45Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:38
Linje 35:		Linje 35:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	~~{{thumb\|Sletta Nils Bays vei.jpg\|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, ark. [[Sverre Poulsen]], oppført på leirområdet.\|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}~~
	Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene\|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947.		Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene\|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Portal

2024-03-08T08:52:36Z

Robot: Endrer mal: Portal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~portal~~\|andre verdenskrig}}		{{Forside\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].		'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF på 4. okt. 2023 kl. 16:01

2023-10-04T16:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 16:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].		'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF på 2. okt. 2023 kl. 14:03

2023-10-02T14:03:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].		'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF: /* Utforming */

2023-10-01T14:45:53Z

Utforming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 14:45
Linje 10:		Linje 10:

	== Utforming ==		== Utforming ==
	{{thumb\|Skisse Ullevålleiren.png\|Skisse av ~~leireen~~, brakke 1, 2, 3, 5, 6, og 11 til og med nr 25 samt nr. 29 var mannskapsbrakker.\|Forsvarets Distriktskommando Viken}}		{{thumb\|Skisse Ullevålleiren.png\|Skisse av leiren, brakke 1, 2, 3, 5, 6, og 11 til og med nr 25 samt nr. 29 var mannskapsbrakker.\|type=Kartskisse\|Forsvarets Distriktskommando Viken}}
	Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager.		Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager.

PaulVIF: /* Utforming */

2023-10-01T14:44:16Z

Utforming

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 14:44
Linje 10:		Linje 10:

	== Utforming ==		== Utforming ==
			{{thumb\|Skisse Ullevålleiren.png\|Skisse av leireen, brakke 1, 2, 3, 5, 6, og 11 til og med nr 25 samt nr. 29 var mannskapsbrakker.\|Forsvarets Distriktskommando Viken}}
	Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager.		Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager.

PaulVIF: /* Historie */

2023-10-01T14:07:35Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 14:07
Linje 7:		Linje 7:
	Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.		Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres.

	I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes ~~his~~ [[Riksarkivet]].		I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]].

	== Utforming ==		== Utforming ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2023-10-01T13:59:30Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 13:59
Linje 34:		Linje 34:
	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	{{thumb\|Sletta Nils Bays vei.jpg\|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, ark. [[Sverre Poulsen]], oppført på leirområdet.\|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Sletta Nils Bays vei.jpg\|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, ark. [[Sverre Poulsen]], oppført på leirområdet.\|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene\|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved IR 2 fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947.		Ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene\|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947.

	Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra [[Ullevål sykehus]] den første perioden etter frigjøringen.		Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra [[Ullevål sykehus]] den første perioden etter frigjøringen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~portal~~\|andre verdenskrig}}		{{Forside\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].		'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 16:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Ullevaal stadion.jpg\|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].		'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk\|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]].