Ullevålseter - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just bildetekst

2025-01-24T19:34:19Z

just bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 19:34
Linje 8:		Linje 8:
	Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.		Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.

	{{Thumb\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb\|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter~~, 1891-1892~~.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}		{{Thumb\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb\|skiklubben Skuld]] vendt mot Skuld-bakken ved Ullevålseter. \|Thorkel Jens Thorkelsen.\|1891-1892}}
	=== De første turistene ===		=== De første turistene ===
	Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.		Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:16:48Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 8:		Linje 8:
	Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.		Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.

	{{~~thumb høyre~~\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb\|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}		{{Thumb\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb\|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}
	=== De første turistene ===		=== De første turistene ===
	Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.		Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:15:38Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:15
Linje 20:		Linje 20:
	* {{WP-lenke\|SK Skuld\|en}}		* {{WP-lenke\|SK Skuld\|en}}
	* {{WP-lenke\|Nordmarka skole\|no}}		* {{WP-lenke\|Nordmarka skole\|no}}
	* {{kartverket\|85985}}

	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:27
Linje 15:		Linje 15:

	==Kilder==		==Kilder==

	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Moland, Tallak: Historien om Nordmarka gjennom de siste 200 år. Christiania forlag, 2006.		* Moland, Tallak: Historien om Nordmarka gjennom de siste 200 år. Christiania forlag, 2006.
Linje 30:		Linje 29:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	{{artikkelkoord\|60.00953\|N\|10.7112\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.00953\|N\|10.7112\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 9. feb. 2022 kl. 16:25

2022-02-09T16:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 16:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh. og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.		'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh. og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.

	Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte [[Harald Løvenskiold]] (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune.		Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte [[Harald Løvenskiold]] (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune. Etter dette er drift- og vedlikeholdsansvaret er hos [[Oslo Skogvesen]], i dag Bymiljøetaten, mens vertskapet driver serveringsvirksomheten i egen regi.

	Fra 1927 har Ullevålseter vært drevet som serveringssted. Gamlestua (Peisestua) ble bygd dette året, mens den nyere Peisestua er fra 1936. I tillegg har Oslo kommune oppført flere bygninger etter at de overtok. Det ble også foretatt ombygginger i 1962 og 1967. To gårdsbygninger fra 1794 og 1900 er bevart.		Fra 1927 har Ullevålseter vært drevet som serveringssted. Gamlestua (Peisestua) ble bygd dette året, mens den nyere Peisestua er fra 1936. I tillegg har Oslo kommune oppført flere bygninger etter at de overtok. Det ble også foretatt ombygginger i 1962 og 1967. To gårdsbygninger fra 1794 og 1900 er bevart.

Marthe Glad: lenker

2018-04-27T13:40:51Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 13:40
Linje 8:		Linje 8:
	Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.		Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.

	{{thumb høyre\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra skiklubben Skuld på Ullevålseter, 1891-1892.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}		{{thumb høyre\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb\|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}
	=== De første turistene ===		=== De første turistene ===
	Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.		Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.

	Fra 1880-årene oppdaget også skiløperne Nordmarka, og en av de første hovedrutene gikk forbi Ullevålseter. Noen av skiklubbene som dukket opp i Kristiania på denne tiden, fikk leie rom på Wedel-plassene. Fra 1889 til 1891 holdt skiklubben Skuld hus på Ullevålseter. Klubben ble stiftet i 1886 og trente blant annet i [[Ullevålseterbakkene]], som tidligere lå vest for husene på plassen. Her var det på det meste fire hoppbakker. Skuld bygde i 1894 sin egen hytte, Skuldstua, like ovenfor Ullevålseter. Skuld og andre skiklubber trente også langrenn, og vinteren 1886-87 gikk det første skirennet gjennom Nordmarka av stabelen. Start og mål var ved Sognsvann, og løypa gikk forbi Kamphaug, Bjørnholt, Lørenseter og Ullevålseter.		Fra 1880-årene oppdaget også skiløperne Nordmarka, og en av de første hovedrutene gikk forbi Ullevålseter. Noen av skiklubbene som dukket opp i Kristiania på denne tiden, fikk leie rom på Wedel-plassene. Fra 1889 til 1891 holdt skiklubben Skuld hus på Ullevålseter. Klubben ble stiftet i 1886 og trente blant annet i [[Ullevålseterbakkene]], som tidligere lå vest for husene på plassen. Her var det på det meste fire hoppbakker. Skuld bygde i 1894 sin egen hytte, [[Skuldstua]], like ovenfor Ullevålseter. Skuld og andre skiklubber trente også langrenn, og vinteren 1886-87 gikk det første skirennet gjennom Nordmarka av stabelen. Start og mål var ved Sognsvann, og løypa gikk forbi Kamphaug, Bjørnholt, Lørenseter og Ullevålseter.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 6. nov. 2017 kl. 14:34

2017-11-06T14:34:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ullevålseter 2013 001.JPG\|Ullevålseter på en varm julidag i 2013.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Ullevålseter 2013 001.JPG\|Ullevålseter på en varm julidag i 2013.\|Chris Nyborg}}
	'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.		'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh. og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.

	Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte [[Harald Løvenskiold]] (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune.		Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte [[Harald Løvenskiold]] (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune.

Cnyborg på 6. mai 2014 kl. 12:05

2014-05-06T12:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2014 kl. 12:05
Linje 21:		Linje 21:
	* {{WP-lenke\|SK Skuld\|en}}		* {{WP-lenke\|SK Skuld\|en}}
	* {{WP-lenke\|Nordmarka skole\|no}}		* {{WP-lenke\|Nordmarka skole\|no}}
			* {{kartverket\|85985}}

	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
Linje 28:		Linje 29:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
			{{artikkelkoord\|60.00953\|N\|10.7112\|Ø}}

Marianne Wiig: lenke

2013-11-03T18:29:51Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2013 kl. 18:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.		'''[[Ullevålseter]]''' i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]] ligger på 335 moh og er et populært utfartssted med servering. Den nevnes først som [[seter]] under [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] gård i 1723. Utover på 1700-tallet økte tømmerprisene, og seterbruk ble mindre lønnsomt for skogeierne enn å la folk bo fast for å drive og passe skogen. Ullevålseter ble da [[husmannsplass]] fra 1737, og Jon Nielsen Ullevoldsæter var den første oppsitteren.

	Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte Harald Løvenskiold (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune.		Nordmarksgodset ekspanderte på slutten av 1800-tallet gjennom oppkjøp av plasser, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] (1811-97) rakk også å få innlemmet Ullevålseter i godset (1897) før han døde. I 1922 solgte [[Harald Løvenskiold]] (1868-1934) Ullevål skog, inkludert Ullevålseter, til Kristiania kommune.

	Fra 1927 har Ullevålseter vært drevet som serveringssted. Gamlestua (Peisestua) ble bygd dette året, mens den nyere Peisestua er fra 1936. I tillegg har Oslo kommune oppført flere bygninger etter at de overtok. Det ble også foretatt ombygginger i 1962 og 1967. To gårdsbygninger fra 1794 og 1900 er bevart.		Fra 1927 har Ullevålseter vært drevet som serveringssted. Gamlestua (Peisestua) ble bygd dette året, mens den nyere Peisestua er fra 1936. I tillegg har Oslo kommune oppført flere bygninger etter at de overtok. Det ble også foretatt ombygginger i 1962 og 1967. To gårdsbygninger fra 1794 og 1900 er bevart.

Marianne Wiig: /* De første turistene */ bilde

2013-11-03T18:28:34Z

De første turistene: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2013 kl. 18:28
Linje 8:		Linje 8:
	Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.		Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.

			{{thumb høyre\|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg\|Skiløpere fra skiklubben Skuld på Ullevålseter, 1891-1892.\|Thorkel Jens Thorkelsen.}}
	=== De første turistene ===		=== De første turistene ===
	Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.		Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.

	Fra 1880-årene oppdaget også skiløperne Nordmarka, og en av de første hovedrutene gikk forbi Ullevålseter. Noen av skiklubbene som dukket opp i Kristiania på denne tiden, fikk leie rom på Wedel-plassene. Fra 1889 til 1891 holdt skiklubben Skuld hus på Ullevålseter. Klubben ble stiftet i 1886 og trente blant annet i [[Ullevålseterbakkene]], som tidligere lå vest for husene på plassen. Her var det på det meste fire hoppbakker. Skuld bygde i 1894 sin egen hytte, Skuldstua, like ovenfor Ullevålseter. Skuld og andre skiklubber trente også langrenn, og vinteren 1886-87 gikk det første skirennet gjennom Nordmarka av stabelen. Start og mål var ved Sognsvann, og løypa gikk forbi Kamphaug, Bjørnholt, Lørenseter og Ullevålseter.		Fra 1880-årene oppdaget også skiløperne Nordmarka, og en av de første hovedrutene gikk forbi Ullevålseter. Noen av skiklubbene som dukket opp i Kristiania på denne tiden, fikk leie rom på Wedel-plassene. Fra 1889 til 1891 holdt skiklubben Skuld hus på Ullevålseter. Klubben ble stiftet i 1886 og trente blant annet i [[Ullevålseterbakkene]], som tidligere lå vest for husene på plassen. Her var det på det meste fire hoppbakker. Skuld bygde i 1894 sin egen hytte, Skuldstua, like ovenfor Ullevålseter. Skuld og andre skiklubber trente også langrenn, og vinteren 1886-87 gikk det første skirennet gjennom Nordmarka av stabelen. Start og mål var ved Sognsvann, og løypa gikk forbi Kamphaug, Bjørnholt, Lørenseter og Ullevålseter.

	==Kilder==		==Kilder==