Ulrik Frederik Gyldenløve - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. jun. 2024 kl. 19:08

2024-06-28T19:08:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 19:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg\|Ulrik Frederik Gyldenløve ~~malt av~~ Wolfgang Heimbach~~.\|Portrettsamlingen~~ på Frederiksborg Slot}}		{{thumb\|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg\|Ulrik Frederik Gyldenløve\|maler=Wolfgang Heimbach, fra portrettsamlingen på Frederiksborg Slot}}
	{{thumb\|Bilde 21 0002.jpg\|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}}		{{thumb\|Bilde 21 0002.jpg\|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}}

Axel Scheel: /* Litteratur */

2024-06-28T15:13:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 15:13
Linje 51:		Linje 51:
	* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.		* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.
	* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]		* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]
	* v. Munthe af Morgenstierne, O.: ''~~Ulrik~~ Frederik Gyldenløve'' (1944).		* v. Munthe af Morgenstierne, O.: ''Ulrich Frederik Gyldenløve'' (Kbh. 1944).
	* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}.		* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}.
	* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.

Axel Scheel: /* Litteratur */ La til litt

2024-06-28T15:09:38Z

Litteratur: La til litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 15:09
Linje 51:		Linje 51:
	* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.		* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.
	* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]		* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]
			* v. Munthe af Morgenstierne, O.: ''Ulrik Frederik Gyldenløve'' (1944).
	* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}.		* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}.
	* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:44:46Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:44
Linje 69:		Linje 69:
	{{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}}		{{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kongssønner]]		[[Kategori:Kongssønner]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]

PaulVIF: /* Grevskapet */

2023-11-02T18:31:58Z

Grevskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 18:31
Linje 30:		Linje 30:

	Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder!		Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder!
			{{thumb\|Charlottenborg København.jpg\|Gyldenløves [[palé]] ved Kongens Nytorv, senere kalt Charlottenborg, hvor [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] har holdt til siden opprettelsen i 1754.\|[[:Commons:User:Mahlum]]\|2007}}
	Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704.		Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704.

PaulVIF: /* Grevskapet */

2023-11-02T09:46:51Z

Grevskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 09:46
Linje 31:		Linje 31:
	Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder!		Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder!

	Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag Det Kongelige Danske Kunstakademi. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704.		Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704.

	== Ekteskap og etterkommere ==		== Ekteskap og etterkommere ==

Mbakkel2: /* Ekteskap og etterkommere */

2023-07-03T08:05:18Z

Ekteskap og etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2023 kl. 08:05
Linje 37:		Linje 37:
	# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]].		# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]].
	# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst.		# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst.
	# 1677 (16. august), med [[~~Antonia~~ Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]].		# 1677 (16. august), med [[Antoinette Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen, deriblant datteren [[Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig]]. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]].

	Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]].		Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]].

Hans P. Hosar på 25. feb. 2021 kl. 06:07

2021-02-25T06:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 06:07
Linje 19:		Linje 19:
	Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste.		Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste.

	== Skatte- og næringspolitikk. En bondens venn? ==		== Skatte- og næringspolitikk. Den norske bondens venn? ==
	Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel\|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov\|Norske lov]] av 1687.		Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel\|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov\|Norske lov]] av 1687.

Hans P. Hosar: Tilføyelser

2021-02-25T05:58:29Z

Tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 05:58
Linje 19:		Linje 19:
	Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste.		Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste.

	== Skatte- og næringspolitikk ==		== Skatte- og næringspolitikk. En bondens venn? ==
	Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. ~~Men fram til 1690 var det skatteskjerpelser som preget beskatningen~~, og ~~de rammet hovedsakelig bøndene. Da~~ det så ble åpenbart at skattene var for tunge, gikk han inn for å redusere dem noe. Det var absolutt nødvendig på 1690-tallet da det inntraff en rekke harde uår med matmangel, feilernæring og kraftig overdødelighet. Gyldenløve gikk ~~dessuten~~ inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. ~~Dette~~ ble i ~~noen grad gjennomført i 1680-åra~~.		Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel\|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov\|Norske lov]] av 1687.

	Næringspolitikken var ~~derimot~~ i høy grad stordriftsvennlig, med omfattende privilegier til bergverks- og sagbrukseiere og forpliktelser lagt på bøndene til å innordne seg under disse bedriftenes behov for billig arbeid, kjøring og leveranser av ved, trekull og tømmer. Gyldenløve selv eide både bergverk og sagbruk og trakk fordel av denne politikken. Dessuten var han en hovedkilde til gunst fra kongen i Norge i disse åra, ved å anbefale søknader fra næringsdrivende som ønsket å oppnå privilegier. Det samme var i høy grad tilfelle i tilsettingssaker, der veien til mange viktige stillinger gikk via Gyldenløve.		Men fram til 1690 var det skatteskjerpelser som preget beskatningen, og de rammet hovedsakelig bøndene. Da det så ble åpenbart at skattene var for tunge, gikk Gyldenløve inn for å redusere dem noe. Det var absolutt nødvendig på 1690-tallet da det inntraff en rekke harde uår med matmangel, feilernæring og kraftig overdødelighet.

			Næringspolitikken var i høy grad stordriftsvennlig, med omfattende privilegier til bergverks- og sagbrukseiere og forpliktelser lagt på bøndene til å innordne seg under disse bedriftenes behov for billig arbeid, kjøring og leveranser av ved, trekull og tømmer. Gyldenløve selv eide både bergverk og sagbruk og trakk fordel av denne politikken. Dessuten var han en hovedkilde til gunst fra kongen i Norge i disse åra, ved å anbefale søknader fra næringsdrivende som ønsket å oppnå privilegier. Det samme var i høy grad tilfelle i tilsettingssaker, der veien til mange viktige stillinger gikk via Gyldenløve.

	== Grevskapet ==		== Grevskapet ==
Linje 37:		Linje 39:
	# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]].		# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]].

	Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]].		Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]].

	Se også [[Gyldenløve]].		Se også [[Gyldenløve]].
Linje 49:		Linje 51:
	* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.		* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.
	* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]		* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon]
			* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}.
	* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	* Rian, Øystein: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg., bd. 3. Oslo 2001. [https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon.]		* Rian, Øystein: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg., bd. 3. Oslo 2001. [https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon.]

Hans P. Hosar: /* Ekteskap og etterkommere */ Tilføyelser

2021-02-25T05:19:47Z

Ekteskap og etterkommere: Tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 05:19
Linje 33:		Linje 33:
	== Ekteskap og etterkommere ==		== Ekteskap og etterkommere ==
	Ulrik Frederik Gyldenløve var gift tre ganger:		Ulrik Frederik Gyldenløve var gift tre ganger:
	# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]].		# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]].
	# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]].		# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst.
	# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein.		# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]].

	Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge.		Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]].

	Se også [[Gyldenløve]].		Se også [[Gyldenløve]].