Ulrik Fredrik Neumann (1831–1894) - Sideversjonshistorikk

Rool: cand.theol.

2026-04-03T11:42:14Z

cand.theol.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 11:42
Linje 3:		Linje 3:
	Hans foreldre var [[Sophie Amalie Neumann (1804–1873)\|Sophie Amalie]], f. Arveschoug og [[Andreas Neumann (1802–1892)\|Andreas Neumann]], faren var skipsreder. Ulriks bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job]] var også prest.		Hans foreldre var [[Sophie Amalie Neumann (1804–1873)\|Sophie Amalie]], f. Arveschoug og [[Andreas Neumann (1802–1892)\|Andreas Neumann]], faren var skipsreder. Ulriks bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job]] var også prest.

	Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.		Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand.theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.

	Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. Han var [[ordfører]] i [[Skjerstad kommune]] ~~1875–78~~.		Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. Han var [[ordfører]] i [[Skjerstad kommune]] 1875–1878.

	I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.		I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.

Finnrind på 6. nov. 2025 kl. 19:27

2025-11-06T19:27:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:
	Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.		Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.

	Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.		Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. Han var [[ordfører]] i [[Skjerstad kommune]] 1875–78.

			I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.

	Han ble gift i [[Strømsø kirke]] 18. august 1856 med [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)\|Anne Elisabeth Begtrup]]. De hadde mange barn, flere døde like etter fødselen. Sju barn vokste opp: Julius Begtrup (f. 1859), [[Sophie Amalie Neumann (1861–1918)\|Sophie Amalie]] (f. 1861), Andreas (f. 1865), Albrecht (f. 1870), Thomas (f. 1871), Ulrik (f. 1873) og Wilhelm (f. 1875).		Han ble gift i [[Strømsø kirke]] 18. august 1856 med [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)\|Anne Elisabeth Begtrup]]. De hadde mange barn, flere døde like etter fødselen. Sju barn vokste opp: Julius Begtrup (f. 1859), [[Sophie Amalie Neumann (1861–1918)\|Sophie Amalie]] (f. 1861), Andreas (f. 1865), Albrecht (f. 1870), Thomas (f. 1871), Ulrik (f. 1873) og Wilhelm (f. 1875).

Finnrind på 6. nov. 2025 kl. 17:28

2025-11-06T17:28:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 17:28
Linje 7:		Linje 7:
	Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.		Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.

	Han ble gift i [[Strømsø kirke]] 18. august 1856 med [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)\|Anne Elisabeth Begtrup]]. De hadde mange barn, flere døde like etter fødselen. Sju barn vokste opp: Julius Begtrup (f. 1859), Sophie Amalie (f. 1861), Andreas (f. 1865), Albrecht (f. 1870), Thomas (f. 1871), Ulrik (f. 1873) og Wilhelm (f. 1875).		Han ble gift i [[Strømsø kirke]] 18. august 1856 med [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)\|Anne Elisabeth Begtrup]]. De hadde mange barn, flere døde like etter fødselen. Sju barn vokste opp: Julius Begtrup (f. 1859), [[Sophie Amalie Neumann (1861–1918)\|Sophie Amalie]] (f. 1861), Andreas (f. 1865), Albrecht (f. 1870), Thomas (f. 1871), Ulrik (f. 1873) og Wilhelm (f. 1875).

	== Kilder ==		== Kilder ==

Finnrind på 6. nov. 2025 kl. 17:27

2025-11-06T17:27:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 17:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ulrik Fredrik Neumann (1831–1894)\|Ulrik Fredrik Neumann]]''' (født [[21. januar]] [[1831]] i [[Drammen kommune\|Drammen]], død [[11. november]] [[1894]] i [[Melhus kommune\|Melhus]]) var prest.		'''[[Ulrik Fredrik Neumann (1831–1894)\|Ulrik Fredrik Neumann]]''' (født [[21. januar]] [[1831]] i [[Drammen kommune\|Drammen]], død [[11. november]] [[1894]] i [[Melhus kommune\|Melhus]]) var prest.

	Hans foreldre var [[Sophie Amalie Neumann (1804–1873)\|Sophie Amalie]], f. Arveschoug og [[Andreas Neumann (1802–1892)\|Andreas Neumann]], faren var skipsreder.		Hans foreldre var [[Sophie Amalie Neumann (1804–1873)\|Sophie Amalie]], f. Arveschoug og [[Andreas Neumann (1802–1892)\|Andreas Neumann]], faren var skipsreder. Ulriks bror [[Job Arveschoug Neumann (1837–1913)\|Job]] var også prest.

	Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.		Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.

Finnrind: Ny side: '''Ulrik Fredrik Neumann''' (født 21. januar 1831 i Drammen, død 11. november 1894 i Melhus) var prest. Hans foreldre var Sophie Amalie, f. Arveschoug og Andreas Neumann, faren var skipsreder. Han gikk ut fra Drammen latinskole i 1848, og ble cand. theol. i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger…

2025-11-06T16:28:55Z

Ny side: '''Ulrik Fredrik Neumann''' (født 21. januar 1831 i Drammen, død 11. november 1894 i Melhus) var prest. Hans foreldre var Sophie Amalie, f. Arveschoug og Andreas Neumann, faren var skipsreder. Han gikk ut fra Drammen latinskole i 1848, og ble cand. theol. i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger…

Ny side

'''[[Ulrik Fredrik Neumann (1831–1894)|Ulrik Fredrik Neumann]]''' (født [[21. januar]] [[1831]] i [[Drammen kommune|Drammen]], død [[11. november]] [[1894]] i [[Melhus kommune|Melhus]]) var prest.

Hans foreldre var [[Sophie Amalie Neumann (1804–1873)|Sophie Amalie]], f. Arveschoug og [[Andreas Neumann (1802–1892)|Andreas Neumann]], faren var skipsreder.

Han gikk ut fra [[Drammen latinskole]] i 1848, og ble [[cand. theol.]] i 1856. Han arbeidet som timelærer ved Stavanger latinskole fra 1856 til 1860, som kateket i Haugesund 1860 til 1868 og [[sokneprest]] i [[Skånevik]] 1868 til 1873. Fra 1869 var han også [[prost]] i Søndre Sunnhordland.

Neumann ble sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]] i 1873, fra 1874 var han også prost i [[Søndre Salten prosti]]. I 1882 ble han sokneprest i [[Melhus prestegjeld]], og fra 1888 var han også prost i Nordre Dalerne prosti. Han døde i tjenesten 1894.

Han ble gift i [[Strømsø kirke]] 18. august 1856 med [[Anne Elisabeth Neumann (1834–1911)|Anne Elisabeth Begtrup]]. De hadde mange barn, flere døde like etter fødselen. Sju barn vokste opp: Julius Begtrup (f. 1859), Sophie Amalie (f. 1861), Andreas (f. 1865), Albrecht (f. 1870), Thomas (f. 1871), Ulrik (f. 1873) og Wilhelm (f. 1875).

== Kilder ==

*''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen''. Utg. Forlagt af Cammermeyers Boghandel. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031003040}}.
*Gudbrandson, Trygve. ''Skjerstad bygdebok''. Utg. Bodø kommune, Skjerstad bygdeboknemnd. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020110548503}}.
*Johansen, Kornelius. ''Skjerstad sogn og herred samt Misvær kapelldistrikts historie''. Utg. [K. Johansen]. Trondhjem. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041908121}}.
*''Melhus''. Trondheim. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014073108059}}.
*Neumann, H. H.. ''Familien Neumann''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012100907059}}.
*Valkner, Kristen. ''Skånevik prestegjeld''. Utg. [s.n.]. Skånevik. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120705072}}.
*Østensjø, Reidar. ''Haugesund''. Utg. Haugesund kommune. Haugesund. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051404044}}.
*{{Hbr1-1|pg00000004995191|Ulrik Fredrik Neumann}}
{{Prestefolk i Nordland|1|7=1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Fødsler i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Haugesund kommune]]
[[Kategori:Skånevik]]
[[Kategori:Etne kommune]]
[[Kategori:Skjerstad]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Melhus kommune]]
{{DEFAULTSORT:Neumann, Ulrik Fredrik}}