Ungdomslaget Trondarnes - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Laget stiftet 30. april 1905 */

2025-05-28T11:05:31Z

Laget stiftet 30. april 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:05
Linje 14:		Linje 14:

	= Laget stiftet 30. april 1905 =		= Laget stiftet 30. april 1905 =
	Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)		Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)

	Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)		Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
	Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).		Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
	{{Thumb\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}		{{Thumb\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}

	= Første ordinære møte 14. mai 1905 =		= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
	Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.		Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

2025-03-19T11:06:31Z

Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 88:		Linje 88:

	= Kongelig ordensvern? - med forbehold =		= Kongelig ordensvern? - med forbehold =
	På møtet [[16. juni]] 1907 ble det referert et skriv fra amtsungdomslaget med oppfordring om å møte til et idrettskurs på [[Finnsnes]]. [[Sigurd Bjørhovde]] ble valgt til å møte. Til representanter til årsmøtet (antakelig i amtsungdomslaget) som skulle holdes i [[Sørreisa]], ble valgt Julius Sivertsen, Mads Berg og Martin Jacobsen med Lars Ervik, Olaf Lind og Nils Andreassen som suppleanter. Det skulle leies ekstraskip som skulle føre representantene til møtet.		På møtet [[16. juni]] 1907 ble det referert et skriv fra amtsungdomslaget med oppfordring om å møte til et idrettskurs på [[Finnsnes]]. [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] ble valgt til å møte. Til representanter til årsmøtet (antakelig i amtsungdomslaget) som skulle holdes i [[Sørreisa]], ble valgt Julius Sivertsen, Mads Berg og Martin Jacobsen med Lars Ervik, Olaf Lind og Nils Andreassen som suppleanter. Det skulle leies ekstraskip som skulle føre representantene til møtet.

	Formannen spurte om man som de to foregående år skulle lage noen tilstelning til Sankthansaften, men alle var enige i at man ikke skulle lage noe arrangement dette året.		Formannen spurte om man som de to foregående år skulle lage noen tilstelning til Sankthansaften, men alle var enige i at man ikke skulle lage noe arrangement dette året.

Cnyborg: Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

2025-02-27T09:20:30Z

Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 09:20
Linje 106:		Linje 106:
	Laget arrangerte også dette året sankthansfest i «Olderhålla» (et samlingssted for folk på Sama. Seinere har det fått navnet [[Blåbærhaugen (Harstad)\|Blåbærhaugen]], som er åsryggen ved fotballbanen.). Til festkomité ble valgt ikke mindre enn 15 personer: Bendikt Johansen, Pernille Johansen, Magdalene Mikkelsen, Konstanse Simonsen, Laura Hanssen, Harstad, Ole Tømmeraas, Einar Nilsen, Johan Andersen, Harald Hanssen, Karl Jørgensen, Claus Hanssen, Othelie Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Bertelsen, og Hilmar Henriksen.		Laget arrangerte også dette året sankthansfest i «Olderhålla» (et samlingssted for folk på Sama. Seinere har det fått navnet [[Blåbærhaugen (Harstad)\|Blåbærhaugen]], som er åsryggen ved fotballbanen.). Til festkomité ble valgt ikke mindre enn 15 personer: Bendikt Johansen, Pernille Johansen, Magdalene Mikkelsen, Konstanse Simonsen, Laura Hanssen, Harstad, Ole Tømmeraas, Einar Nilsen, Johan Andersen, Harald Hanssen, Karl Jørgensen, Claus Hanssen, Othelie Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Bertelsen, og Hilmar Henriksen.

	På lagets 11. møte i 1910 ble det foreslått å samarbeide med Ervik Ungdomslag med tanke på gjensidig møteadgang for medlemmene i de to lagene. Det ble også besluttet å holde en fest til inntekt for restaureringen av [[Trondenes kirke]]. Festen ble holdt søndag 30. oktober. Prost Smith holdt foredrag om «Kirken og ungdommen», og bankdirektør [[Andreas Vorren]] fortalte om Trondenes kirke. Forhenværende bankkasserer [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng fortalte om en konto som var dannet med det for øye å bygge et tårn på kirka. Beløpet utgjorde nå kr 800,00, og kirkekomiteen skulle få detter beløpet på betingelse av at det ble brukt til kirketårn.		På lagets 11. møte i 1910 ble det foreslått å samarbeide med Ervik Ungdomslag med tanke på gjensidig møteadgang for medlemmene i de to lagene. Det ble også besluttet å holde en fest til inntekt for restaureringen av [[Trondenes kirke]]. Festen ble holdt søndag 30. oktober. Prost Smith holdt foredrag om «Kirken og ungdommen», og bankdirektør [[Andreas Vorren]] fortalte om Trondenes kirke. Forhenværende bankkasserer [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]], Kulseng fortalte om en konto som var dannet med det for øye å bygge et tårn på kirka. Beløpet utgjorde nå kr 800,00, og kirkekomiteen skulle få detter beløpet på betingelse av at det ble brukt til kirketårn.

	På møte [[13. november]] ble det valgt en komité på 12 personer til å arrangere en fest til inntekt for tuberkulosesaken. Det ble også vedtatt at lagets damer skulle få fritt hus, lys og brensel på sine påtenkte symøter mot at de gjenstander som ble «forarbeidet» på møtene, skulle tilfalle laget.		På møte [[13. november]] ble det valgt en komité på 12 personer til å arrangere en fest til inntekt for tuberkulosesaken. Det ble også vedtatt at lagets damer skulle få fritt hus, lys og brensel på sine påtenkte symøter mot at de gjenstander som ble «forarbeidet» på møtene, skulle tilfalle laget.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:07:12Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T11:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:58
Linje 127:		Linje 127:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.
	*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.		*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.

	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
Linje 139:		Linje 140:
	[[Kategori:Kilhus]]		[[Kategori:Kilhus]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes]]
			{{bm}}

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:39

2023-06-21T15:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:39
Linje 56:		Linje 56:
	Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.		Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.

	Gamnes svarte at at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.		Gamnes svarte at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.

	Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.		Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:58

2023-04-27T13:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:58
Linje 127:		Linje 127:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.
	*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.		*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.
			[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

2021-05-31T08:26:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2021 kl. 08:26
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tofta]]		[[Kategori:Tofta]]
	[[Kategori:Den ~~frilynde~~ ungdomsrørsla]]		[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]		[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

Tlauen på 30. mai 2021 kl. 14:46

2021-05-30T14:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 14:46
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tofta]]		[[Kategori:Tofta]]
			[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]		[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-06-24T18:45:50Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:45
Linje 18:		Linje 18:
	Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)		Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
	Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).		Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
	{{thumb høyre\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra Harstad Tidende 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}
	= Første ordinære møte 14. mai 1905 =		= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
	Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.		Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.
Linje 34:		Linje 34:
	Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».		Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».
	Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].		Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].
			{{thumb høyre\|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg\|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag\|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}}
	= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =		= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =
	På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.		På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:


	{{~~thumb høyre~~\|Sama skole 1904.jpg\|[[Sama skole]] slik bygningen så ut da «U. L. Trondarnes» ble stiftet her i 1905. Mye tyder på at det var her laget hadde sitt faste møtelokale. Bygningen ble påbygd en etasje i 1920. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Sama skole 1904.jpg\|[[Sama skole]] slik bygningen så ut da «U. L. Trondarnes» ble stiftet her i 1905. Mye tyder på at det var her laget hadde sitt faste møtelokale. Bygningen ble påbygd en etasje i 1920. \|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Bernhard Mathisen 3.jpg\|[[Bernhard Mathisen]] ble den første formannen i ungdomslaget. I 1921 ble han ordfører i Harstad. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Bernhard Mathisen 3.jpg\|[[Bernhard Mathisen]] ble den første formannen i ungdomslaget. I 1921 ble han ordfører i Harstad. \|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Bernhard Mathisen og kongen.jpg\|Bernhard Mathisen og kong Haakon VII under kongens besøk i Harstad 1922. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Bernhard Mathisen og kongen.jpg\|Bernhard Mathisen og kong Haakon VII under kongens besøk i Harstad 1922. \|Ukjent fotograf.}}

	30. april [[1905]] ble det startet et ungdomslag i [[Trondenes kommune\|Trondenes herred]]. [[1905]] var året da Norge ble selvstendig og tok fatt på oppgaven med å bygge opp entusiasme og nasjonalfølelse. Dette forholdet gjenspeiler seg til dels på lagets møter, hvor det ofte ble sunget sanger med nasjonalromantisk tilsnitt. Blant de 37 som stiftet laget finner vi noen av bygdas fremste kvinner og menn. Deriblant to som senere ble [[Ordførere i Harstad\|ordførere i Harstad]].		30. april [[1905]] ble det startet et ungdomslag i [[Trondenes kommune\|Trondenes herred]]. [[1905]] var året da Norge ble selvstendig og tok fatt på oppgaven med å bygge opp entusiasme og nasjonalfølelse. Dette forholdet gjenspeiler seg til dels på lagets møter, hvor det ofte ble sunget sanger med nasjonalromantisk tilsnitt. Blant de 37 som stiftet laget finner vi noen av bygdas fremste kvinner og menn. Deriblant to som senere ble [[Ordførere i Harstad\|ordførere i Harstad]].
Linje 18:		Linje 18:
	Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)		Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
	Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).		Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
	{{~~thumb høyre~~\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}		{{Thumb\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}
	= Første ordinære møte 14. mai 1905 =		= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
	Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.		Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.
Linje 34:		Linje 34:
	Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».		Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».
	Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].		Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].
	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg\|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag\|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}}		{{Thumb\|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg\|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag\|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}}
	= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =		= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =
	På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.		På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.