Unionsoppløsningen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 31. jul. 2025 kl. 09:27

2025-07-31T09:27:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 09:27
Linje 54:		Linje 54:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:1905]]		[[Kategori:1905]]
	[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]		[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige\| ]]

Kallrustad på 31. jul. 2025 kl. 09:27

2025-07-31T09:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 09:27
Linje 53:		Linje 53:
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

	~~[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]~~
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:1905]]		[[Kategori:1905]]
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:06Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 48:		Linje 48:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen~~\|Unionsoppløsningen\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen «Unionsoppløsningen»], Wikipedia
	*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]		*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
	*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.		*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:04Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 52:		Linje 52:
	*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.		*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]		[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:1905]]		[[Kategori:1905]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:43:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:43
Linje 33:		Linje 33:

	==Forhandlinger==		==Forhandlinger==
	{{~~thumb høyre~~\| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg\|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{Thumb\| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg\|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.		Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Forside 1905

2024-03-04T12:56:48Z

Robot: Fjerner ifra Forside 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:56
Linje 51:		Linje 51:
	*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]		*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
	*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.		*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.
			{{f1}}

	[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]		[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:1905]]		[[Kategori:1905]]
	~~[[Kategori:Forside 1905]]~~
	~~{{f1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:44:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:44
Linje 52:		Linje 52:
	*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.		*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.

	[[~~kategori~~:Unionsoppløsninga\| ]]		[[Kategori:Unionsoppløsninga\| ]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:1905]]		[[Kategori:1905]]
	[[Kategori:Forside 1905]]		[[Kategori:Forside 1905]]
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: korr.

2022-06-20T09:04:44Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 09:04
Linje 18:		Linje 18:
	Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.		Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.

	I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.		I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.

	Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.		Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.

PaulVIF: /* Oppløsningsvedtaket */

2022-03-31T08:14:40Z

Oppløsningsvedtaket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 08:14
Linje 18:		Linje 18:
	Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.		Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.

	I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister i Stockholm [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.		I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.

	Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.		Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 17:51

2022-03-25T17:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 17:51
Linje 9:		Linje 9:
	Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:		Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:

	* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].		* Innføringen av [[parlamentarisme]]: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].
	* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.		* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.
	* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.		* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.