Unionspartiet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:12Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 12:		Linje 12:
	* {{WP-lenke\|Unionspartiet\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Unionspartiet\|nb}}.
	* [https://snl.no/Unionspartiet Unionspartiet] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Unionspartiet Unionspartiet] i ''Store norske leksikon''.

			{{F1}}{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:1814]]		[[Kategori:1814]]
	~~{{F1}}{{ikke koord}}~~

Cnyborg på 20. jul. 2023 kl. 09:16

2023-07-20T09:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 09:16
Linje 10:		Linje 10:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	{{~~trenger kilder~~}}		* {{WP-lenke\|Unionspartiet\|nb}}.
			* [https://snl.no/Unionspartiet Unionspartiet] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:1814]]		[[Kategori:1814]]
	{{F1}}{{ikke koord}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:42

2023-07-18T08:42:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:42
Linje 7:		Linje 7:

	<onlyinclude>I løpet av året skulle det vise seg at de fikk rett i at Norge ikke hadde mulighet til å stå imot Sverige militært. [[Det norske felttoget]] ble en kortvarig krig der svenskene hele tiden dominerte. Men gjennom dyktige forhandlere klarte man i [[Mossekonvensjonen]] å få aksept for at Norge skulle beholde Grunnloven med noen mindre tilpasninger til en [[personalunion]]. Dermed oppnådde man det som var deres viktigste sak, å få en løs union med Sverige der Grunnloven bestod.</onlyinclude>		<onlyinclude>I løpet av året skulle det vise seg at de fikk rett i at Norge ikke hadde mulighet til å stå imot Sverige militært. [[Det norske felttoget]] ble en kortvarig krig der svenskene hele tiden dominerte. Men gjennom dyktige forhandlere klarte man i [[Mossekonvensjonen]] å få aksept for at Norge skulle beholde Grunnloven med noen mindre tilpasninger til en [[personalunion]]. Dermed oppnådde man det som var deres viktigste sak, å få en løs union med Sverige der Grunnloven bestod.</onlyinclude>

			==Kilder og litteratur==

			{{trenger kilder}}

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:1814]]		[[Kategori:1814]]
	{{Q1}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 17. nov. 2015 kl. 13:36

2015-11-17T13:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Foreningspartiet''', '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.		<onlyinclude>{{thumb\|Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg\|Hermann Wedel Jarlsberg var en av lederne for Unionspartiet på Riksforsamlingen. Maleri av Chr. Horneman.}}
			'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Foreningspartiet''', '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.		Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 07:49

2014-01-07T07:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.		<onlyinclude>'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Foreningspartiet''', '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.		Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.

Cnyborg på 21. aug. 2013 kl. 09:10

2013-08-21T09:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2013 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.		<onlyinclude>'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.		Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.

Cnyborg: Ny side: '''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under Riksforsamlingen i 1814. Som navnet...

2008-05-15T15:45:15Z

Ny side: <onlyinclude>'''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under Riksforsamlingen i 1814. Som navnet...

Ny side

<onlyinclude>'''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.
</onlyinclude>
Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England.

Det er ikke slik at Unionspartiet var tilhengere av en union med Sverige. Den rådende innstilling under arbeidet med [[Grunnloven]] var at man ønsket et selvstendig Norge. Forskjellen ligger i at de som knyttet seg til Unionspartiet ønsket å tilpasse Grunnloven slik at den kunne fungere under en løs union med Sverige. Årsaken til at de ønsket dette var at de ellers fryktet et militær angrep, som Norge ikke ville kunne forsvare seg mot. Ved å tilpasse Grunnloven ville man ha større mulighet til å holde på en viss grad av selvstendighet.

<onlyinclude>I løpet av året skulle det vise seg at de fikk rett i at Norge ikke hadde mulighet til å stå imot Sverige militært. [[Det norske felttoget]] ble en kortvarig krig der svenskene hele tiden dominerte. Men gjennom dyktige forhandlere klarte man i [[Mossekonvensjonen]] å få aksept for at Norge skulle beholde Grunnloven med noen mindre tilpasninger til en [[personalunion]]. Dermed oppnådde man det som var deres viktigste sak, å få en løs union med Sverige der Grunnloven bestod.</onlyinclude>

[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:1814]]
{{Q1}}