Universitetets aula - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 15. okt. 2024 kl. 18:10

2024-10-15T18:10:01Z

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.
 ==Kilder==
@@ Linje 31: / Linje 38: @@
 * [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
 * Vollsnes, Arvid O.: ''Universitetets aula''. Utg. Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031306029}}.
 [[Kategori:Universitetet i Oslo|Aulaen]]

Stigrp: /* Galleri */

2024-10-15T18:09:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 18:09
Linje 36:		Linje 36:
	Fil:Aftenposten 3. september 1911 Universitetets aula.JPG\| Aftenposten 3. september 1911: Faksimile, åpningshøytidelighet for universitetets 100-årsmarkering dagen før.		Fil:Aftenposten 3. september 1911 Universitetets aula.JPG\| Aftenposten 3. september 1911: Faksimile, åpningshøytidelighet for universitetets 100-årsmarkering dagen før.
	Fil: Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG \|Faksimile fra Aftenposten ifm. Nansens bisettelse fra aulaen 17. mai 1930.		Fil: Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG \|Faksimile fra Aftenposten ifm. Nansens bisettelse fra aulaen 17. mai 1930.
			Fil:Minister Stresemann i Aulaen - no-nb digifoto 20160208 00316 NB NS 000889G.jpg\|Den tyske ministeren Gustav Stresemann taler i Universitetets Aula, trolig i forbindelse med at han mottok fredsprisen i 1926.{{byline\|Narve Skarpmoen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp på 24. okt. 2023 kl. 13:49

2023-10-24T13:49:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg\|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline\|Leif Ørnelund}}}}		{{thumb\|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg\|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline\|Leif Ørnelund}}}}
	{{thumb\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Universitetets aula fotografert i 2013. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] ~~(2013)~~}}		{{thumb\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Universitetets aula fotografert i 2013. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.		'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.

Marianne Wiig: kat

2023-10-04T12:44:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 12:44
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
	[[Kategori:~~Edvard Munch~~]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	~~[[Kategori:bygninger fra 1910-åra]]~~
	{{artikkelkoord\|59.91534\|N\|10.73514\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91534\|N\|10.73514\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:35:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:35
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Edvard Munch]]		[[Kategori:Edvard Munch]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig: /* Konsert- og festsal */

2020-12-01T16:04:48Z

Konsert- og festsal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 16:04
Linje 16:		Linje 16:
	Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.		Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.

	Boken som ble gitt ut til hundreårsjubileet, ble innledet slik: "I 100 år har Aulaen vært et begrep i Norge. Det finnes mange aulaer i landet, men bare en Aula (...)"<ref>Vollnes s. 3</ref> Kanskje skyldes det særlig Aulaens rolle i musikklivet. Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.		Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.

	I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].		I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].
Linje 23:		Linje 23:

	Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

	~~== Fotnoter ==~~
	~~<references/>~~

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: fotnoteoverskrift

2020-12-01T15:55:50Z

fotnoteoverskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:55
Linje 23:		Linje 23:

	Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: /* Konsert- og festsal */ litt mer om musikk

2020-12-01T15:54:41Z

Konsert- og festsal: litt mer om musikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:54
Linje 10:		Linje 10:
	Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

	== Aula-brannen ==		== Aula-brannen i 1943 ==
	I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

	== Konsert- og festsal ==		== Konsert- og festsal ==
	Aulaen ~~brukes~~ til ~~forskjellige arrangementer~~, og ~~er Universitetets viktigste konsert-~~ og ~~festsal~~. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.

			Boken som ble gitt ut til hundreårsjubileet, ble innledet slik: "I 100 år har Aulaen vært et begrep i Norge. Det finnes mange aulaer i landet, men bare en Aula (...)"<ref>Vollnes s. 3</ref> Kanskje skyldes det særlig Aulaens rolle i musikklivet. Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.

			I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].

			I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen.

			Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 22:		Linje 30:
	* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''		* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
	* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23		* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
			* Vollsnes, Arvid O.: ''Universitetets aula''. Utg. Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306029}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Marianne Wiig: /* Aula-brannen */ litt mer red.

2020-12-01T15:06:44Z

Aula-brannen: litt mer red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:06
Linje 8:		Linje 8:
	Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.		Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

	Munchs monumentale malerier regnes ~~som noen av~~ de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. ~~Hovedmaleriene~~ regnes gjerne ~~å være~~ «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre ~~maleriene~~ er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

	== Aula-brannen ==		== Aula-brannen ==
	I [[1943]] ble ~~Aulaen~~ skadet ~~i en den såkalte~~ [[Aula-brannen]]. Skadene ~~var~~ ikke store da brannen raskt ~~ble~~ slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett ~~i dette~~, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn ~~som~~ sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]~~. Moen var~~ redaktør for London-Nytt, ~~og omkom da~~ [[Westphalens forlis i 1944\|~~fangeskipet~~]] ~~han var med på vei til konsentrasjonsleir sank~~ i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at ~~Universitetet~~ ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

	== Konsert- og festsal ==		== Konsert- og festsal ==

Marianne Wiig: /* Kilder */ ekstra

2020-12-01T14:47:55Z

Kilder: ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 14:47
Linje 19:		Linje 19:

	* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23		* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
			* Munch, Edvard: ''Munchs laboratorium''. Utg. Munch-museet. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041648143}}.
	* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''		* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
	* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23		* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23