Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. jun. 2025 kl. 14:16

2025-06-16T14:16:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 14:16
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.		\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.
	}}		}}
	[[Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unumbsbråten]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune~~\|Brandval kommun~~]]~~<nowiki/>e~~ og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		[[Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unumbsbråten]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unum]] i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 1 km vest for [[Vestre Solørveg]] og ~~300 meter~~ sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.		Plassen lå 1,0 km vest for [[Vestre Solørveg]] og 0,3 km sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.

	Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Åserud under Unum]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.		Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Åserud under Unum]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.

Per tore på 27. apr. 2025 kl. 12:14

2025-04-27T12:14:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 12:14
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.		\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.
	}}		}}
	[[Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unumbsbråten]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		[[Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unumbsbråten]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 1 km vest for [[Vestre Solørveg]] og 300 meter sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.		Plassen lå 1 km vest for [[Vestre Solørveg]] og 300 meter sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.

	Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud (~~Brandval vestside~~)\|Åserud]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.		Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Åserud under Unum]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.

	Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.		Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.

Per tore: Per tore flyttet siden Unumbsbråten (Brandval vestside) til Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-27T11:01:40Z

Per tore flyttet siden Unumbsbråten (Brandval vestside) til Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:01
(Ingen forskjell)

Per tore på 27. apr. 2025 kl. 11:00

2025-04-27T11:00:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:00
Linje 7:		Linje 7:
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = ~~nei~~		\| utskilt =
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert under gnr. 93		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 93

Per tore: Små justeringer.

2025-04-27T11:00:32Z

Små justeringer.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:19:49Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:19
Linje 18:		Linje 18:
	Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg og 300 m sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.		Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg og 300 m sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.

	Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt 0,5 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.		Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt 0,5 [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.

	Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.		Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 14:37

2022-01-09T14:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:37
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.		\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.
	}}		}}
	'''[[Unumbsbråten (Brandval ~~finnskog~~)\|Unumbsbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Unumbsbråten (Brandval vestside)\|Unumbsbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg og 300 m sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.		Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg og 300 m sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.

Per tore på 16. des. 2021 kl. 13:31

2021-12-16T13:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 13:31
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = Tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[husmannsplass]]
	\| bilde = Unumbsbråten Brandval vestside kart 2002.jpg		\| bilde = Unumbsbråten Brandval vestside kart 2002.jpg
	\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på ~~utmarkslagets~~ turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.		\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.
	}}		}}
	'''[[Unumbsbråten (Brandval finnskog)\|Unumbsbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		'''[[Unumbsbråten (Brandval finnskog)\|Unumbsbråten]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:41

2021-12-08T16:41:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:41
Linje 23:		Linje 23:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:00
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = nei		\| utskilt = nei
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = 93 u		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 93
	\| type = Tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[husmannsplass]]
	\| bilde = Unumbsbråten Brandval vestside kart 2002.jpg		\| bilde = Unumbsbråten Brandval vestside kart 2002.jpg
	\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.		\| bildetekst = Unumsbråten og andre plasser på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002. [[Glomma]] i øst.
	}}		}}
	~~'''~~[[Unumbsbråten (~~Brandval vestside~~)\|Unumbsbråten]]~~'''~~ er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		[[Unumbsbråten under Unum (Kongsvinger gnr. 93)\|Unumbsbråten]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Unum i tidligere [[Brandval kommune\|Brandval kommun]]<nowiki/>e og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen lå 1 km vest for Vestre Solørveg og 300 m sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.		Plassen lå 1 km vest for [[Vestre Solørveg]] og 300 meter sørvest for bruket Unumsmyren, og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870.

	Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ~~0,5~~ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.		Ole Olsen, født 1836 i Malung i Sverige, var skinnfellmaker og rydder denne plassen omkring 1870. Han kom da fra [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] hvor han var blitt gift i 1867 med datteren Maren Martinsdatter, født 1845. De fikk Olivia i 1866 og sønnen Martin i 1870 på Åserud, men flytter så hit. I 1875 hadde plassen 1 kalv og 2 sauer. Det ble satt ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] poteter, men ellers var det ingen avling, så Unumbsbråten var nok en liten plass.

	Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.		Ole bodde der i 1891 sammen med kone, svigermoren og et fattiglem. De tre barna var flyttet ut. I 1898 døde den 84 år gamle svigermoren, Johanne Nilsdatter. Ved tellingen 1900 bor fortsatt Ole Olsen Unumsbråten på plassen som skinnfellmaker og husmann med jord, sammen med kona Maren, født 1846 og Olaf Olsen som er fattiglem og født 1897 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]]. De tre bor også på plassen i 1910 og nå omtales Olaf som pleiesønn. Plassen var i bruk noen år til, men ble så utlagt.
Linje 26:		Linje 26:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.