Uranienborgskogen - Sideversjonshistorikk

Terjedahl: Noterer at furuen fikk stå til 2024.

2024-12-23T18:32:08Z

Noterer at furuen fikk stå til 2024.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 18:32
Linje 10:		Linje 10:
	I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].		I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

	Den resterende delen av skogen utgjorde rundt 17 [[dekar]] og planen var at også dette området skulle bli utparsellert til utbygging. I 1896 fikk [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]], som går fra [[Bygdøy allé]] til [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] ved [[Uranienborg kirke]] navn etter skogen. Samme år ble skogen utlagt til park, og fra 1904 opparbeidet som [[Uranienborgparken]]. Den flotte furuskogen er i dag borte, bortsett fra en furu utenfor [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 4.		Den resterende delen av skogen utgjorde rundt 17 [[dekar]] og planen var at også dette området skulle bli utparsellert til utbygging. I 1896 fikk [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]], som går fra [[Bygdøy allé]] til [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] ved [[Uranienborg kirke]] navn etter skogen. Samme år ble skogen utlagt til park, og fra 1904 opparbeidet som [[Uranienborgparken]]. Den flotte furuskogen er i dag borte, bortsett fra en furu utenfor [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 4, som fikk stå helt til 2024.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: pirk

2024-12-04T07:06:05Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014~~. Lokalt kalles den gjerne ''Urraparken''~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

Stigrp: /* Kilder */

2024-12-04T07:04:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 07:04
Linje 15:		Linje 15:
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Uranienborgskogen Uranienborgskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Uranienborgskogen Uranienborgskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.
			*[https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/parker-lekeplasser-og-friomrader/uranienborgparken/#gref Om Uranienborgparken hos Oslo kommune]

	{{Artikkelkoord\|59.92140\|N\|10.72066\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92140\|N\|10.72066\|Ø}}

Stigrp på 4. des. 2024 kl. 07:03

2024-12-04T07:03:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014. Lokalt kalles den gjerne ''Urraparken''.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

Stigrp på 4. des. 2024 kl. 07:02

2024-12-04T07:02:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

Stigrp: "i dag" er 10 år siden, endrer billedtekst :-)

2024-12-04T07:01:42Z

"i dag" er 10 år siden, endrer billedtekst :-)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i ~~dag~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~\|2014}~~}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i 2014.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

Kallrustad: geografi

2024-12-04T06:26:38Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i dag.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i dag.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

Helge Høifødt: rettet 1813 til 1814, han kan ikke ha vært stortingspresident i 1813

2024-12-03T17:59:47Z

rettet 1813 til 1814, han kan ikke ha vært stortingspresident i 1813

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 17:59
Linje 4:		Linje 4:
	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident ~~1813–1818~~, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1814–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven\|Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven\|Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.

PaulVIF på 16. mai 2021 kl. 14:18

2021-05-16T14:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2021 kl. 14:18
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Uranienborg]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 20:28

2021-05-15T20:28:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 20:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen ~~Anker~~]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i dag.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg\|Uranienborgparken i dag.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' i [[Oslo]] var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 17:59
Linje 4:		Linje 4:
	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident ~~1813–1818~~, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1814–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven\|Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven\|Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.