Urbanisering - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.}}		<onlyinclude>{{thumb\|1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|1. mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.}}
	'''[[Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>		'''[[Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>

Marianne Wiig: mal

2020-01-14T15:19:00Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 15:19
Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Byhistorie]]		[[Kategori:Byhistorie]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}		{{F2}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}
			{{Klasserommet}}

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 10:27

2019-08-03T10:27:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:27
Linje 97:		Linje 97:

	{{DEFAULTSORT:URBANISERING}}		{{DEFAULTSORT:URBANISERING}}

	[[Kategori:Byhistorie]]		[[Kategori:Byhistorie]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: thumb-mal

2016-10-27T07:56:05Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~1. mai 1908 på Youngstorget.jpg~~\|thumb~~\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]		<onlyinclude>{{thumb\|1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.}}
	'''[[Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>		'''[[Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 15:12

2016-06-24T15:12:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|thumb\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]		<onlyinclude>[[Bilde:1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|thumb\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]
	'''[[~~Metode:Urbanisering\|~~Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[~~Metode: byhistorie\|~~byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>		'''[[Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Urbanisering til Urbanisering over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T15:53:34Z

Jobr flyttet siden Metode:Urbanisering til Urbanisering over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 15:53
(Ingen forskjell)

Kallrustad: flytter bildet

2012-12-11T12:03:44Z

flytter bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2012 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Metode:~~urbanisering~~\|Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[Metode: byhistorie\|byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Bilde:1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|thumb\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]
			'''[[Metode:Urbanisering\|Urbanisering]]''' (av latin urbs: by) betyr bydannelse, og primært betegner ordet i dag den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser. Men som Norsk riksmålsordbok påpeker, har substantivet «urbanisering» og det tilhørende verbet «urbanisere» to grunnbetydninger: På den ene siden betyr ordet: «[å] gjøre(område, strøk ell. samfund) bymessig.» På den andre side betegner urbanisering og urbanisere «[å] gjøre (mer) urban (i seder og skikker, opptreden, kultur).»<noinclude><ref>''Norsk Riksmålsordbok'', bind II (annet halvbind), Oslo 1957: s. 3344</ref> </noinclude>Den første definisjonen ligger helt på linje med det vi har kalt den primære betydningen og retter søkelyset mot årsakene til at byer oppstår. Den andre derimot setter fokus på byens virkning på menneskers mentalitet og atferd. Disse to språklige grunnbetydningene avspeiler også viktige sider ved den vitenskapelige debatten om urbanisering innenfor [[Metode: byhistorie\|byhistorie]] og samfunnsvitenskap.</onlyinclude>


	== Urbanisering I: Byen som virkning ==		== Urbanisering I: Byen som virkning ==

	<onlyinclude>~~[[Bilde:1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|thumb\|1.mai-demonstrasjonen på [[Youngstorget]] i Oslo i 1908.]]~~Ut fra det første perspektivet dreier urbaniseringsprosessen seg primært om å analysere årsakene til at byen oppstår og vokser. Byen blir dermed den avhengige variabel, det som skal forklares, mens det som forklarer urbaniseringen ligger i samfunnet utenfor byen. </onlyinclude>I dette perspektivet er urbaniseringen nærmest en underordnet prosess: «Byutviklingen tillegges verken noen egen logikk eller noen forklaringskraft i forhold til andre samfunnsfenomener.»<ref>Myhre 1987 (II): s. 182</ref> Et slikt urbaniseringsperspektiv har ikke minst stått sterkt innenfor marxistisk byhistorie, der byen er blitt betraktet som et avledet fenomen av den moderne kapitalismen eller som et verktøy i borgerskapets tjeneste, slik det for eksempel formuleres i Det kommunistiske manifest: «Borgerskapet har underkastet landsbygda under byenes herredømme. Det har skapt enorme byer, det har i høy grad økt tallet på bybefolkninga i forhold til landsbygdsbefolkninga og slik vristet en betydelig del av befolkninga ut av landlivets idioti.»[http://akp.no/hefter/manifest/manifestet.htm] Et konkret eksempel på en norsk byhistorie skrevet på basis av dette urbaniseringsperspektivet, er kanskje bind I av ''Kristianias historie'' fra 1922, der forfatteren [[Edvard Bull]] skriver at oppgaven for en norsk byhistoriker er: «at undersøke hvad det var for økonomiske faktorer som drev folk til at flytte sammen i byer og som siden presset byene fremover i rigdom, folketal og magt.»<ref>Bull 1922: s. 2</ref>		<onlyinclude>Ut fra det første perspektivet dreier urbaniseringsprosessen seg primært om å analysere årsakene til at byen oppstår og vokser. Byen blir dermed den avhengige variabel, det som skal forklares, mens det som forklarer urbaniseringen ligger i samfunnet utenfor byen. </onlyinclude>I dette perspektivet er urbaniseringen nærmest en underordnet prosess: «Byutviklingen tillegges verken noen egen logikk eller noen forklaringskraft i forhold til andre samfunnsfenomener.»<ref>Myhre 1987 (II): s. 182</ref> Et slikt urbaniseringsperspektiv har ikke minst stått sterkt innenfor marxistisk byhistorie, der byen er blitt betraktet som et avledet fenomen av den moderne kapitalismen eller som et verktøy i borgerskapets tjeneste, slik det for eksempel formuleres i Det kommunistiske manifest: «Borgerskapet har underkastet landsbygda under byenes herredømme. Det har skapt enorme byer, det har i høy grad økt tallet på bybefolkninga i forhold til landsbygdsbefolkninga og slik vristet en betydelig del av befolkninga ut av landlivets idioti.»[http://akp.no/hefter/manifest/manifestet.htm] Et konkret eksempel på en norsk byhistorie skrevet på basis av dette urbaniseringsperspektivet, er kanskje bind I av ''Kristianias historie'' fra 1922, der forfatteren [[Edvard Bull]] skriver at oppgaven for en norsk byhistoriker er: «at undersøke hvad det var for økonomiske faktorer som drev folk til at flytte sammen i byer og som siden presset byene fremover i rigdom, folketal og magt.»<ref>Bull 1922: s. 2</ref>

Jobr: Rettet URLen til referanse nr. 10, "Urbanism as a Way of Life" PDF

2012-05-18T10:56:34Z

Rettet URLen til referanse nr. 10, "Urbanism as a Way of Life" PDF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2012 kl. 10:56
Linje 36:		Linje 36:
	=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===		=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===

	Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf\| Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>		Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>

	=== Kritikken av Wirths teori ===		=== Kritikken av Wirths teori ===

Jobr: Tilbakestilte endring av Jobr (samtale · blokker) til siste versjon av Ola Alsvik

2012-05-18T10:54:45Z

Tilbakestilte endring av Jobr (samtale · blokker) til siste versjon av Ola Alsvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2012 kl. 10:54
Linje 36:		Linje 36:
	=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===		=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===

	Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>		Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf\| Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>

	=== Kritikken av Wirths teori ===		=== Kritikken av Wirths teori ===

Jobr: Rettet URLen til referanse nr. 10, "Urbanism as a Way of Life" PDF

2012-05-18T10:53:32Z

Rettet URLen til referanse nr. 10, "Urbanism as a Way of Life" PDF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2012 kl. 10:53
Linje 36:		Linje 36:
	=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===		=== Chicago-skolen og Louis Wirth ===

	Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf \| Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>		Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://periplurban.org/blog/wp-content/uploads/2008/06/wirth_urbanismasawayoflife.pdf Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>

	=== Kritikken av Wirths teori ===		=== Kritikken av Wirths teori ===