Urfolk og nasjonale minoriteter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:12Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 40:		Linje 40:

	{{spire}}		{{spire}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\| ]]		[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:08:05Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}		<onlyinclude>{{Thumb\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}
	'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkegruppene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.		'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkegruppene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Olve Utne: folkeslagene > folkegruppene

2022-11-15T14:22:43Z

folkeslagene > folkegruppene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}
	'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse ~~folkeslagene~~ er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.		'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkegruppene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

	Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>		Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>

Olve Utne: En liten tabell -- den kan med fordel videreutvikles

2019-10-28T21:56:57Z

En liten tabell -- den kan med fordel videreutvikles

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 21:56
Linje 3:		Linje 3:

	Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>		Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>

			{\| class="wikitable sortable" \|
			! Gruppe
			! Status
			! Språk
			\|-
			! [[samer]]
			\| urfolk
			\| '''[[sørsamisk]]''', [[umesamisk]], [[pitesamisk]], '''[[lulesamisk]]''', '''[[nordsamisk]]''', [[skoltesamisk]]
			\|-
			! [[kvener]]
			\| nasjonal minoritet
			\| '''[[kvensk]]'''
			\|-
			! [[skogfinner]]
			\| nasjonal minoritet
			\| [[finsk]]
			\|-
			! [[romanifolk]]
			\| nasjonal minoritet
			\| '''[[romani]]''', [[rodi]]
			\|-
			! [[rom]]
			\| nasjonal minoritet
			\| '''[[romanes]]'''
			\|-
			! [[jødisk historie og kultur\|jøder]]
			\| nasjonal minoritet
			\| [[hebraisk]], [[jiddisch]], [[jødespansk]]
			\|}

	==Kilder==		==Kilder==

Olve Utne på 28. okt. 2019 kl. 11:49

2019-10-28T11:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline\|Olve Utne (2011)}}}}
	'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[~~kvener~~]], [[~~romanifolk~~]], [[~~rom~~]], [[~~jøder~~]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkeslagene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.		'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer\|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkeslagene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

	Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>		Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter\|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>

Cnyborg: spire for å få noe på forsida, trenger innledninger om de enkelte folkeslag

2013-01-22T07:54:46Z

spire for å få noe på forsida, trenger innledninger om de enkelte folkeslag

Ny side

<onlyinclude>{{thumb høyre|C04019 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Urfolket og majoriteten møtes. {{byline|Olve Utne (2011)}}}}
'''[[Urfolk og nasjonale minoriteter]]''' er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. ''Urfolkene'' representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er [[samer|samene]] landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De ''nasjonale minoritetene'' er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er [[kvener]], [[romanifolk]], [[rom]], [[jøder]] og [[skogfinner]]. Innenfor hver av disse folkeslagene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i [[Norden]]. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i [[1998]] ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de [[Forside:Nyere minoriteter|nyere minoriteter]]. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden.</onlyinclude>

==Kilder==

* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-15-2000-2001-.html?id=585195 Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001)], Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-80-1997-98-.html?id=202013 St.prp. nr. 80 (1997-98)], Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter

{{spire}}

[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter| ]]