Ustetind varde - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2025-12-04T12:33:49Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 12:33
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60.4586\|N\|8.0902194\|Ø}}{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 12:		Linje 12:
	Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.		Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.

	Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse<ref>Beskrivelse av 1. ordens hovedpunktene Buskerud-nettet</ref>, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset		Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse<ref>Beskrivelse av 1. ordens hovedpunktene Buskerud-nettet</ref>, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11. august 1899 under ledelse av E. Bjørneset

	== Rapporten fra 1897 ==		== Rapporten fra 1897 ==

Kallrustad på 28. des. 2023 kl. 12:21

2023-12-28T12:21:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ustetind varde 2015.jpg\|Marianne Wiig, 2015.}}		{{thumb\|Ustetind varde 2015.jpg\|Marianne Wiig, 2015.}}
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[~~Viken~~]] ~~fylke~~ og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Buskerud]] og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==

PaulVIF: /* Trigonometrisk punkt */

2021-01-27T11:30:01Z

Trigonometrisk punkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 11:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==
	[[Ustetind]] (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av [[Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1845. Han var kartograf og militær (født i [[Bergen]] 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av [[Jotunheimen]]. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. [[Glittertind]] 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.		[[Ustetind]] (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av [[Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893)\|Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1845. Han var kartograf og militær (født i [[Bergen]] 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av [[Jotunheimen]]. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. [[Glittertind]] 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.

	Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i [[Volda]], Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra [[Kilsfjorden]] som bygger varde på Ustetind.		Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i [[Volda]], Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra [[Kilsfjorden]] som bygger varde på Ustetind.

Marianne Wiig: bilde

2020-07-03T13:53:27Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ustetind varde 2015.jpg\|Marianne Wiig, 2015.}}
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

Marianne Wiig: målform

2020-07-03T13:45:45Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:45
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
			{{bm}}

Per Bremnes på 25. mai 2020 kl. 10:13

2020-05-25T10:13:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 10:13
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)		\|Artikkelen 'Ustetind varde' er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)
	\|}		\|}
	* Folketellingen 1900 og 1910		* Folketellingen 1900 og 1910

Per Bremnes på 25. mai 2020 kl. 09:27

2020-05-25T09:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>~~
	\|}

	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

Linje 38:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{\| class="wikitable"
			\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)
			\|}
	* Folketellingen 1900 og 1910		* Folketellingen 1900 og 1910
	* Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)		* Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)
Linje 45:		Linje 44:
	* Riksarkivet: Årsberetninger NGO 1893 – 1898		* Riksarkivet: Årsberetninger NGO 1893 – 1898
	* Heltne, Gunnar: «Bruk av sunnmørske utsiktspunkt» I: Sunnmøre historielag (utg. 2009)		* Heltne, Gunnar: «Bruk av sunnmørske utsiktspunkt» I: Sunnmøre historielag (utg. 2009)
	* Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)

	== Referanseliste ==		== Referanseliste ==

Per Bremnes på 24. mai 2020 kl. 14:57

2020-05-24T14:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2020 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>
	\|}		\|}

			'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==

Per Bremnes på 22. mai 2020 kl. 09:00

2020-05-22T09:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i Hol kommune i Viken fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>