Utvandring til Argentina - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 20. jun. 2025 kl. 09:35

2025-06-20T09:35:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:35
Linje 82:		Linje 82:
	* Furuseth, Anne Kristin (2011). [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34956/2/MasteroppgavexAnnexKristinxFuruseth_finalxfinal.pdf ''Da freden brøt løs : Norsk NS-migrasjon til Argentina etter 1945''], masteroppgave, [[Universitetet i Oslo]]		* Furuseth, Anne Kristin (2011). [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34956/2/MasteroppgavexAnnexKristinxFuruseth_finalxfinal.pdf ''Da freden brøt løs : Norsk NS-migrasjon til Argentina etter 1945''], masteroppgave, [[Universitetet i Oslo]]
	* Svardal, Yngve Garen. [https://www.nordhordland.no/naziflukta-fra-nordhordland/s/5-33-14445 «Naziflukta frå Nordhordland»], ''Nordhordaland'', 9. april 2020.		* Svardal, Yngve Garen. [https://www.nordhordland.no/naziflukta-fra-nordhordland/s/5-33-14445 «Naziflukta frå Nordhordland»], ''Nordhordaland'', 9. april 2020.
	* [[Bjarne Rabben\|Rabben, Bjarne]]. ''Soga om Sande og Rovde'', bind V, særlig ss. 179–180 og 238 (dødsår) om Elling Ljosaa. Utg. Sande sogenemnd. Larsnes. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112608010\|side=188}}.		* [[Bjarne Rabben\|Rabben, Bjarne]]. ''Soga om Sande og Rovde'', bind V, særlig ss. 179–180 og 238 (dødsår) om Elling Ljosaa. Utg. Sande sogenemnd. Larsnes. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112608010\|side=188}}. [[Kategori:Argentina]]

	~~[[Kategori:Utvandring\|Argentina]]~~
	[[Kategori:Argentina]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
			[[Kategori:Migrasjon]]

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-29T08:23:27Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2025 kl. 08:23
Linje 58:		Linje 58:

	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

			De som manglet lokale referanser fikkk problemer og måtte eventuelt gå arbeidsledig i en lang periode, og eventuelt dra hjem. Uansett utdannelse eller yrkesbakgrunn måtte man ta det man fikk og ikke være kresen, og starte som kontormedarbeider, fabrikkarbeider, tekniker eller installatør. Med økende språk- og kulturforståelse kunne en gjøre karriere og få gode stillinger, som eksempelvis Kahrs og Astrup Nielsen.

	Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men noen slet med krigstraumer og psykiske problemer, som kunne føre til alkoholisme og forfølgelsesfantasier. Mange reiste tilbake til Norge eller til andre land, enten i regionen eller til USA ellere Spania utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina, eller at sakene deres fra krigen var blitt foreldet. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».		Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men noen slet med krigstraumer og psykiske problemer, som kunne føre til alkoholisme og forfølgelsesfantasier. Mange reiste tilbake til Norge eller til andre land, enten i regionen eller til USA ellere Spania utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina, eller at sakene deres fra krigen var blitt foreldet. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-26T10:14:10Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 10:14
Linje 49:		Linje 49:
	33 personer av dem for å komme unna [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.		33 personer av dem for å komme unna [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.

	Av de som rømte deltok 60-70 på de 11 eller 12 overfartene på mer eller mindre seildyktige fartøyer på åpent hav, blant dem [[Christian Michelsen]]s tidligere ~~lystyach~~ «Solbris» på 72 fot og flatbunnet med 11 flyktninger, herunder [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Kahrs]] og som kom fram til Buenos Aires 23. juli 1948, «Mi Casa» som forliste utenfor Portugal, motorskøyta «Rex» som sank i havna i Tanger i [[Marokko]], «Ida II» som kom til Buenos Aires 29. januar 1950 og redningskøyta «Nordland» som underveis skiftet navn til «Nord» og kom til Buenos Aires 1. februar 1949.		Av de som rømte deltok 60-70 på de 11 eller 12 overfartene på mer eller mindre seildyktige fartøyer på åpent hav, blant dem den såkalte [[«Solbris»-flukten]], med [[Christian Michelsen]]s tidligere lystyacht «Solbris» på 72 fot og flatbunnet med 11 flyktninger, herunder [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Kahrs]] og som kom fram til Buenos Aires 23. juli 1948, «Mi Casa» som forliste utenfor Portugal, motorskøyta «Rex» som sank i havna i Tanger i [[Marokko]], «Ida II» som kom til Buenos Aires 29. januar 1950 og redningskøyta «Nordland» som underveis skiftet navn til «Nord» og kom til Buenos Aires 1. februar 1949.

	For noen av disse endte seilasen i Spania hvor noen reiste videre til Argentina som passasjerer på fly eller dampbåter. Noen fikk også hyre for overfarten. Disse flyktningene ble hjulpet av diverse organiserte eller improviserte nettverk av sympatisører og tidligere [[Waffen-SS]]-soldater i Sverige, Danmark og Norge, samt et voksende nettverk av norske NS-flyktninger i Argentina.		For noen av disse endte seilasen i Spania hvor noen reiste videre til Argentina som passasjerer på fly eller dampbåter. Noen fikk også hyre for overfarten. Disse flyktningene ble hjulpet av diverse organiserte eller improviserte nettverk av sympatisører og tidligere [[Waffen-SS]]-soldater i Sverige, Danmark og Norge, samt et voksende nettverk av norske NS-flyktninger i Argentina.

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-24T12:48:55Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:48
Linje 55:		Linje 55:
	Sentralt i dette arbeidet i Argentina sto Elling Ljosaa og hans store stort kontaktnett i landet. Ljosaa var slik egentlig en del av «den gamle kolonien» med nordmenn der, men var frosset ut på grunn av sine NS-sympatier og ble dermed sentral i «den nye kolonien» med nordmenn med NS-bakgrunn.		Sentralt i dette arbeidet i Argentina sto Elling Ljosaa og hans store stort kontaktnett i landet. Ljosaa var slik egentlig en del av «den gamle kolonien» med nordmenn der, men var frosset ut på grunn av sine NS-sympatier og ble dermed sentral i «den nye kolonien» med nordmenn med NS-bakgrunn.

	Ljosaa ledet mottaksnettverket i ~~Buenoas~~ Aires sammen med [[Ottar Ubøe (1900–1955)\|Ottar Ubøe]], [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] og [[Nicolas Olav Kyrre Solberg (1896–1968)\|Nico Solberg]], og disse møttes nesten daglig på Ljosaas kontor for å koordineres alt som måtte gjøres, skaffet nødvendige papirer bolig og jobb til de som kom, i et land med god økonomisk vekst fram til 1950.		Ljosaa ledet mottaksnettverket i Buenos Aires sammen med [[Ottar Ubøe (1900–1955)\|Ottar Ubøe]], [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] og [[Nicolas Olav Kyrre Solberg (1896–1968)\|Nico Solberg]], og disse møttes nesten daglig på Ljosaas kontor for å koordineres alt som måtte gjøres, skaffet nødvendige papirer bolig og jobb til de som kom, i et land med god økonomisk vekst fram til 1950.

	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-24T12:48:02Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:48
Linje 59:		Linje 59:
	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

	Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men noen slet med krigstraumer og psykiske problemer, som kunne føre til alkoholisme og forfølgelsesfantasier. Mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».		Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men noen slet med krigstraumer og psykiske problemer, som kunne føre til alkoholisme og forfølgelsesfantasier. Mange reiste tilbake til Norge eller til andre land, enten i regionen eller til USA ellere Spania utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina, eller at sakene deres fra krigen var blitt foreldet. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».

	== Splittelse ==		== Splittelse ==

PaulVIF: /* Splittelse */

2025-03-24T12:45:42Z

Splittelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:45
Linje 66:		Linje 66:
	Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var Elling Ljosaa som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet. Han ble derfor «fryst ut» av den «gamle kolonien».		Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var Elling Ljosaa som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet. Han ble derfor «fryst ut» av den «gamle kolonien».

	Denne holdt en meget lang avstand og en isfront til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Det var et problem for «den gamle kolonien» at folk hjemme i Norge begynte å assosiere nordmenn i Arentina med tidligere NS-folk og kollaboratører, og innsatsen de hadde gjort under krigen ble overskygget av handlingene til de nyankomne. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.		Denne holdt en meget lang avstand og en isfront til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Det var et problem for «den gamle kolonien» at folk hjemme i Norge begynte å assosiere nordmenn i Arentina med tidligere NS-folk og kollaboratører, og innsatsen de hadde gjort under krigen ble overskygget av handlingene til de nyankomne. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne da det var mye gjensidig bitterhet mellom partene. Det førte til at begge parter mente at sjømannskirken tok for mye hensyn til den andre parten.

	Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at den yngre generasjonen ble mer dominerende og ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-24T12:39:19Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:39
Linje 59:		Linje 59:
	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

	Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men ~~også mange~~ reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».		Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men noen slet med krigstraumer og psykiske problemer, som kunne føre til alkoholisme og forfølgelsesfantasier. Mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».

	== Splittelse ==		== Splittelse ==

PaulVIF: /* Splittelse */

2025-03-24T12:36:41Z

Splittelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:36
Linje 66:		Linje 66:
	Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var Elling Ljosaa som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet. Han ble derfor «fryst ut» av den «gamle kolonien».		Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var Elling Ljosaa som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet. Han ble derfor «fryst ut» av den «gamle kolonien».

	Denne holdt en meget lang avstand og en isfront til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Det var et problem for «den gamle kolonien» at folk hjemme i Norge begynte å assosiere nordmenn i Arentina med tidligere NS-folk og kollaboratører, og innsatsen ~~ded~~ hadde gjort ble overskygget av handlingene til de nyankomne. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.		Denne holdt en meget lang avstand og en isfront til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Det var et problem for «den gamle kolonien» at folk hjemme i Norge begynte å assosiere nordmenn i Arentina med tidligere NS-folk og kollaboratører, og innsatsen de hadde gjort under krigen ble overskygget av handlingene til de nyankomne. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.

	Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

PaulVIF på 24. mar. 2025 kl. 12:35

2025-03-24T12:35:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 12:35
Linje 59:		Linje 59:
	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

	Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men også mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien». Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, ~~selv om~~ sjømannskirken ~~forsøkte dette~~. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men også mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien».

			== Splittelse ==
			Som følge av NS-flyktningene ble det en dyp splittelse i det norske miljøet. Den «gamle kolonien» som hadde vokst sterkt fra 1920-tallet og framover var sentrale, var markert antinazistisk og støttet motstandskampen i Norge da krigen kom dit, også med penger gjennom den såkalte Norgeshjelpen. De skaffet penger gjennom salg av håndarbeidsprodukter og arrangerte selskaper. I august 1942 hadde de reist hele 270 633 dollar som gjorde at flyskolen på basen [[Little Norway]] kunne kjøpe fire treningsfly, kalt El Gaucho 1–4. Minst ni av den norske kolonien i Argentina meldte seg til tjeneste i de norske styrkene i utlandet.

			Den eneste i den «gamle kolonien» som støttet NS under krigen var Elling Ljosaa som også rapporterte til NS' utenriksavdeling om forholdene i Argentina, hvordan den norske kolonien og den norske legasjonen forholdt seg og arbeidet. Han ble derfor «fryst ut» av den «gamle kolonien».

			Denne holdt en meget lang avstand og en isfront til de nyankomne, og dette gjaldt også den norske diplomatiske representasjonen i Buenos Aires. Det var et problem for «den gamle kolonien» at folk hjemme i Norge begynte å assosiere nordmenn i Arentina med tidligere NS-folk og kollaboratører, og innsatsen ded hadde gjort ble overskygget av handlingene til de nyankomne. Bare Sjømannskirken prøvde å samle de to gruppene, som til nød kunne sitte i samme kirkerom, selv om dette også satt langt inne.

			Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, til tross for sjømannskirken bestrebelser. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-24T10:49:53Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 10:49
Linje 57:		Linje 57:
	Ljosaa ledet mottaksnettverket i Buenoas Aires sammen med [[Ottar Ubøe (1900–1955)\|Ottar Ubøe]], [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] og [[Nicolas Olav Kyrre Solberg (1896–1968)\|Nico Solberg]], og disse møttes nesten daglig på Ljosaas kontor for å koordineres alt som måtte gjøres, skaffet nødvendige papirer bolig og jobb til de som kom, i et land med god økonomisk vekst fram til 1950.		Ljosaa ledet mottaksnettverket i Buenoas Aires sammen med [[Ottar Ubøe (1900–1955)\|Ottar Ubøe]], [[Roald Astrup Nielsen (1915–1990)\|Roald Astrup Nielsen]] og [[Nicolas Olav Kyrre Solberg (1896–1968)\|Nico Solberg]], og disse møttes nesten daglig på Ljosaas kontor for å koordineres alt som måtte gjøres, skaffet nødvendige papirer bolig og jobb til de som kom, i et land med god økonomisk vekst fram til 1950.

	Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. ~~Rømlingen~~ ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.		Rømlingene fra Norge, kunne oppgi Ljosaa eller en av andre som referanse for å få oppholdstillatelse, og slik garanterte de blant annet økonomisk for de nyankomne. Rømlingene ble møtt ved ankomst, fikk et midlertidig sted å bo, gjerne hjemme hos Nico Solberg som fungerte som en guide og veileder for de nyankomne.

	Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men også mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien». Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, selv om sjømannskirken forsøkte dette. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.		Mange av de såkalte NS-flyktningene klarte seg relativt bra i sitt nye hjemland, men også mange reiste tilbake til Norge utover og mot slutten av 1950-åra, blant annet på grunn av de økonomiske nedgangstidene i Argentina. På 1980-tallet var det bare et tjuetalls familier igjen av «den nye kolonien». Det ble aldri noen forsoning mellom de to koloniene, selv om sjømannskirken forsøkte dette. Avstanden ble bare mindre ved at aktørene fra krigens dager døde ut. Først i 2002 ble barn fra «den nye kolonien» invitert til ambassadens 17. mai-feiring.