Utvandring til Russland - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Russlandsfarten */ noen tillegg

2026-02-19T15:11:53Z

Russlandsfarten: noen tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 15:11
Linje 12:		Linje 12:

	== Russlandsfarten ==		== Russlandsfarten ==
	Under den såkalte "russlandsfarten" dro omkring 150 norskfødte skogsarbeidere<ref>Vestheim 1981, side 388</ref> til Sovjetunionen. Dette var under den første femårsplanen og stort behov for arbeidere og spesialister. De fleste kom tilbake til Norge etter endt oppdrag, men noen titalls ble i Sovjet.		Under den såkalte "russlandsfarten" på begynnelsen av 1930-tallet dro omkring 150 norskfødte skogsarbeidere<ref>Vestheim 1981, side 388</ref> til Sovjetunionen. Dette var under den første femårsplanen og stort behov for arbeidere og spesialister. Samtidig var arbeidsledigheten i Norge stor. I skogsbygdene på Østlandet måtte folk ta de jobbene som var, og som regel ble de som hadde familie å brødfø prioritert. Dermed representerte arbeid i Russland en attraktiv mulighet for ungkarer uten andre muligheter.

			Da Norsk Skog- og Landarbeiderforbund meldte om mulighet for arbeid i øst meldte over to tusen mann seg på kontoret i [[Kongsvinger]]. Hundre og femti mann ble valgt ut etter møter i de lokale fagforeningene<ref>Vestheim 1981 side 141</ref>.

			Nitti prosent av de som dro, var fra Hedmark. De fleste kom tilbake til Norge etter endt oppdrag, men noen titalls ble i Sovjet.

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad på 20. jun. 2025 kl. 09:36

2025-06-20T09:36:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:36
Linje 27:		Linje 27:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[https://sod-frontend-stage.slektogdata.no/nb/minnemonumenter-over-kolanordmenn Slekt og Data: «Minnemonumenter over kolanordmenn».]		*[https://sod-frontend-stage.slektogdata.no/nb/minnemonumenter-over-kolanordmenn Slekt og Data: «Minnemonumenter over kolanordmenn».]

	~~[[Kategori: Utvandring\|Russland]]~~
	[[Kategori: Russland]]		[[Kategori: Russland]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Migrasjon]]

Cnyborg på 2. mai 2025 kl. 05:47

2025-05-02T05:47:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 05:47
Linje 8:		Linje 8:

	== Kolanordmennene ==		== Kolanordmennene ==
			{{Utdypende artikkel\|Kolanordmennene}}
	På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola, var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.		På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola, var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.

Kallrustad: /* Samisk migrasjon */

2025-04-30T07:56:49Z

Samisk migrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 2:		Linje 2:

	== Samisk migrasjon ==		== Samisk migrasjon ==
	[[Sápmi]] strekker seg over fire nasjonalstater, der de østligste samiske områdene dekker det som ble Russland. Mange samiske grupper har levd i grenseområder, og blant annet har [[skoltesamer\|skoltesamene]] i [[Neiden]], [[Pasvik]] og [[Petsjenga]] praktisert sesongmessige flyttinger i områder som etter hvert - med grensetraktaten i 1826 - ble delt mellom Russland og Norge<ref>Pareli, Leif 2004, side 84 i i ''Norge-Russland''.</ref>.		[[Sápmi]] strekker seg over fire nasjonalstater, der de østligste samiske områdene dekker det som ble [[Russland]]. Mange samiske grupper har levd i grenseområder, og blant annet har [[skoltesamer\|skoltesamene]] i [[Neiden]], [[Pasvik]] og [[Petsjenga]] praktisert sesongmessige flyttinger i områder som etter hvert - med grensetraktaten i 1826 - ble delt mellom Russland og Norge<ref>Pareli, Leif 2004, side 84 i i ''Norge-Russland''.</ref>.

	== Pomorhandelen ==		== Pomorhandelen ==

Kallrustad: se også

2025-04-30T07:56:33Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 07:56
Linje 19:		Linje 19:
	*''Norge-Russland''. Utg. Scandinavian Academic Press. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070848082}}.		*''Norge-Russland''. Utg. Scandinavian Academic Press. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070848082}}.
	* Vestheim, Øivind. ''Russlandsfarten''. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022009518}}.		* Vestheim, Øivind. ''Russlandsfarten''. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022009518}}.

			== Se også ==

			*[[Kjeldearkiv:Fremmedboka på Nyrud\|Fremmedboka på Nyrud]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad: /* Kolanordmennene */

2025-04-30T07:53:39Z

Kolanordmennene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 07:53
Linje 8:		Linje 8:

	== Kolanordmennene ==		== Kolanordmennene ==
	På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola, var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.		På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola, var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.

	== Russlandsfarten ==		== Russlandsfarten ==

Kallrustad: /* Kolanordmennene */

2025-04-30T07:51:56Z

Kolanordmennene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 8:		Linje 8:

	== Kolanordmennene ==		== Kolanordmennene ==
	På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.		På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola, var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.

	== Russlandsfarten ==		== Russlandsfarten ==

Kallrustad: /* 1800-tallet */

2025-04-30T07:50:14Z

1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 07:50
Linje 7:		Linje 7:
	[[Pomorhandel]] var handel fra tidlig 1700-tall og framover som i Nord-Norge av russiske kjøpmenn. Den førte til tett kontakt mellom enkelte lokalsamfunn, og i noen tilfeller til migrasjon.		[[Pomorhandel]] var handel fra tidlig 1700-tall og framover som i Nord-Norge av russiske kjøpmenn. Den førte til tett kontakt mellom enkelte lokalsamfunn, og i noen tilfeller til migrasjon.

	== ~~1800-tallet~~ ==		== Kolanordmennene ==
	På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.		På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme<ref>Jurtsjenko 2004: Nordmenn i Murman på 1800-tallet, side 108 i ''Norge-Russland''.</ref>. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet<ref>Jentoft, Morten 2004, side 109 i ''Norge-Russland''.</ref>. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.

Kallrustad: lenke til artikkel om kolanordmenn

2025-04-15T07:25:50Z

lenke til artikkel om kolanordmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:25
Linje 18:		Linje 18:
	==Kilder==		==Kilder==
	*''Norge-Russland''. Utg. Scandinavian Academic Press. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070848082}}.		*''Norge-Russland''. Utg. Scandinavian Academic Press. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070848082}}.

	* Vestheim, Øivind. ''Russlandsfarten''. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022009518}}.		* Vestheim, Øivind. ''Russlandsfarten''. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022009518}}.

			== Eksterne lenker ==
			*[https://sod-frontend-stage.slektogdata.no/nb/minnemonumenter-over-kolanordmenn Slekt og Data: «Minnemonumenter over kolanordmenn».]

	[[Kategori: Utvandring\|Russland]]		[[Kategori: Utvandring\|Russland]]
	[[Kategori: Russland]]		[[Kategori: Russland]]
			{{bm}}

PaulVIF på 18. mar. 2025 kl. 15:28

2025-03-18T15:28:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 15:28
Linje 22:		Linje 22:


	[[Kategori: Utvandring]]		[[Kategori: Utvandring\|Russland]]
	[[Kategori: Russland]]		[[Kategori: Russland]]