Utvandring til Sør-Afrika - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 20. jun. 2025 kl. 09:37

2025-06-20T09:37:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:37
Linje 59:		Linje 59:
	* Olsen, Marthe-Berg: [https://forskning.no/samfunnsgeografi-historie-samfunnskunnskap/nordmenn-skodde-seg-pa-kolonisystemet/573661 «Nordmenn skodde seg på kolonisystemet»], forskning.no.		* Olsen, Marthe-Berg: [https://forskning.no/samfunnsgeografi-historie-samfunnskunnskap/nordmenn-skodde-seg-pa-kolonisystemet/573661 «Nordmenn skodde seg på kolonisystemet»], forskning.no.
	* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].		* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].

	~~[[Kategori:Utvandring\|Sør-Afrika]]~~
	[[Kategori:Sør-Afrika]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Migrasjon]]

PaulVIF på 12. mar. 2025 kl. 10:06

2025-03-12T10:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 10:06
Linje 60:		Linje 60:
	* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].		* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].

	[[Kategori:Utvandring]]		[[Kategori:Utvandring\|Sør-Afrika]]
	[[Kategori:Sør-Afrika]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Andre verdenskrig */

2025-01-30T07:16:30Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 07:16
Linje 31:		Linje 31:
	I Norge, som i blant annet Nederland, Tyskland og Sverige, var det mest sympati for boerne. Blant de som ga offentlig støtte til boerne var [[Rasmus Steinsvik]] i ''[[Den 17de Mai]]'', [[Halvdan Koht]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], partiet [[Venstre]] og [[Jacob S. Worm-Müller]]. ''[[Morgenbladet]]'' stilte seg på britenes side, og også [[Henrik Ibsen]] kom med pro-britiske uttalelser. De som støtta boerne så på krigen som en frihetskamp mot den britiske kolonimakta.		I Norge, som i blant annet Nederland, Tyskland og Sverige, var det mest sympati for boerne. Blant de som ga offentlig støtte til boerne var [[Rasmus Steinsvik]] i ''[[Den 17de Mai]]'', [[Halvdan Koht]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], partiet [[Venstre]] og [[Jacob S. Worm-Müller]]. ''[[Morgenbladet]]'' stilte seg på britenes side, og også [[Henrik Ibsen]] kom med pro-britiske uttalelser. De som støtta boerne så på krigen som en frihetskamp mot den britiske kolonimakta.

	==~~Andre~~ verdenskrig==		==Første verdenskrig==

	Også i [[~~andre~~ verdenskrig]] ble nordmenn involvert. Man kjenner til omkring femten norskætta soldater i de britiske styrkene som inntok Tysk Sørvest-Afrika, ([[Namibia]]), og ~~omkrign~~ ti som deltok i angrepet på Tysk Øst-Afrika ([[Tanzania]] unntatt [[Zanzibar]], [[Rwanda]] og [[Burundi]]). Den eneste falne man kjenner er [[Oluf Dahle]], som var sønn av to norskfødte innvandrere.		Også i [[første verdenskrig]] ble nordmenn involvert. Man kjenner til omkring femten norskætta soldater i de britiske styrkene som inntok Tysk Sørvest-Afrika, ([[Namibia]]), og omkring ti som deltok i angrepet på Tysk Øst-Afrika ([[Tanzania]] unntatt [[Zanzibar]], [[Rwanda]] og [[Burundi]]). Den eneste falne man kjenner er [[Oluf Dahle]], som var sønn av to norskfødte innvandrere.

	==Kolonisering og apartheid==		==Kolonisering og apartheid==

Cnyborg på 19. des. 2024 kl. 13:50

2024-12-19T13:50:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 13:50
Linje 60:		Linje 60:
	* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].		* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].

	[[Kategori:~~Migrasjon~~]]		[[Kategori:Utvandring]]
	[[Kategori:Sør-Afrika]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke

2023-11-23T10:01:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}
	'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>		'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn [[utvandringa til Nord-Amerika]] og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>

	==Hvor mange og hvorfra?==		==Hvor mange og hvorfra?==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:45:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:45
Linje 60:		Linje 60:
	* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].		* Aase, Lars: ''Migrasjon, misjon og mammon : en nærstudie av sørlandsk utvandring til Sør-Afrika i perioden 1849-1920''. Masteroppgave i historie. Universitetet i Aghder. 2010. [http://hdl.handle.net/11250/139492 Digital versjon].

	[[~~kategori~~:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Sør-Afrika]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Durban */

2020-10-05T07:39:35Z

Durban

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:39
Linje 21:		Linje 21:
	Mens Marburg-settlementet var en norsk koloni, var det i Durban man kunne finne den største norske bosetningen. At nordmenn slo seg ned i en kystby er ikke så merkelig - og spesielt ikke at migranter fra sørlandskysten gjorde det. Flere ble involvert i hvalfangst, og tjente gode penger på det.		Mens Marburg-settlementet var en norsk koloni, var det i Durban man kunne finne den største norske bosetningen. At nordmenn slo seg ned i en kystby er ikke så merkelig - og spesielt ikke at migranter fra sørlandskysten gjorde det. Flere ble involvert i hvalfangst, og tjente gode penger på det.

	Også i Durban satte nordmenn et visst preg på samfunnet. I 1884 kom en notis i norske aviser (se bilde) om at det var oppretta en skandinavisk menighet i byen, og at den hadde gudstjenester på norsk.<ref>Notis i ''Haugesunds Budstikke'' 1884-07-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18840726_5_60_1}}</ref> Dette skjedde åtte år før [[~~Sjømmanskirken~~]] etablerte seg i Durban i 1892. Det norske miljøet i Durban hadde også et eget blad, ''[[Fram (Sør-Afrika)\|Fram]]''.		Også i Durban satte nordmenn et visst preg på samfunnet. I 1884 kom en notis i norske aviser (se bilde) om at det var oppretta en skandinavisk menighet i byen, og at den hadde gudstjenester på norsk.<ref>Notis i ''Haugesunds Budstikke'' 1884-07-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18840726_5_60_1}}</ref> Dette skjedde åtte år før [[Sjømannskirken]] etablerte seg i Durban i 1892. Det norske miljøet i Durban hadde også et eget blad, ''[[Fram (Sør-Afrika)\|Fram]]''.

	Fordi det var en norsk tilstedeværelse i Durban ble dette det vanlige stedet å sende norske misjonærbarn som skulle gå på skole. Forholdene på misjonsstasjonene var ofte nokså enkle, og mange foretrakk å få barna inn på en norsk skole i byen. Nordmennene i Sør-Afrika samla inn penger til et internat hvor disse barna kunne bo.		Fordi det var en norsk tilstedeværelse i Durban ble dette det vanlige stedet å sende norske misjonærbarn som skulle gå på skole. Forholdene på misjonsstasjonene var ofte nokså enkle, og mange foretrakk å få barna inn på en norsk skole i byen. Nordmennene i Sør-Afrika samla inn penger til et internat hvor disse barna kunne bo.

Cnyborg: la til avsnitt om Durban

2020-10-05T07:19:36Z

la til avsnitt om Durban

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}
	~~{{thumb\|Norsk menighet i Durban 1884.JPG\|Notis fra ''Haugesund Budstikke'' i 1884, om at det var oppretta en norskspråklig menighet i Durban.}}~~		'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>

	==Hvor mange og hvorfra?==		==Hvor mange og hvorfra?==
Linje 16:		Linje 15:

	Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der.		Jordbruket var det som nevnt ikke lett å leve av, men gullgruvene i Witwatersrand ga jobbmuligheter fra 1886, og flere av de norske kolonistene fikk seg arbeid der.

			==Durban==

			{{thumb\|Norsk menighet i Durban 1884.JPG\|Notis fra ''Haugesund Budstikke'' i 1884, om at det var oppretta en norskspråklig menighet i Durban.}}
			Mens Marburg-settlementet var en norsk koloni, var det i Durban man kunne finne den største norske bosetningen. At nordmenn slo seg ned i en kystby er ikke så merkelig - og spesielt ikke at migranter fra sørlandskysten gjorde det. Flere ble involvert i hvalfangst, og tjente gode penger på det.

			Også i Durban satte nordmenn et visst preg på samfunnet. I 1884 kom en notis i norske aviser (se bilde) om at det var oppretta en skandinavisk menighet i byen, og at den hadde gudstjenester på norsk.<ref>Notis i ''Haugesunds Budstikke'' 1884-07-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18840726_5_60_1}}</ref> Dette skjedde åtte år før [[Sjømmanskirken]] etablerte seg i Durban i 1892. Det norske miljøet i Durban hadde også et eget blad, ''[[Fram (Sør-Afrika)\|Fram]]''.

			Fordi det var en norsk tilstedeværelse i Durban ble dette det vanlige stedet å sende norske misjonærbarn som skulle gå på skole. Forholdene på misjonsstasjonene var ofte nokså enkle, og mange foretrakk å få barna inn på en norsk skole i byen. Nordmennene i Sør-Afrika samla inn penger til et internat hvor disse barna kunne bo.

	==Boerkrigen==		==Boerkrigen==
Linje 40:		Linje 48:

	[[Strømmen Trævarefabrik]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i Sør-Afrika.		[[Strømmen Trævarefabrik]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i Sør-Afrika.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: + bilde

2020-10-05T07:10:07Z

+ bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra [[Strømmen Trævarefabrik]] i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på [[Romerike]] leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.\|Ukjent/Colin Johnstone}}</onlyinclude>
	'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>		{{thumb\|Norsk menighet i Durban 1884.JPG\|Notis fra ''Haugesund Budstikke'' i 1884, om at det var oppretta en norskspråklig menighet i Durban.}}
			<onlyinclude>'''[[Utvandring til Sør-Afrika\|Utvandringa til Sør-Afrika]]''' var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til [[Sør-Afrika]]. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. </onlyinclude>

	==Hvor mange og hvorfra?==		==Hvor mange og hvorfra?==

Cnyborg: fjerna duplisering av bilde

2020-10-05T07:03:28Z

fjerna duplisering av bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:03
Linje 34:		Linje 34:
	==Norske spor i Sør-Afrika==		==Norske spor i Sør-Afrika==

	~~{{thumb\|Sør-Afrika, Cape Town 4.jpg\|Ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town.\|Ukjent / Colin Johnstone}}~~
	Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra.		Selv om Marburg-settlementet ikke lenger er rent norsk, eksisterer fremdeles [[Norwegian Settlers Association of Marburg]]. Medlemmene feirer den 2. september hvert år «Landingsfest» til minne om dagen utvandrerne ankom selve kolonien. I dagens Port Shepstone finner man en rekke norske gatenavn, som Brauteseth Road, Ørsta Road, Aalesund Avenue, Stranda Road, King Haakon Road, Prince Olaf Road med flere. Med unntak av de kongelige navnene viser de andre til steder på Sunnmøre, der de opprinnelige kolonistene kom fra.