Uvdal stavkirke - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: /* Galleri */ + kilde

2025-10-03T07:22:23Z

Galleri: + kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 07:22
Linje 78:		Linje 78:
	Fil:Uvdal stavkirke 2019.JPG\|Motiv fra Uvdal stavkirke sommeren 2019.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uvdal stavkirke 2019.JPG\|Motiv fra Uvdal stavkirke sommeren 2019.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Uvdal stavkirke prekestol.JPG\|Interiørmotiv fra Uvdal stavkirke; prekestolen.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uvdal stavkirke prekestol.JPG\|Interiørmotiv fra Uvdal stavkirke; prekestolen.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:No-nb digibok 2012012508008 0435 1.jpg\|Portal fra Uvdal stavkirke, hentet fra [[Lorentz Dietrichson\|L. Dietrichsons]] verk ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008?page=435 De norske stavkirker]'' (1892).
			Fil:No-nb digibok 2012012508008 0434 1.jpg\|Grunnplan og tverrsnitt av Uvdal stavkirke, hentet fra [[Lorentz Dietrichson\|L. Dietrichsons]] verk ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008?page=435 De norske stavkirker]'' (1892).
			Fil:No-nb digibok 2012012508008 0434 2.jpg\|Kapitæl fra Uvdal stavkirke, hentet fra [[Lorentz Dietrichson\|L. Dietrichsons]] verk ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008?page=435 De norske stavkirker]'' (1892).
			Fil:No-nb digibok 2012012508008 0436 1.jpg\|Korbalustrade fra Uvdal stavkirke, hentet fra [[Lorentz Dietrichson\|L. Dietrichsons]] verk ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008?page=437 De norske stavkirker]'' (1892).
	</gallery>		</gallery>

Linje 88:		Linje 92:
	* {{WP-lenke\|Uvdal stavkirke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Uvdal stavkirke\|nb}}.
	* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}		* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}
			* Dietrichson, L. (Lorentz). ''De norske stavkirker''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012508008}}.{{bm}}

	[[Kategori:Stavkirker]]		[[Kategori:Stavkirker]]
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:48:48Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:48
Linje 89:		Linje 89:
	* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}		* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}

	[[~~kategori~~:Stavkirker]]		[[Kategori:Stavkirker]]
	[[~~kategori~~:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Galleri */ setter inn bilde

2023-08-07T09:25:29Z

Galleri: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:25
Linje 77:		Linje 77:
	Fil:No-nb digibok 2009062303006 0075 1.jpg\|Detaljer fra Uvdal stavkirke. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).		Fil:No-nb digibok 2009062303006 0075 1.jpg\|Detaljer fra Uvdal stavkirke. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
	Fil:Uvdal stavkirke 2019.JPG\|Motiv fra Uvdal stavkirke sommeren 2019.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Uvdal stavkirke 2019.JPG\|Motiv fra Uvdal stavkirke sommeren 2019.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Uvdal stavkirke prekestol.JPG\|Interiørmotiv fra Uvdal stavkirke; prekestolen.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ setter inn bilde

2023-08-07T09:17:00Z

Galleri: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:17
Linje 76:		Linje 76:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2009062303006 0075 1.jpg\|Detaljer fra Uvdal stavkirke. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).		Fil:No-nb digibok 2009062303006 0075 1.jpg\|Detaljer fra Uvdal stavkirke. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
			Fil:Uvdal stavkirke 2019.JPG\|Motiv fra Uvdal stavkirke sommeren 2019.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 12. jun. 2023 kl. 07:30

2023-06-12T07:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 07:30
Linje 87:		Linje 87:
	* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}		* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}

	~~[[kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Stavkirker]]		[[kategori:Stavkirker]]
	[[kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2021-12-02T14:41:26Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 14:41
Linje 72:		Linje 72:

	Døpefonten er grovt tilhogd i tre. En klebersteinskum ble funnet i deler under gulvet i 1979. Kirka har også en lysekrone i smijern fra middelalderen og øverste del av et prosesjonskors i sengotisk stil. Et røkelseskar i brone og et alterkrusifiks i forgylt kobber og emalje befinner seg på [[Kulturhistorisk museum (Oslo)\|Kulturhistorisk museum]]. Krusifikset er trolig fra Limoges. En kopi av dette er laget av sølvsmeden [[Gro Kollandsrud]].		Døpefonten er grovt tilhogd i tre. En klebersteinskum ble funnet i deler under gulvet i 1979. Kirka har også en lysekrone i smijern fra middelalderen og øverste del av et prosesjonskors i sengotisk stil. Et røkelseskar i brone og et alterkrusifiks i forgylt kobber og emalje befinner seg på [[Kulturhistorisk museum (Oslo)\|Kulturhistorisk museum]]. Krusifikset er trolig fra Limoges. En kopi av dette er laget av sølvsmeden [[Gro Kollandsrud]].

			==Galleri==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2009062303006 0075 1.jpg\|Detaljer fra Uvdal stavkirke. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
			</gallery>

	==Noter==		==Noter==

Aslak Kittelsen: /* Interiør */

2021-11-29T08:54:53Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2021 kl. 08:54
Linje 61:		Linje 61:

	==Interiør==		==Interiør==
			{{thumb\|Uvdal Kirke - no-nb digifoto 20160229 00047 NB MIT FNR 06860 A.jpg\|Interiør i kirka i 1949.\|[[Nasjonalbiblioteket]].}}

	På stavene ved koråpningen er det utskåret masker som antas å være opprinnelige. På den sekundære midtmasta fra senmiddelalderen er det skåret ut et kapitél med rankedekor.		På stavene ved koråpningen er det utskåret masker som antas å være opprinnelige. På den sekundære midtmasta fra senmiddelalderen er det skåret ut et kapitél med rankedekor.

Stigrp: pirk, retter årstall på bildet

2019-09-03T12:38:57Z

pirk, retter årstall på bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 12:38
Linje 37:		Linje 37:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	{{thumb\|Uvdal stavkirke interiørmotiv 1.jpg\|Motiv fra interiøret.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|~~2007~~}}		{{thumb\|Uvdal stavkirke interiørmotiv 1.jpg\|Motiv fra interiøret.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2019}}
	'''[[Uvdal stavkirke]]''' står i [[Kirkebygda (Uvdal)\|Kirkebygda]] i [[Uvdal]] i [[Nore og Uvdal kommune]], der den var soknekirke fram til 1893. Siden da har den vært i [[Fortidsminneforeningen]]s eie, og fungerer som museumskirke. Den dateres gjerne til slutten av 1100-tallet, og framstår etter som en [[korskirke]]. [[Uvdal kirke]], som er oppført i [[dragestil]], ble innvia i 1893 og tok over som soknekirke. På grunn av dragestilen blir de to kirkene ofte forveksla av turister.		'''[[Uvdal stavkirke]]''' står i [[Kirkebygda (Uvdal)\|Kirkebygda]] i [[Uvdal]] i [[Nore og Uvdal kommune]], der den var soknekirke fram til 1893. Siden da har den vært i [[Fortidsminneforeningen]]s eie, og fungerer som museumskirke. Den dateres gjerne til slutten av 1100-tallet, og framstår etter som en [[korskirke]]. [[Uvdal kirke]], som er oppført i [[dragestil]], ble innvia i 1893 og tok over som soknekirke. På grunn av dragestilen blir de to kirkene ofte forveksla av turister.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks kirke | målform = | bgfarge = | navn = Uvdal stavkirke | bilde = Uvdal stavkrike Numedal.jpg | bildetekst = {{byline|Bruker:Stigrp|Stig Run…

2019-09-03T09:33:11Z

Ny side: {{Infoboks kirke | målform = | bgfarge = | navn = Uvdal stavkirke | bilde = Uvdal stavkrike Numedal.jpg | bildetekst = {{byline|Bruker:Stigrp|Stig Run…

Ny side

{{Infoboks kirke
| målform =
| bgfarge =
| navn = Uvdal stavkirke
| bilde = Uvdal stavkrike Numedal.jpg
| bildetekst = {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2007}}
| altnavn =
| sted = [[Kirkebygda (Uvdal)|Kirkebygda]], [[Uvdal]]
| byggeår = 1100-tallet
| endringer = Utvida 1684, renovert 1760, retaurert 1960 og 2003
| kirkesamfunn = Før 1537: [[Den katolske kirke]]<br/>1537–1893: [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Oslo bispedømme]]<ref>Kirka ligger i dag i [[Tunsberg bispedømme]], som ble oppretta i 1947, etter at kirka gikk ut av bruk.</ref>
| prosti =
| prestegjeld =
| fellesråd =
| sokn =
| menighet =
| viet til =
| kirkegård =
| periode = [[Romansk stil|Romansk]]
| arkitekt =
| teknikk = [[Stavkirke|Stavbygg]]
| materiale = Tømmer
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| altertavle =
| orgel =
| sitteplasser = 170
| diverse =
}}
{{thumb|Uvdal stavkirke interiørmotiv 1.jpg|Motiv fra interiøret.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2007}}
'''[[Uvdal stavkirke]]''' står i [[Kirkebygda (Uvdal)|Kirkebygda]] i [[Uvdal]] i [[Nore og Uvdal kommune]], der den var soknekirke fram til 1893. Siden da har den vært i [[Fortidsminneforeningen]]s eie, og fungerer som museumskirke. Den dateres gjerne til slutten av 1100-tallet, og framstår etter som en [[korskirke]]. [[Uvdal kirke]], som er oppført i [[dragestil]], ble innvia i 1893 og tok over som soknekirke. På grunn av dragestilen blir de to kirkene ofte forveksla av turister.

==Datering==

Tømmeret i kirka har blitt [[dendrokronologi|årringsdatert]] til 1168. Analyser av treverket viser at tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirke ble bygd, hvilket betyr at den må ha blitt reist kort tid etter fellingsåret.

I 1978–1979 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse, der man fant spor etter minst én eldre bygning på stedet, trolig ei stolpekirke. I to av stolpefullene ble det funnet mynt fra tida rett etter 1100. Blant de eldste av de 552 myntene som ble funnet under kirkegulvet er noen fra [[Sverre Sigurdsson]]s tid, 1177–1202. Dette styrker en datering av kirka til andre halvdel av 1100-tallet, med spor etter en eldre bygning fra rundt 1100.

==Bygningen==

Kirka er ei enskipa midtmastkirke, av samme type som flere stavkirker i [[Numedal]] og [[Hallingdal]] fra samme periode. I senere ombygginger ble det i stor grad brukt stavteknikk; bare [[sakristi]]et fra 1819 er [[laft]]a. Selv korsarmene fra 1721–1723 er oppført som stavbygg; i andre stavkirker ser vi ofte laft i så senere ombygginger.

I løpet av middelalderen ble skipet forlenga med omkring tre meter mot vest. [[Apsis|Apsiden]] ble fjerna, og koret fikk rett avslutning. Det beholdt samme bredde som tidligere, omkring 2,6 meter mot omkring 5 meters bredde i skipet. Det ble også satt opp en ekstra midtmast der den opprinnelige vestveggen sto. Den utskårne vestportalen er fra denne ombygginga i senmiddelalderen.

Det opprinnelige koret ble revet i 1684 og gjenoppført i samme bredde som skipet. Materialene ble i stor grad gjenbrukt. Korsarmene ble som nevnt oppført 1721–1723, og samtidig ble det satt opp en takrytter over krysningspunktet.

I 1760 ble kirka panelt utvendig. Det ble lagt ny spon på takrytter og utsatte deler av taket i 2003, etter at de ikke hadde vært restaurert siden 1960.

==Vestportalen==

Vestportalen fra senmiddelalderen har utskjæringer med bladranker og drager, og en framstilling av historia om [[Gunnar Gjukesson]] fra [[Volsungesaga]]. En mindre portal som står i våpenhuset er trolig fra samme tid, og kan ha vært en del av lektoriet (se under).

==Interiør==

På stavene ved koråpningen er det utskåret masker som antas å være opprinnelige. På den sekundære midtmasta fra senmiddelalderen er det skåret ut et kapitél med rankedekor.

Det ble installert benker med utskårne vanger i 1624.

Den omfattende dekoren i kirka går tilbake til 1656 og 1684. I tverrarmene er det rokokko-elementer, som trolig er fra oppføringa i 1720-åra.

Gulvbordene fra middelalderen er delvis bevart. Den flate takhimlinga er trolig ikke opprinnelig, men det har ikke vært mulig å datere den sikkert. Da kirka ble forlenge ble det også oppført et [[lektorium]] mellom skip og kor. Etter [[reformasjonen]] ble denne flytta til vestveggen og montert som galleri for menigheten. Trolig skjedde dette tidlig på 1600-tallet.

Døpefonten er grovt tilhogd i tre. En klebersteinskum ble funnet i deler under gulvet i 1979. Kirka har også en lysekrone i smijern fra middelalderen og øverste del av et prosesjonskors i sengotisk stil. Et røkelseskar i brone og et alterkrusifiks i forgylt kobber og emalje befinner seg på [[Kulturhistorisk museum (Oslo)|Kulturhistorisk museum]]. Krusifikset er trolig fra Limoges. En kopi av dette er laget av sølvsmeden [[Gro Kollandsrud]].

==Noter==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Uvdal stavkirke|nb}}.
* Friis, Nils: ''Uvdal stavkirke forteller : funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978''. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103138037}}

[[kategori:Kirker]]
[[kategori:Stavkirker]]
[[kategori:Nore og Uvdal kommune]]
{{bm}}