Vågå prestegard - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:22Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

	Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>		Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>

	Dagens gardsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til [[1600-tallet]]. To hus fra prestegarden ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i [[1903]], og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i [[1904]]. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i [[1884]]. De ble beskrevet i [[1937]] etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:		Dagens gardsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til [[1600-tallet]]. To hus fra prestegarden ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i [[1903]], og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i [[1904]]. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i [[1884]]. De ble beskrevet i [[1937]] etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:13:48Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

	Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>		Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>

	Dagens gardsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til [[1600-tallet]]. To hus fra prestegarden ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i [[1903]], og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i [[1904]]. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i [[1884]]. De ble beskrevet i [[1937]] etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:		Dagens gardsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til [[1600-tallet]]. To hus fra prestegarden ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i [[1903]], og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i [[1904]]. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i [[1884]]. De ble beskrevet i [[1937]] etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 07:36

2024-04-29T07:36:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 07:36
Linje 29:		Linje 29:
	<br />5 '''Aurbu''' (Melkebod)		<br />5 '''Aurbu''' (Melkebod)
	<br />6 '''Vedskåle''' (Vedskur)		<br />6 '''Vedskåle''' (Vedskur)
	<br />7 '''Drengestue'''		<br />7 '''[[Drengestue]]'''
	<br />8 '''Stabur'''. Nå flyttet til vestsiden av gårdsplassen		<br />8 '''Stabur'''. Nå flyttet til vestsiden av gårdsplassen
	<br />9 '''Stall'''.		<br />9 '''Stall'''.

Arnfinn Kjelland: Vågå ligg i gamle Oppland, nå Innlandet...

2023-08-02T15:50:24Z

Vågå ligg i gamle Oppland, nå Innlandet...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 15:50
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Vågå kommune]]		\| kommune = [[Vågå kommune]]
	\| fylke = [[~~Agder~~ fylke\|~~Agder~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 66		\| gnr = 66
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: infoboks

2023-08-02T08:59:53Z

infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|03_Prestegaarden_Tunet.jpg|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
 {{thumb|03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.|Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}
-'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.
+'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.
 Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:15

2017-08-02T11:15:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}		<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
			{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.\|Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}
	'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

Linje 31:		Linje 32:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]

	[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg\|thumb\|left\|300px\|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]		[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg\|thumb\|left\|300px\|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:14

2017-08-02T11:14:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
			'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

	Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>		Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>
Linje 30:		Linje 31:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]		[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:14

2017-08-02T11:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:14
Linje 30:		Linje 30:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	~~[[Bilde:Oversiktstegning_V%C3%A5g%C3%A5_Presteg%C3%A5rd.jpg\|thumb\|left\|600px\|Oversiktstegning av bygningene omkring 1884.<br />{{byline\|Skisse av K. Holmboe}}]]~~

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]		[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-11T22:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 22:23
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Vågå Prestegård til Vågå prestegard

2015-01-08T08:29:13Z

Kallrustad flyttet siden Vågå Prestegård til Vågå prestegard

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:29
(Ingen forskjell)