Vålerenga (strøk) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – « idag » til « i dag »

2026-07-17T13:38:01Z

Teksterstatting – « idag » til « i dag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 13:38
Linje 62:		Linje 62:
	I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Trikken gikk da opp [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og ned Vålerengata.		I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Trikken gikk da opp [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og ned Vålerengata.

	Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. Trikkelinjene ble lagt ned da [[T-banen]] åpnet, og rutene trafikeres ~~idag~~ av bussrute nr 37, Helsfyr–Nydalen.		Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. Trikkelinjene ble lagt ned da [[T-banen]] åpnet, og rutene trafikeres i dag av bussrute nr 37, Helsfyr–Nydalen.

	2. august 1958 var det en [[Trikkebrannen i Strømsveien\|større trikkebrann]] på hjørnet av [[Totengata]] og Strømsveien, hvor fem mennesker døde og bygningen i Totengata 1 fikk store skader.		2. august 1958 var det en [[Trikkebrannen i Strømsveien\|større trikkebrann]] på hjørnet av [[Totengata]] og Strømsveien, hvor fem mennesker døde og bygningen i Totengata 1 fikk store skader.

PaulVIF: /* Bebyggelse */

2026-03-06T10:47:41Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 10:47
Linje 17:		Linje 17:

	På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>		På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>

			[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 33 og rant gjennoom Vålerenga i området ved [[Vålerenggata \|Vålerenggata]]. Bekken ble lagt i [[kulvert]] fra Vålerenggata til [[Enebakkveien (Oslo og Nordre Follo)\|Enebakkveien]] og jernbanen i 1879, videre til utløpet i [[Alna]] ved [[Svendengen teglverk]] i 1885.

	Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder.		Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder.

Leharu: Lagt til bilde

2026-01-19T11:40:59Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Danmarks gate 040317.JPG\|Danmarks gate sett fra parken ved Vålerenga kirke.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Etterstadgata oversikt 040128.JPG\|Vinter i Etterstadgata.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Etterstadgata oversikt 040128.JPG\|Vinter i Etterstadgata.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>

Leharu: Lagt til bilde

2026-01-19T10:58:11Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Etterstadgata oversikt 040128.JPG\|Vinter i Etterstadgata.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Bykart Kristiana Vaalerengen-1911.jpg\|Kart over Vålerenga sogn i 1911.}}		{{thumb\|Bykart Kristiana Vaalerengen-1911.jpg\|Kart over Vålerenga sogn i 1911.}}<onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]''', tidligere skrevet ''Vålerengen'', er et strøk i [[Oslo]], i [[Bydel Gamle Oslo]]. Navnet er fra [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).
			'''[[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]''', tidligere skrevet ''Vålerengen'', er et strøk i [[Oslo]], i [[Bydel Gamle Oslo]]. Navnet er fra [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Avgrensning ==		== Avgrensning ==

Simen1995: typo fix

2025-05-02T16:59:51Z

typo fix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 16:59
Linje 27:		Linje 27:

	== Arbeidsplasser ==		== Arbeidsplasser ==
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på Vålerenga til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet ~~var~~ var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på Vålerenga til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket.		Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:00

2024-08-05T13:00:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:00
Linje 11:		Linje 11:
	<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]].		<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]].

	Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]] som da var eid av overrettssaksfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende murtvang, var byggehastigheten også i dette området svært omfattende.		Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]] som da var eid av overrettssaksfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende [[murtvang]], var byggehastigheten også i dette området svært omfattende.

	På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>		På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Arbeidsplasser */

2024-05-18T11:25:23Z

Arbeidsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:25
Linje 27:		Linje 27:

	== Arbeidsplasser ==		== Arbeidsplasser ==
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på Vålerenga til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på Vålerenga til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket.		Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket.

Inger-Marit på 20. feb. 2023 kl. 13:38

2023-02-20T13:38:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 13:38
Linje 87:		Linje 87:
	* ''Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse.'' Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4		* ''Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse.'' Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4
	* Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. ''Oslo. En arkitekturguide.'' Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8		* Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. ''Oslo. En arkitekturguide.'' Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8
			* Gjerdalen, Bjørn Arild og Schaufler, Reiner: ''Knivstikkergata. Den beryktede Totengata på Vålerenga.'' Vålerenga historielag, 2021.

	{{Artikkelkoord\|59.90821\|N\|10.78721\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.90821\|N\|10.78721\|Ø}}

PaulVIF: /* Bebyggelse */

2020-07-02T18:46:24Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 18:46
Linje 21:		Linje 21:
	Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen og strøket var en del av Kristiania og underlagt murtvangen, ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen.		Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen og strøket var en del av Kristiania og underlagt murtvangen, ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen.

			== Saneringsplaner ==
	De første saneringsplanene av den gamle trehusbebyggelsen kom i 1929, og det ble utarbeidet flere planer for trafikkavviklingen og for en fornyelse av boligmassen i strøket. Som så mange andre store saneringsplaner i Oslo i [[mellomkrigstiden]] ble disse stoppet av [[andre verdenskrig]] med tilhørende gjenreisningsoppgaver etter denne.		De første saneringsplanene av den gamle trehusbebyggelsen kom i 1929, og det ble utarbeidet flere planer for trafikkavviklingen og for en fornyelse av boligmassen i strøket. Som så mange andre store saneringsplaner i Oslo i [[mellomkrigstiden]] ble disse stoppet av [[andre verdenskrig]] med tilhørende gjenreisningsoppgaver etter denne.

PaulVIF: /* Bebyggelse */

2020-07-02T18:45:46Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 18:45
Linje 9:		Linje 9:
	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==
	{{thumb\|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg\|[[Danmarks gate (Oslo)\|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg\|[[Danmarks gate (Oslo)\|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. ~~Dette~~ var hovedsakelig ~~på jordveien til~~ [[~~Vålerengen hovedgård~~]] ~~som da var eid av overrettssaksfører~~ [[~~Carl Christian Salomonsen~~]] ~~(1825-1910) og som sto bak utparselleringen og deler av utbyggingen~~.		<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]].

	~~Mange~~ av de som ~~bosatte seg på Vålerenga var håndverkere~~, ~~vognmenn, dreiv~~ med ~~småindustri eller levde av dyrehold~~, ~~og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet~~.		Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]] som da var eid av overrettssaksfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende murtvang, var byggehastigheten også i dette området svært omfattende.

	~~Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]].~~ På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>		På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>

	Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder.		Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Danmarks gate 040317.JPG\|Danmarks gate sett fra parken ved Vålerenga kirke.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Etterstadgata oversikt 040128.JPG\|Vinter i Etterstadgata.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Etterstadgata oversikt 040128.JPG\|Vinter i Etterstadgata.\|Leif-Harald Ruud\|2004}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vålerengen og Etterstadslottet luftfoto 1930.PNG\|Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. [[Etterstadslottet]] under oppføring.\|[[Karl Harstad]]\|1930}}</onlyinclude>