Våpenskjoldhornet - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: litt småfiks

2025-08-28T12:09:53Z

litt småfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|DMR-232180.jpg\|«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.\|[[Nationalmuseet]]/		<onlyinclude>{{thumb\|DMR-232180.jpg\|«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.\|[[Nationalmuseet]]/Inger Marie Helgasdatter Mulvad.}}
	Inger Marie Helgasdatter Mulvad\|}}		'''[[Våpenskjoldhornet]]''', også kalt ''Det norske kongehornet'' og ''Kongshornet'', er et [[drikkehorn]] av [[urokse]] med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den dansk-norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i [[København]], seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.</onlyinclude>
	'''[[~~«Våpenskjoldhornet»~~]]''', også kalt ~~«Det~~ norske ~~kongehornet»~~ og ~~«Kongshornet»~~, er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den ~~Dansk~~-~~Norske~~ kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i [[København]], seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.</onlyinclude>

			== Beskrivelse ==
	«Våpenskjoldhornet» har åtte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av blant andre riksantikvar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (H-K) og Asgaut Steinnes. Steinnes regnet med fire norske og tre svenske våpenskjold, i tillegg til kongevåpenet på randbeslaget.		«Våpenskjoldhornet» har åtte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av blant andre riksantikvar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (H-K) og Asgaut Steinnes. Steinnes regnet med fire norske og tre svenske våpenskjold, i tillegg til kongevåpenet på randbeslaget.
	# Hjort og pilspiss, Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt. (H-K: Ukjent)		# Hjort og pilspiss, Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt. (H-K: Ukjent)
Linje 16:		Linje 16:
	Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.<ref>Fossberg 1997: 22.</ref>		Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.<ref>Fossberg 1997: 22.</ref>

			== Datering og bakgrunn ==
	Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Mens de to førstnevnte ville datere det til tredje fjerdedel av århundret, mente Kielland at hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Kielland antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>		Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Mens de to førstnevnte ville datere det til tredje fjerdedel av århundret, mente Kielland at hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Kielland antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>

Linje 21:		Linje 22:

	Leif Løberg har lansert en geneaologisk basert teori om at våpenskjoldene var anevåpen tilhørende [[Agnes Sigurdsdatter]] (ca. 1350–senest 1409), oldebarn av [[Håkon V Magnusson]], arving til [[Sudrheimgodset\|Sudreimgodset]] og gift med [[Jon Marteinsson]]. Våpnene skulle dermed representere slekter heller enn individer. Løberg identifiserte blant annet [[Agnes Håkonsdatter\|Agnes]] kongsdatters ukjente mor som tilhørende Hestbøætten. Han ga det navnet ''Sudreimhornet''.<ref>Løberg 1960.</ref> Basert på Løbergs analyse, daterte Grieg hornet til siste halvdel av 1300-tallet.<ref>Grieg 1964: 86.</ref> Teorien har ellers fått liten utbredelse.		Leif Løberg har lansert en geneaologisk basert teori om at våpenskjoldene var anevåpen tilhørende [[Agnes Sigurdsdatter]] (ca. 1350–senest 1409), oldebarn av [[Håkon V Magnusson]], arving til [[Sudrheimgodset\|Sudreimgodset]] og gift med [[Jon Marteinsson]]. Våpnene skulle dermed representere slekter heller enn individer. Løberg identifiserte blant annet [[Agnes Håkonsdatter\|Agnes]] kongsdatters ukjente mor som tilhørende Hestbøætten. Han ga det navnet ''Sudreimhornet''.<ref>Løberg 1960.</ref> Basert på Løbergs analyse, daterte Grieg hornet til siste halvdel av 1300-tallet.<ref>Grieg 1964: 86.</ref> Teorien har ellers fått liten utbredelse.


	==Referanser==		==Referanser==
Linje 33:		Linje 33:
	* Løberg, Leif 1960, «Norske heraldiske horn». ''By og bygd. Norsk folkemuseums årbok 1958–59''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581142_001}}.		* Løberg, Leif 1960, «Norske heraldiske horn». ''By og bygd. Norsk folkemuseums årbok 1958–59''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581142_001}}.
	* Steinnes, Asgaut. 1968. «Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum». ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 21/3: 201–244.		* Steinnes, Asgaut. 1968. «Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum». ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 21/3: 201–244.


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/~~mom~~/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].		* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/dmr/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].
	~~{{Bm}}~~

	[[Kategori:Museumsgjenstander]]		[[Kategori:Museumsgjenstander]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{Bm}}

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden «Våpenskjoldhornet» til Våpenskjoldhornet: lettere uten anførselstegn

2025-08-28T12:03:12Z

Aslak Kittelsen flyttet siden «Våpenskjoldhornet» til Våpenskjoldhornet: lettere uten anførselstegn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 12:03
(Ingen forskjell)

Havre: Kilde, innhold og rettinger

2024-04-02T13:43:57Z

Kilde, innhold og rettinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 13:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[«Våpenskjoldhornet»]]''', også kalt «Det norske kongehornet» og «Kongshornet», er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den Dansk-Norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i [[København]], seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.</onlyinclude>		'''[[«Våpenskjoldhornet»]]''', også kalt «Det norske kongehornet» og «Kongshornet», er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den Dansk-Norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i [[København]], seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.</onlyinclude>

	«Våpenskjoldhornet» har ~~fire norske og tre svenske graverte~~ våpenskjold langs munningen, i tillegg til et ~~norsk~~ våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av riksantikvar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]]:		«Våpenskjoldhornet» har åtte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av blant andre riksantikvar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (H-K) og Asgaut Steinnes. Steinnes regnet med fire norske og tre svenske våpenskjold, i tillegg til kongevåpenet på randbeslaget.
	# Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt.		# Hjort og pilspiss, Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt. (H-K: Ukjent)
	# Kors, Jon Bjarnesson, fehirde og riksråd.		# Kors, Jon Bjarnesson, fehirde og riksråd. (H-K: Ukjent, muligens Gunnar Tharaldsson Kanes)
	# Griff, Bjarne Erlingsson til Bjarkøy, baron og riksråd.		# Griff, [[Bjarne Erlingsson]] til [[Bjarkøygodset\|Bjarkøy]], baron og riksråd. (H-K: Ukjent medlem av Bjarkøyætten)
	# Løve med øks, kong [[Håkon V Magnusson]].		# Løve med øks, kong [[Håkon V Magnusson]]. (H-K: Kongevåpenet)
	# Hafthor Jonson til ~~Suderheim~~, baron og riksråd.		# Rose, [[Havtore Jonsson\|Hafthor Jonson]] til Sudreim, baron og riksråd. (H-K: Jon Havtoresson)
	# Vidkun Erlingsson, baron og riksråd, eller sønnen drottsete Erling Vidkunsson til Storreim.		# Løve med sverd, Vidkun Erlingsson, baron og riksråd, eller sønnen drottsete Erling Vidkunsson til Storreim. (H-K: Håkon Sigurdssøn)
	# Ogmund Sigurdsson av ~~Hestbo~~, baron.		# Krysslagte liljestaver, uvisst. (H-K: Antakelig utlending)
	# Galte, slekten [[Galtung]]		# Vinget pilspiss, Ogmund Sigurdsson av Hestbø, baron. (H-K: Ogmund Finsson av Hestbøætten)
			# Galte og muslingskall, slekten [[Galtung]]. (H-K: Ukjent medlem av slekten)

	Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.<ref>Fossberg 1997: 22.</ref>		Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.<ref>Fossberg 1997: 22.</ref>

	Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Kielland ~~mente~~ hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. ~~Han~~ antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>		Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Mens de to førstnevnte ville datere det til tredje fjerdedel av århundret, mente Kielland at hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Kielland antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>

	Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet, som har sitt navn preget på det andre hornet med kongevåpen. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.<ref>Fossberg, op.cit.</ref>		Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet, som har sitt navn preget på det andre hornet med kongevåpen. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.<ref>Fossberg, op.cit.</ref>

			Leif Løberg har lansert en geneaologisk basert teori om at våpenskjoldene var anevåpen tilhørende [[Agnes Sigurdsdatter]] (ca. 1350–senest 1409), oldebarn av [[Håkon V Magnusson]], arving til [[Sudrheimgodset\|Sudreimgodset]] og gift med [[Jon Marteinsson]]. Våpnene skulle dermed representere slekter heller enn individer. Løberg identifiserte blant annet [[Agnes Håkonsdatter\|Agnes]] kongsdatters ukjente mor som tilhørende Hestbøætten. Han ga det navnet ''Sudreimhornet''.<ref>Løberg 1960.</ref> Basert på Løbergs analyse, daterte Grieg hornet til siste halvdel av 1300-tallet.<ref>Grieg 1964: 86.</ref> Teorien har ellers fått liten utbredelse.


Linje 25:		Linje 27:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Fossberg, Jorunn. ''Arvesølvet''. Utg. Orfeus~~. 1997~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121604086}}.		* Fossberg, Jorunn. 1997. ''Arvesølvet''. Utg. Orfeus. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121604086}}.
	* Grieg, Sigurd. ''Kulturhistoriske streiftog''. Utg. Tanum. ~~1950~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2008042300019~~}}.		* Grieg, Sigurd. 1950. ''Kulturhistoriske streiftog''. Utg. Tanum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042300019}}.
	* Kielland, Thor. ''Norsk guldsmedkunst i middelalderen''. Utg. Steenske forlag. ~~1927~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2015052208180~~}}.		* Grieg, Sigurd. 1964. «Gullsmedinteriører i det gamle Oslo». ''Maihaugen 1961–1963''. Utg. De Sandvigske samlinger. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014032706090}}.
			* Kielland, Thor. 1927. ''Norsk guldsmedkunst i middelalderen''. Utg. Steenske forlag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052208180}}.
			* Løberg, Leif 1960, «Norske heraldiske horn». ''By og bygd. Norsk folkemuseums årbok 1958–59''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021581142_001}}.
			* Steinnes, Asgaut. 1968. «Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum». ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' 21/3: 201–244.


	==~~Ekstere~~ lenker==		==Eksterne lenker==
	* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/mom/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].		* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/mom/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:37:32Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:37
Linje 31:		Linje 31:

	==Ekstere lenker==		==Ekstere lenker==
	* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/mom/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].		* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/mom/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].
			{{Bm}}

	[[Kategori:Museumsgjenstander]]		[[Kategori:Museumsgjenstander]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Havre: kilde

2023-10-13T14:24:57Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 14:24
Linje 17:		Linje 17:
	Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Kielland mente hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Han antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>		Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Kielland mente hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Han antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>

	Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.<ref>Fossberg, op.cit.</ref>		Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet, som har sitt navn preget på det andre hornet med kongevåpen. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.<ref>Fossberg, op.cit.</ref>



	==Referanser==		==Referanser==
Linje 25:		Linje 27:
	* Fossberg, Jorunn. ''Arvesølvet''. Utg. Orfeus. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121604086}}.		* Fossberg, Jorunn. ''Arvesølvet''. Utg. Orfeus. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121604086}}.
	* Grieg, Sigurd. ''Kulturhistoriske streiftog''. Utg. Tanum. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042300019}}.		* Grieg, Sigurd. ''Kulturhistoriske streiftog''. Utg. Tanum. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042300019}}.
			* Kielland, Thor. ''Norsk guldsmedkunst i middelalderen''. Utg. Steenske forlag. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052208180}}.

Havre: Ny side: {{thumb|DMR-232180.jpg|«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.|Nationalmuseet/ Inger Marie Helgasdatter Mulvad|}…

2023-10-13T14:06:23Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|DMR-232180.jpg|«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.|Nationalmuseet/ Inger Marie Helgasdatter Mulvad|}…

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|DMR-232180.jpg|«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.|[[Nationalmuseet]]/
Inger Marie Helgasdatter Mulvad|}}
'''[[«Våpenskjoldhornet»]]''', også kalt «Det norske kongehornet» og «Kongshornet», er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den Dansk-Norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i [[København]], seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.</onlyinclude>

«Våpenskjoldhornet» har fire norske og tre svenske graverte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et norsk våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av riksantikvar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]]:
# Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt.
# Kors, Jon Bjarnesson, fehirde og riksråd.
# Griff, Bjarne Erlingsson til Bjarkøy, baron og riksråd.
# Løve med øks, kong [[Håkon V Magnusson]].
# Hafthor Jonson til Suderheim, baron og riksråd.
# Vidkun Erlingsson, baron og riksråd, eller sønnen drottsete Erling Vidkunsson til Storreim.
# Ogmund Sigurdsson av Hestbo, baron.
# Galte, slekten [[Galtung]]

Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.<ref>Fossberg 1997: 22.</ref>

Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Kielland mente hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Han antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.<ref>Grieg 1950: 118.</ref>

Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.<ref>Fossberg, op.cit.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Fossberg, Jorunn. ''Arvesølvet''. Utg. Orfeus. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008121604086}}.
* Grieg, Sigurd. ''Kulturhistoriske streiftog''. Utg. Tanum. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042300019}}.

==Ekstere lenker==
* Hornet på [https://samlinger.natmus.dk/mom/object/45888 Nationalmuseet, Danmark].

[[Kategori:Museumsgjenstander]]
[[Kategori:Middelalderen]]