Vækerø (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:33Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 38:		Linje 38:
	* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* {{kulturminne\|163146}}		* {{kulturminne\|163146}}

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 19:01

2022-02-18T19:01:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:01
Linje 27:		Linje 27:
	Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.		Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.

	Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Stedet med utskipningshanva ble i 1649 ~~kjøpt av~~ Morten Lauritzen (Ugle) og ble ~~i 1703~~ overtatt av hans barnebarn [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.		Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Stedet med utskipningshanva ble i 1649 overdratt til [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) sammen med en rekke andre eiendommer av kongen som ikke kunne betale gjelden til ham. I 1703 ble eiendommen overtatt av hans barnebarn [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.

	Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.		Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 15:02

2022-02-18T15:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:02
Linje 27:		Linje 27:
	Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.		Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.

	Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. ~~Den~~ ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.		Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Stedet med utskipningshanva ble i 1649 kjøpt av Morten Lauritzen (Ugle) og ble i 1703 overtatt av hans barnebarn [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.

	Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.		Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.

PaulVIF på 19. nov. 2019 kl. 10:03

2019-11-19T10:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 10:03
Linje 38:		Linje 38:
	* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* {{Akersgårder 1947}}
	* {{kulturminne\|163146}}		* {{kulturminne\|163146}}

PaulVIF på 2. des. 2018 kl. 17:30

2018-12-02T17:30:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2018 kl. 17:30
Linje 31:		Linje 31:
	Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.		Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.

	Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.		Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''[[Wehrmacht#Kriegsmarine\|Marineoberkommando Norwegen]]''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.

	Bygningene og parken er vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.		Bygningene og parken er vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 10:35

2018-12-01T10:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:35
Linje 19:		Linje 19:
	\| type = [[Proprietær\|Proprietærgård]]		\| type = [[Proprietær\|Proprietærgård]]
	\| gateadr = [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260		\| gateadr = [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260
	\| postnr = ~~0277Oslo~~		\| postnr = 0277 Oslo
	}}		}}
	{{thumb\|Oslo, Drammensveien 258.jpg\|Hovedbygningen\|Roy Olsen\|2011}}		{{thumb\|Oslo, Drammensveien 258.jpg\|Hovedbygningen\|Roy Olsen\|2011}}
	{{thumb\|Oslo, Drammensveien 256.jpg\|~~Gårdsbygning~~, i dag barnehage\|Roy Olsen\|2010}}		{{thumb\|Oslo, Drammensveien 256.jpg\|Den tidligere stallen, i dag barnehage\|Roy Olsen\|2010}}
	'''[[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260.		'''[[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 10:27

2018-12-01T10:27:57Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Oslo, Drammensveien 258.jpg|Hovedbygningen|Roy Olsen|2011}}
-{{thumb|Oslo, Drammensveien 256.jpg|Gårdsbygning|Roy Olsen|2010}}
+{{thumb|Oslo, Drammensveien 256.jpg|Gårdsbygning, i dag barnehage|Roy Olsen|2010}}
 '''[[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 250 - 260.
@@ Linje 7: / Linje 29: @@
 Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.
-Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.
+Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.
 Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 09:01

2018-12-01T09:01:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo, Drammensveien 258.jpg\|Hovedbygningen\|Roy Olsen\|2011}}		{{thumb\|Oslo, Drammensveien 258.jpg\|Hovedbygningen\|Roy Olsen\|2011}}
	{{thumb\|Oslo, Drammensveien 256.jpg\|Gårdsbygning\|Roy Olsen\|2010}}		{{thumb\|Oslo, Drammensveien 256.jpg\|Gårdsbygning\|Roy Olsen\|2010}}
	'''[[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]]''' er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260.		'''[[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 250 - 260.

	Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.		Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 09:01

2018-12-01T09:01:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 09:01
Linje 5:		Linje 5:
	Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.		Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.

	Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av parken til [[Norsk Hydro]].		Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.

	Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.		Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 09:00

2018-12-01T09:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 09:00
Linje 7:		Linje 7:
	Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av parken til [[Norsk Hydro]].		Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)\|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av parken til [[Norsk Hydro]].

	Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.		Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.

	Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.		Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.