Vørterøl - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 12. nov. 2018 kl. 00:25

2018-11-12T00:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 00:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over [[Laurits August Braaten]], vørterølets opphavsmann. }}		{{thumb \| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over [[Laurits August Braaten]], vørterølets opphavsmann. }}
			{{thumb \| Vørterøl Schous bryggeri 1940.jpg\|Schous bryggeri reklamerte i en årrekke for at de sto bak vørterølet, her utsnitt fra brevhode fra 1940. }}
	'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)\|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».		'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)\|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2018-11-12T00:21:12Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 00:21
Linje 15:		Linje 15:
	* [https://snl.no/v%C3%B8rter%C3%B8l Vørterøl] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/v%C3%B8rter%C3%B8l Vørterøl] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://ringnes.no/produkter/ringnes/ringnes-vorterol/ Ringnes Vørterøl], Ringnes bryggeri.		* [https://ringnes.no/produkter/ringnes/ringnes-vorterol/ Ringnes Vørterøl], Ringnes bryggeri.
	* [https://www.aftenposten.no/norge/i/qPjmo/Det-flytende-brod «Det flytende brød» i ''Aftenposten''. Publ. 2003-05-05, lest 2018-10-24.		* [https://www.aftenposten.no/norge/i/qPjmo/Det-flytende-brod «Det flytende brød» i ''Aftenposten''. Publ. 2003-05-05, lest 2018-10-24]

	[[Kategori:Øl]]		[[Kategori:Øl]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: illustrasjon

2018-11-12T00:19:57Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 00:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over [[Laurits August Braaten]], vørterølets opphavsmann. }}
	'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)\|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».		'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)\|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».

	Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]].		Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]].

	Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var [[Laurits August Braaten]]. Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.		Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var [[Laurits August Braaten]] (1868-1952). Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.

	I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.		I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.

Stigrp: Laurits August Braaten

2018-11-12T00:18:01Z

Laurits August Braaten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 00:18
Linje 3:		Linje 3:
	Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]].		Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]].

	Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.		Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var [[Laurits August Braaten]]. Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.

	I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.		I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.

Cnyborg: Ny side: '''Vørterøl''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, malt og humle (plante)|, og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed streng...

2018-10-24T10:38:53Z

Ny side: '''Vørterøl''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, malt og humle (plante), og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed streng...

Ny side

'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».

Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]].

Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.

I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.

Flere bryggerier lager fortsatt vørterøl i Norge, og en kan også få tak i utenlandske varianter som markedsføres under navn som «Supermalt» og liknende. Markedsandelen i forhold til all omsetning av øl er allikevel på under 1 %, mot 13 % rundt 1950. Det er fortsatt en del steder tradisjon for at kvinner som nettopp har født får vørterøl på fødestuene, fordi dette ikke bare er effektiv tilføring av næring, men også stimulerer melkeproduksjonen hos ammende.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Vørterøl|nb}}.
* [https://snl.no/v%C3%B8rter%C3%B8l Vørterøl] i ''Store norske leksikon''.
* [https://ringnes.no/produkter/ringnes/ringnes-vorterol/ Ringnes Vørterøl], Ringnes bryggeri.
* [https://www.aftenposten.no/norge/i/qPjmo/Det-flytende-brod «Det flytende brød» i ''Aftenposten''. Publ. 2003-05-05, lest 2018-10-24.

[[Kategori:Øl]]
{{bm}}