Vadet (Vestre Toten gnr. 174) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koordinater, noe redigering, se også

2025-11-25T14:49:07Z

koordinater, noe redigering, se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]		[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827.\|Finchenhagen]]
	'''[[Vadet (Vestre Toten)\|Vadet]]''' er ~~et gardsbruk på~~ [[Eina]] i [[Vestre Toten kommune]].		'''[[Vadet (Vestre Toten gnr. 174)\|Vadet]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 174) rett nord for [[Eina]] sentrum i [[Vestre Toten kommune]].

	Før første oppdemningen av ~~Einavannet~~ i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor ~~jernbane-stasjonen~~). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket Vadet eller '''Vestvadet''' lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble '''Søndre Vadet''' skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og '''Vestvadet''' ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.		Før første oppdemningen av [[Einavatnet]] i 1871/72 rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor [[Eina stasjon\|jernbanestasjonen]]). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket Vadet eller '''Vestvadet''' lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble '''Søndre Vadet''' skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og '''Vestvadet''' ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.

	Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.		Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.		*Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.
			*Toten-almenningenes historie av Toten almenning. 1992.
	Toten-almenningenes historie av Toten almenning. 1992.		*Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.

	Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.

			== Se også ==
			*[[Matrikkelgarder i Vestre Toten]]
			{{artikkelkoord\|60.6305\|N\|10.59438\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Eina]]		[[Kategori:Eina]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Vadet (Vestre Toten) til Vadet (Vestre Toten gnr. 174)

2025-11-25T14:44:26Z

Kallrustad flyttet siden Vadet (Vestre Toten) til Vadet (Vestre Toten gnr. 174)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 14:44

Cnyborg på 14. jan. 2022 kl. 09:38

2022-01-14T09:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 09:38
Linje 10:		Linje 10:
	Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).		Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).

	~~===~~== Kilder~~: ===~~==		== Kilder ==
	Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.		Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Vadet til Vadet (Vestre Toten) uten å etterlate en omdirigering

2022-01-14T09:24:42Z

Kallrustad flyttet siden Vadet til Vadet (Vestre Toten) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 09:24
(Ingen forskjell)

Kallrustad: leksikalsk innledning, kategorier

2022-01-14T09:24:29Z

leksikalsk innledning, kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]		[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]
	Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket ~~'''~~Vadet~~'''~~ eller '''Vestvadet''' lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble '''Søndre Vadet''' skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og '''Vestvadet''' ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.		'''[[Vadet (Vestre Toten)\|Vadet]]''' er et gardsbruk på [[Eina]] i [[Vestre Toten kommune]].

			Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket Vadet eller '''Vestvadet''' lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble '''Søndre Vadet''' skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og '''Vestvadet''' ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.

	Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.		Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.
Linje 14:		Linje 16:

	Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.		Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Eina]]
			[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			{{bm}}

Ingeborg: Uthevet Vadet

2022-01-10T17:32:45Z

Uthevet Vadet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]		[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]
	Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket ~~V A D E T~~ (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket ~~V A D E T~~ eller ~~VESTVADET~~ lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble ~~SØNDRE VADET~~ skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og ~~VESTVADET~~ ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.		Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket Vadet (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket '''Vadet''' eller '''Vestvadet''' lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble '''Søndre Vadet''' skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og '''Vestvadet''' ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.

	Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.		Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.

Ingeborg: La til kart

2022-01-10T16:45:24Z

La til kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Toten 1827 Finckenhagens Vadet.jpg\|miniatyr\|Fra kart over Toten 1827 Finchenhagen ]]
	Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket V A D E T (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket V A D E T eller VESTVADET lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble SØNDRE VADET skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og VESTVADET ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.		Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket V A D E T (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket V A D E T eller VESTVADET lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble SØNDRE VADET skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og VESTVADET ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.

Ingeborg: La til kilder

2022-01-10T16:34:31Z

La til kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 16:34
Linje 6:		Linje 6:

	Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).		Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).

			===== Kilder: =====
			Totens bygdebok V. Folk og liv i hus, gard og grend, Ødegaard SE, Larsen H og Bækkelund B. 1998.

			Toten-almenningenes historie av Toten almenning. 1992.

			Hunnselva fra Eina til Gjøvik utgitt av Gjøvik Historielag i samarbeide med Toten historielag. 1994.

Ingeborg: La til en ny side - det kommer mer

2022-01-10T16:22:12Z

La til en ny side - det kommer mer

Ny side

Før første oppdemningen av Einavannet i 1871/72, rislet og rant «Ejne Elf» bedagelig ut fra vannet ved gardsbruket V A D E T (rett overfor jernbane-stasjonen). Vadet er et par gamle plasser ryddet i Veståssameiet som ble utskiftet i 1838. De fikk tildelt 600 mål skog. I 1854 ble plassen gitt festeseddel fra Ole Pedersen Borstuen Sivesind til Hans Johannessen Gamme og Ole Johannessen Lae(TBB V s. 105, 30). Bruket V A D E T eller VESTVADET lå i 1865 under gården Gamme og var bebodd av husmansfolk. I 1865 ble SØNDRE VADET skyldsatt, et skogstykke på 600 mål ble solgt i 1883 og VESTVADET ble først skyldsatt i 1913. Det var imidlertid markert to plasser på Vadet på kartet i 1827.

Bruket Vadet ble lenge kalt Prestvadet både i dagligtale og i prestens bok. Her var det et ypperlig vadested. Det sies at ved lav vannstand kan man se rester av stolper i elvebotn. Disse stolpene skulle markere hvor det var grunnest og best å vasse. I slutten av 1600-tallet fikk sognepresten ved Hoff prestegård, Knud Sevaldsen Bang, flyttet seteren til Hoff prestegård fra Presteseter (sykehuset på Reinsvoll) til nåværende Sætra ved Hågår. Tidlig på forsommeren kom den digre bølingen fra prestegården i Ø-Toten og vasset over i elveoset. De fortsatte så videre over Strømstad og Hågår ned til Sætra. Krøtter fra gården Hermanrud ved Kapp brukte også vadestedet til og fra Hermanrudsætra. Denne sætra kan en se tufter av nord for Skjellbreia.

Vadet har nok også vært et kvilested på ferdselsveien over til Land.

Ungene som gikk for presten fra vestsida av Einafjorden måtte også over Vadet på den lange lesarvegen til Ås kirke (eller Kolbu??).